En oversikt over historisk industriproduksjon på Breivollen (1)

Breivoll var opprinnelig en gård i den sørvestre delen av Groruddalen, men forbindes i dag mest med de store næringsområdene på Alnabru, ikke minst de store varehusene på Alnasenteret. Breivollområdet er i ferd med å begynne på sin fjerde transformasjon. Først fra landbruk til ulike produksjonsbedrifter, så fra produksjon til detaljhandel og tjenesteytende næringer og i disse dager fra detaljhandel og tjenesteytende næringer til den produktive boligbyen. Nærhet mellom boliger, et mangfold av arbeidsplasser og tjenestetilbud som skaper en levende by der folk vil gå og sykle mer. Kort sagt; 10-minuttersbyen. I påvente av den fjerde transformasjon, her er en oversikt over noen av de produksjonsbedriftene som har ligget på Breivollen. Les hele innlegget...

1. desember 2021: Helaften på byen

En helaften på byen kan være så mangt, men den er uansett ikke hva den var. I dag har det blitt så mange fjonge steder som trekker manerene i tvil, og det har blitt så mye bestikk at du knapt aner hva du skal begynne med.

Utelivet i dag skiller seg i utgangspunktet betydelig fra utelivet i 1972, i hvert fall hvis vi holder pandemien utenfor. Det var ikke mange steder innenfor økonomisk rekkevidde for ungdom, men Kaffistova og Christianias Gjæstgiveri var et par av dem. TK og Fritzners Grill Room var restauranter vi knapt hadde hørt om, langt mindre hadde råd til. Jeg spiste riktignok middag på Blom da jeg dimmet fra Flyvåpenet, det var så dyrt at jeg måtte bruke alle dimmepengene for å markere at Kongen endelig kunne få tilbake klærne sine. Det var likevel ingen krise, for jeg hadde fast jobb å gå til. Les hele innlegget...

17. november 2021: Det er alltid en strek i strømregninga

Her om dagen fikk jeg en e-post fra en person som kalte seg «Elvia». Rent instinktivt gjorde jeg meg klar til å trykke på knappen for søppelpost, for jeg kjenner ingen som heter Elvia. Jeg tenkte at dette måtte være en russisk prostituert, men akkurat idet jeg skulle slette e-posten, begynte jeg å lese hva Elvia ville.

Elvia holdt seg til en smiskende tone, og når noen snakker smiskende til meg, vet jeg at det er fordi de vil oppnå noe. Et eller annet, som de ikke egentlig vil si, men som de håper at jeg forstår av meg selv bare de har smisket nok. Elvia presenterte seg som «den som har ansvaret for strømnettet som fører strøm hjem til meg», så et dårligere navn enn Elvia skal det godt gjøres å komme opp med. «Oslo og Viken strømnett» er et navn jeg i det minste kan forstå, men så er det dette markeringsbehovet til lederne i næringslivet, da. Les hele innlegget...

3. november 2021: Farvel til halloween

Det ringte på døra, og ettersom jeg hadde merket porten «halloweenfri sone» regnet jeg med at det kunne være en nabo eller bekjent som kom på besøk. Det var det ikke. Utenfor sto en gutt med framrakt hånd og kommanderte «Få godteri!» Siden han verken kunne lese eller hadde kledd seg ut, fikk han naturligvis ikke noe som helst av meg, annet enn en kjapp opplæring i prinsippet om forholdet mellom innsats og belønning. Gidder du ikke engang ta bryet med å kle deg ut, får du heller ikke godteri. Les hele innlegget...

20. oktober 2021: Skutt blir den …

I 1975 gikk noen markatravere opp den blåmerkete stien på østsiden av Lutvann. Plutselig begynte kulene å suse rundt ørene på dem, og til alt hell kom de seg i sikkerhet, uskadd. Hva var det som skjedde? En triggerhappy psykiatrisk pasient? Neida, skuddene kom fra en skytebane som lå mellom Hellerudtoppen og Lutvann. Du finner rester av den fortsatt. Banen hadde vært i bruk av Østmarka HV-område siden 1947 men åsen bak anvisergraven var for lav. Skuddene gikk over åsen, over Lutvann og slo ned i den blåmerkete stien. Det var forholdsvis enkelt allerede den gangen å konkludere med at en skytebane har lite i et befolket skogsområde å gjøre, og etter den famøse skandalen ble banen naturlig nok nedlagt. Les hele innlegget...

6. oktober 2021: Rystet, ikke rørt

Nå som James Bond har vendt tilbake til kinosalene, må det være tillatt å si at alt lyder så mye bedre, bare det er på engelsk. «Shaken, not stirred» er et uttrykk vi er godt kjent med, men som klinger betydelig dårligere på norsk. «Rystet, ikke rørt,» liksom? Akkurat som «Mitt navn er Bond, James Bond» klinger dårligere enn den engelske originalen. Eller, kanskje var den ekte originalen egentlig var «My name is Templar, Simon Templar», for Roger Moore debuterte som Helgenen i 1962, samme år som Sean Connery gjorde en moderat innsats i Dr. No. Roger Moore ble senere agent 007, så opprinnelsen til formuleringen kan meget vel ha kommet fra ham, for alt vi vet. Les hele innlegget...