1. februar 2023: Hus trenger folk!

Hus trenger folk, ellers går de i stykker. Vann og avløp kan påvirkes hvis huset ikke blir brukt. Avløpsledningen kan slå seg, og forårsake kloakklekkasje. Tørre vannlåser sprer kloakklukt som det kan ta mange år å kvitte seg med. Muggsoppene kan blomstre opp. Edderkoppene er de første som flytter inn og tar over rommene. Rotter tar seg inn og bygger flotte reder der de kan formere seg. Hagen gror igjen. En vannlekkasje kan bløtlegge en hel etasje og kortslutte det elektriske anlegget og du oppdager at lyset i tunnelen er regningen på totalrehabiliteringen som kommer deg i møte. Dessuten er det større sjanse for hærverk når en eiendom ikke brukes. Over tid blir det lagt merke til, både på grunn av mørke vinduer og overgrodd hage. Skulle noe skje, er det lite sannsynlig at noen legger merke til det. Terskelen for å ta seg inn blir derfor lavere, og før noen vet ordet av det, begynner det kanskje å brenne. Les hele innlegget...

18. januar 2023: Det er klart vi skal ha beboerparkering!

Hvert sted beboerparkering blir innført, bryter diskusjonene ut. Noen vil ha det, andre vil ikke ha det. Noen hater biler, andre elsker dem. Ikke minst reagerer mange på at gjøkungen Oslo kommune aldri blir mett, men må stadig ha mer penger. Det er ikke vanskelig å være enig i denne undringen. Vann- og avløpsavgiften skal økes med 17 % hvert år de neste fire årene. Moms kommer på toppen. Søppeltømming øker med 12 % i år. Flere må betale eiendomsskatt. Flere må betale mer eiendomsskatt. I tillegg har strømmen blitt bloddyr, og kommunen eier Hafslund som håver inn hundrevis av millioner på strøm mens innbyggerne flås levende, bompengene galopperer av sted, matprisene fyker i været med rakettfart samme hva dagligvarebransjen hevder, renteøkningene har stått i kø og ingenting tyder på at det stopper med det første. Å toppe dette med avgift for beboerparkering er ikke akkurat et vinnende sjakktrekk. Mer og mer av pengene våre går til å mate kommunen og de utallige budsjettoverskridelsene. Les hele innlegget...

4. januar 2023: Postmafiaen – organisert kriminalitet?

I forbindelse med boka «Skihopping i Danmark» var jeg i kontakt med en rekke hyggelige dansker som bidro på ulike måter. Noen skaffet meg bilder, noen skaffet kontakter og noen inviterte til gratis overnatting – og alle disse ville jeg takke ved å sende dem et eksemplar av den ferdige boka. Det burde være ganske enkelt, ikke sant? Pakke en bok i en boblekonvolutt, frankere, deklarere som gave og sende av gårde? Å nei, da.

Oppgaven til Posten er såre enkel: Frakte en pakke fra A til B til en på forhånd avtalt pris. Av ulike årsaker sendte jeg pakkene fra tre forskjellige postkontor, hvor noen skulle ha 70 kroner for jobben, mens andre skulle ha 168 kroner – en forskjell på 240 %. En av sendingene som Posten selv frankerte, ble i etterkant registrert for å ha manglende porto. Dermed fikk jeg en ekstraregning på 60 kroner for porto, 61 kroner i fakturagebyr og 12 kroner i «tillegg», til sammen 133 kroner. Er du kjapp i hoderegning, vil du finne ut at riktig porto i dette tilfelle skulle være 130 kroner, og altså ikke 70 eller 168. En tredje portosats der, altså. Og de 12 kronene «tillegg» kunne Posten ikke forklare hva var, så da kan det kanskje best beskrives som svindel? Går det, så går det, liksom? De hadde målt boblekonvolutten til å være nesten én centimeter tykkere enn jeg, og det er jo fryktelig enkelt bare å presse inn sidene, så får du den til å bli så tykk du bare vil. Posten kunne heller ikke svare på spørsmål om hvordan de måler boblekonvolutter, så det forblir en uløst gåte. Jeg måtte krangle en stund, men traff heldigvis en hyggelig dame som innså det meningsløse i å pålegge straffeporto for en sending Posten selv hadde underfrankert. Hvis den var underfrankert, da. Det er også en uløst gåte. Les hele innlegget...

14. desember 2022: Raggsokker til kanarifuglen?

Vi har mer eller mindre sluttet å gi hverandre julegaver i familien. Det vil si, de minste barna får, men vi voksne klarer oss fint uten. Saken er jo den at vi har det vi trenger og at vi det vi måtte trenge, kjøper vi når vi trenger det og venter ikke til jul. Og skulle noen forsøke å kjøpe noe til oss, ville det bli meningsløse ting som raggsokker til kanarifuglen.

Derfor velger vi heller et godt formål som vi gir et beløp til, og i fjor var det Kattehuset som fikk vår støtte. En gang katteelsker, alltid katteelsker. I år blir det Unicefs hjelpeaksjon for ukrainske barn som får pengene, og gudene skal vite at det vil komme godt med, slik de russiske krigsforbryterne bomber sivile mål og uskyldige mennesker. 7,5 millioner liv står i fare og situasjonen for ukrainske barn blir verre for hver dag. Barn blir drept, såret og traumatisert. Da må vi kunne fire på luksusen hjemme, selv om strømselskapene gjør sitt beste for å ødelegge julestemningen. Likevel, det er noen som har det verre enn oss, og det kan vi i hvert fall huske i jula. Les hele innlegget...

30. november 2022: Det blir aldri lokk over E6

15. november sto lederen for bydelsutvalget i Alna Mari Morken fram i avisen og fortalte at kravet om lokk over E6 skal løftes opp og fram i folks bevissthet. Hun la fram et privat forslag på BU-møtet som lød: «Lokk over E6 på Furuset vil være et enormt løft for området. Lokket på Furuset har vært etterspurt og planlagt i mer enn 50 år. Lokksaken har skapt et stort engasjement i lokalmiljøet gjennom mange år. Lokket vil være viktig for trivsel, helse, miljø og betydelig forbedret byutvikling i denne delen av Oslo.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Jeg må med beklagelse likevel påstå at jeg tviler på at lokket noensinne kommer til å bli realisert, men det er ikke Mari Morkens skyld. Det er det politisk systemetsskyld. Les hele innlegget...