Overskriften på denne Onsdagspihlsen kunne like gjerne vært «Gull og grønne skoger» eller «Store ord og fett flesk», men ettersom jeg ikke var overbevist om at det ville få en politiker til å lese resten av denne Onsdagspihlsen, ble den som den ble. Politikere bør lese flere dystopier.
En dystopi er et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn, en skildring der de destruktive kreftene har fått overtaket, for eksempel i form av diktatur, kriminalitet eller miljøkatastrofe. Hensikten er nettopp å advare mot en mulig samfunnsutvikling og å kritisere trekkene ved det eksisterende samfunnet. Formålet med en dystopi er å vise hvordan det kan gå, hvis en gitt utvikling ikke stoppes i tide.Les hele innlegget...
Jeg har vært fasinert av amerikanske presidenter siden jeg hørte John F. Kennedys tale til Kongressens kamre 25. mai 1961. Jeg var drøyt seks år gammel og kunne bare enkelte ord på engelsk, men nyhetssendingene i radioen forklarte hva Kennedy hadde sagt. «Jeg mener denne nasjonen bør forplikte seg til – før tiåret er omme – å landsette et menneske på Månen og returnere det trygt til Jorden.»
Sånt gjorde inntrykk på en sjuåring som ukentlig slukte historiene til Carl Barks, og særlig de der Donald og Onkel Skrue av ulike årsaker dro på måneferder eller enda lenger ut i solsystemet. «Himmeløya» var en av favorittfortellingene, der den ellers så hardbarkede kapitalisten myknet opp og reddet en hel befolkning fra et traurig liv på en karrig astroide der måkeegg var eneste mat og over til en nærliggende oase. Det er først de siste par tiårene vi har fått demonstrert at kapitalister ikke er slik, og særlig ikke når de samtidig er amerikanske presidenter.Les hele innlegget...
Det er mulig noen nede i rådhuset får kaffen i halsen ved denne overskriften, men det får stå sin prøve. Påstanden har sin bakgrunn fra 1800-tallet, da de fleste bygårder var utstyrt med utedo i bakgården og Renholdsverket ble opprettet for å rydde opp. De skulle blande menneskemøkk med torvstrø for å lage gjødsel til landbruket, solgt som «pudrett.»
Jeg fikk litt hjelp fra KI til å legge inn lastebiler på Trondheimsveien, slik at du kan få et inntrykk av framtiden.
For å bli kvitt avfallet, kjøpte kommunen gårdene Østre og Vestre Sørum på Lillestrøm i 1898. Oslo ville ikke ha dritten på egen grunn, og det hjalp ikke at Helserådet i Skedsmo sa nei. Tusenvis av tonn med nye «forsyninger» rullet med tog forbi Åråsen og inn på et sidespor som førte til pudrettanlegget. Etter hvert som flere fikk vannklosett i Oslo, sank behovet og Oslo solgte eiendommen til Lillestrøm i 1947, men med retten til fortsatt å tømme møkka si der. På 1960-tallet hadde bøndene fått bedre alternativer og i 1964 tok det omsider slutt. Så kan vi lure på hvor mye av dette som rant ut i Øyeren, for eksempel ved store nedbørsmengder, og videre med Glomma ut i Oslofjorden hvor det bidro til algevekst og forurensing?Les hele innlegget...
Jeg vet ikke om du har lagt merke til det, men tiden går. Det ene året er det 2020, og plutselig har det blitt 2026. Sånn helt uten videre, liksom. I 2020 flyttet barnehagen ut av Teisen gård, og i de seks årene som har gått siden den gang, har gården stått til forfall. De eneste som bryr seg om den, er innbyggerne på Teisen, mens de som bestemmer, eier gården og har pengene, ser ut til å gi blaffen.
Bydel Alna hadde ingen planer etter at barna pakket sekkene sine og gikk, og nå som det blir bydelsreform er det mange brikker som skal på plass og mange stillinger som skal byttes om på og folk som hadde ansvar skal ikke ha det lenger og de som ikke hadde ansvar vil kanskje få det, uten at de vet hva de skal gjøre med ansvaret, så det kommer til å gå minst fire år før noen i de nye bydelene skjønner noe av de nye bydelene.Les hele innlegget...
Byrådet har sendt tre navnealternativer for hver av Oslos åtte nye bydeler på høring, med frist for svar 23. august 2026. Vel, her kommer min mening. Byrådet er langt ute på jordet og skjønner åpenbart ikke hva de driver med. Det er ikke sånn at den Gud gir et embete, gir han også forstand. Det er gammel overtro.
Problemet med Byrådets tilnærming er grunnleggende, det innbiller seg at folk bryr seg. Det gjør de naturligvis ikke, det var bare 893 selvrekrutterte personer av byens befolkning på 728 714 som gadd å sende inn navneforslag. Det er én promille, og som sådan en tydelig mistillit til Byrådet. 99,9 prosent av innbyggerne bryr seg ikke. Faktum er at engasjement er omvendt proporsjonalt med avstand, hvilket betyr at når vi nå skal få enda færre bydeler, blir veien opp enda lenger, hvilket igjen betyr at enda færre innbyggere vil gidde å bry seg, fordi det ikke nytter å måke seg vei gjennom byråkratiet. Vi skal ikke se bort fra at dette er den egentlige hensikten med bydelsreformen, så hva de til syvende og sist kommer til å kalle dem, vil være uten betydning. Jeg har i tidligere Onsdagspihlser skrevet at forskjellen ikke lenger står mellom høyre- og venstresiden, men mellom topp og bunn i samfunnet. Vi har jo tidligere fått servert forslag om å kalle Byrådet for «Byregjeringen», og de som måtte lure på hva folk flest syntes om den ideen, kan jo søke opp ordet.Les hele innlegget...
