Ikke for å skryte, men jeg har skrevet en temmelig presis og interessant roman om byråkratiet. Den heter «.dep» og i et av kapitlene røper jeg hvordan byråkratiet vokser og eser ut: En byråkrat som har for mye å gjøre, har i prinsippet tre valg: Enten slutte i arbeidet, dele arbeidet med en annen byråkrat eller kreve minst én nyansatt under seg i hierarkiet. Byråkraten vil alltid velge det siste alternativet. En av grunnene til at de får for mye å gjøre, er at ingen vil ta beslutninger, men heller forsikre seg om at de ikke kan anklages for å ha gjort noe galt – det som på amerikansk kalles CYA-strategi. Cover Your Ass. Dette kan du oppleve i levende live i bydel Grorud.
13. mai 2026:
Kunstig intelligens kan ikke måle seg med naturlig dumhet
Bevar Oslo skolemuseum!
Sist høst bestemte Byrådet seg for å nedlegge Oslo skolemuseum, uten å utrede saken eller lytte til noen av motargumentene. Det kunne virke som om Byrådet i et anfall av delirium tenkte at et liten million kroner herfra skulle redde kommunens budsjett på 105 milliarder, akkurat som om dette vesle museet på noen som helst måte kunne rokke båten.
Etter at russerne startet sin tjuende krig på hundre år, denne gangen mot Ukraina, har Norge tjent uforskammet mye penger. Pengene fosser inn så fort og i så store mengder at det er et under at vi i det hele tatt klarer å telle dem. Ja, jeg vil si at vi har fått urovekkende god råd, for i år er statens samlede inntekter anslått til å lande på 2270 milliarder kroner, hvilket vil gi oss et overskudd på 69 milliarder. Men feirer vi at det går godt av den grunn? Innvilger vi oss et lite stykke bløtkake, en pølse i lompe eller litt enkel hornmusikk fra et lite skolekorps? Nei, det gjør vi ikke. Absolutt ikke. Det ville jo vært fullstendig uansvarlig av oss.
29. april 2026:
Kransekake – der har du en vits.
15. april 2026: Sondre er tilbake!
For oss med sans for småfugler er våren en herlig tid, når trekkfuglene kommer tilbake og hagen fylles av sang og solsikkefrøene får bein å gå på. Jeg har mange slags fugler i tuntreet, og alle har navn. Jeg har en stillits som heter Polli fordi hun ligner en papegøye, og en spettmeis som er sjefete og derfor har fått navnet Volli. Disse er her hele året, så for min del er det størst spenning knyttet til om linerlen Sondre kommer tilbake, for linerlene er symbolet på at våren er kommet. Sondre har leilighet under en av taksteinene på garasjen min, i et hjørne som ikke er altfor utsatt for sol. Det kan jo fort bli varmt oppunder der. Og så er vi plutselig nødt til å gjøre et hopp tilbake til den historiske månelandingen 20. juli 1969 for å få en forståelse av reisen hans.
15. april 2026:
Hvis vi kan overtale Trump til å bygge mange nok triumfbuer i Groruddalen, kan vi få E6 i tunnel!
1. april 2026: Det perfekte drap
Påsken er i gang, og en tradisjon som er minst like stor som påskeharen og påskeeggene, er påskekrimmen. Uten krim, ingen påske. Så enkelt er det. Men sånn har det ikke alltid vært. Det hele begynte i 1922.
I 1922 gikk to studenter og fattige hybelboere omkring i Kristiania (Oslonavnet kom i bruk 1. januar 1925) og lurte på hvordan de kunne få penger til en øl og neste husleie, slik studenter gjerne har for vane. En av disse het Nordahl Grieg, som nylig hadde fått utgitt diktsamlingen «Rundt Kap det Gode Haab» som ikke solgte stort. Diktsamlinger gjør gjerne ikke det. Nils Lie, kameraten hans, var like desperat, og var like mye på let etter noe som kunne sikre dem inntekt til de tidligere nevnte formål. Kanskje de skulle rane en bank? Eller en gullsmed? Hvem av dem som kom opp med ideen om å koke sammen en kriminalroman vet jeg ikke, men vi kan gi dem æren i fellesskap.
1. april 2026:
Nå er det påske. Det betyr at jula omsider er slutt.
18. mars 2026: Sett deg på taket og la kråka ta deg!
Noen i familien påstår at jeg samler på alt, men det er ikke riktig. Jeg samler på mye, det er så, men ikke alt. Jeg har egne plastkasser for ulike ting, for eksempel har jeg en kasse med ting og tang fra de olympiske vinterlekene på Lillehammer; forskjellige OL-produkter og ikke minst; dagsavisene fra jubelfesten. De blir artigere å lese for hvert år. Jeg har også en plastkasse med saker og ting fra årene på barneskolen, ungdomsskolen og gymnaset, og nede i en av disse fant jeg minneboka fra barneskolen, da vi var ti-tolv år gamle. Minnebøker er sånt som får deg til å skjønne at tiden går, men det var først da jeg oppdaget mesteparten av mine barndoms gjenstander på Folkemuseet på Bygdøy, det ble klart at tiden bare går fortere og fortere.
18. mars 2026:
Folk krever at det blir gjort noe med norsk dominans i langrenn, men hvorfor klager ingen over japansk dominans i sumobryting?