5. august 2020: Ubuden gjest

Følgende tildragelse skjedde i Ærøskøbing, trolig en av Danmarks aller vakreste byer. Den ligger på nordkysten av øya Ærø og hadde ikke mer enn 939 innbyggere ved forrige folketelling. Byen er først og fremst kjent for sitt maleriske uttrykk og sine mange fantastiske og fargerike inngangsdører.

Hit kom jeg en varm sommerdag med ferje for å bo et par dager på det pensjonatet jeg alltid bor på når jeg er i Ærøskøbing. Vertskapet skulle avsted på et familearrangement og vi hadde avtalt at jeg bare skulle gå inn bakdøren og lage meg en brødskive på kjøkkenet til lunsj. Folk på Ærø er nemlig svært hyggelige av seg, ja, det gjelder vel ofte folk som bor på øyer, uansett hvilket land det dreier seg om. Les hele innlegget...

8. juli 2020: En brunsnegle kommer sjelden alene

Jeg var ute med det yngste barnebarnet en dag. Vi befant oss på en gangvei, og jeg trodde det var trygt å la toåringen tasse for egen maskin – men der tok jeg feil. Det skjønte jeg da en horde kom kjørende i rasende fart mot oss på elektriske sparkesykler. Jeg grep fatt i barnebarnet og tenkte at det bare er flaks om dette går bra. De og sneiet oss, snart på den ene siden og snart på den andre. Etter det har jeg sluttet å bruke gangveier når vi skal noen steder. Det er for farlig. Jeg kjører bil i stedet. Les hele innlegget...

24. juni 2020: Men kan de ikke spise kaker?

Gjennom vinteren fôrer jeg småfuglene og har etter hvert blitt ganske proff i faget. Det er ikke bare å slenge til dem noen brødsmuler, hvis du trodde det.

Fuglene får mat av meg og til gjengjeld får jeg lov til å fotografere dem.
Noen, sånn som denne gråtrosten, viser seg fra sin beste side og poserer villig.

Fugler, selv om de er aldri så små, er noen kresne typer. Dette erfarte jeg allerede da jeg skulle mate gråspurvene til min bestemor, hun hadde en hel flokk av dem boende i hekken ved inngangen. Bare hun viste seg på trappen, kom de flyende ut og ventet spent på serveringen. Det var aldri brød. Aldri. Det eneste de kunne gå med på å spise, var kaker. Og ikke hvilke som helst kaker. Kjeks snudde de seg i forakt fra. Julekaker kunne gå, men bare hvis de var bakt med smør. Sukkerbrød var alltid en slager, helst uten krem, men gjerne med jordbærfyll. Bortskjemte var de, og det var naturligvis min bestemors skyld. Les hele innlegget...

10. juni 2020: Kortreiste severdigheter

Jeg kom til å overhøre en høylytt samtale mellom to damer på t-banen. De var oppgitt over koronasituasjonen og over at de ikke fikk reist så mye som de pleide og gjerne ville. «Herregud,» sa den ene av dem, «nå er det snart et halvt år siden jeg har spilt golf i Spania, og før spilte jeg der minst én gang i måneden.»

Jeg begynte umiddelbart å tenke. Først tenkte jeg at det kan da umulig være noen katastrofe om hun ikke får spille golf i Spania, for det vrimler jo av golfbaner i Norge? Vi er det landet i verden med flest golfbaner per capita, så hva er problemet? Deretter tenkte jeg at hvis den eneste grunnen for å dra til Spania er for å spille golf, så hvorfor dra i det hele tatt? Jeg mener, hvis du bekoster reise og opphold, hvorfor bare oppsøke en stakkars golfbane? Det må da være mye annet å oppleve? Var hun ikke nysgjerrig nok? Manglet hun fantasi? Og så lurte jeg på om månedlige turer til Spania for å spille golf i det hele tatt er miljømessig forsvarlig, men lot tanken ligge. Jeg visste svaret. Les hele innlegget...

27. mai 2020: Ingenting er hva det ser ut til

Jeg skal ikke stikke under stol at jeg forsyner meg med et wienerbrød eller to hver gang jeg spiser hotellfrokost i Danmark, for hvis man er man i Danmark, så gjør man som danskene. Danske wienerbrød er ikke like store som våre, det går sikkert tre danske wienerbrød på ett norsk, derfor kan man spise et dansk wienerbrød med litt bedre samvittighet.

I Wien derimot, kalles wienerbrød absolutt ikke wienerbrød, men Golatschen eller Kopenhagener Plunder. Der i byen mener de at wienerbrødet har sitt opphav i Tyrkia, mens de heter Danish på engelsk. Og for å gjøre forvirringen total kalles wienerbrød facturas i spansktalende land, uten at jeg kan forklare hvordan fakturaer henger sammen med bakverket. Googler du facturas, får du opp bilder av både fakturaer og wienerbrød, og som selvstendig næringsdrivende vet jeg at å fakturere er den eneste, sanne glede. Uansett hvordan du snur og vender på det, så er wienerbrød alt annet enn et brød. Belgierne kaller for øvrig wienerbrød for koffiekoek mens franskmenn holder seg til viennoiserie danoise. Og siden vi likevel er i Wien, kan jeg fortelle at wienerpølser der heter Frankfurter fordi den visstnok ble funnet opp av en slakter i Frankfurt am Main i Tyskland. Han skal i følge sagnet senere ha flyttet til Wien, og der er vel slik ordet wienerpølse har oppstått. Men i Wien var Frankfurter mer eksotisk og salgbart enn Wiener. Les hele innlegget...