14. november 2018: Du skal være bra frisk for å være syk

I forrige Onsdagspihls tillot jeg meg å påpeke Renovasjonsetatens manglende interesse for kundene sine, og denne gangen skal det gå ut over Aker Sykehus. Det vil si, det skal ikke gå ut over de ansatte, for dem er det all grunn til å være fornøyd med. Jeg har selv vært pasient på Aker og ble så fornøyd med oppholdet at jeg like gjerne skrev en bok med utgangspunkt i nettopp de dagene.

Boken fikk tittelen «Mannen som ikke ville hjem» og handler om en mann som blir lagt inn på sykehus etter en trafikkulykke. På ortopedisk avdeling får han det så bra at han vil bli værende, noe som ikke akkurat er i tråd med vanlig praksis, for å si det sånn. Derfor utsetter han seg for ulike hendelser som gjør at han likevel ikke kan sendes hjem, og til alt overmål oppdager han et lite samfunn som mystisk nok lever i den dypeste hemmelighet på et av loftene. Boken ble som første norske roman noen sinne presentert på filmfestivalen i Berlin. Den er allerede utgitt på tsjekkisk og tysk og er på vei ut til lesere i Finland og Danmark. Så nei, sykepleierne og alle de andre ansatte skal ikke få annet enn panegyriske hyllester fra min hånd.

Les hele innlegget...

31. oktober 2018: Når Vinmonopolet er mer kundevennlig enn Renovasjonsetaten

En morgen ble jeg vitne til noe rart, noe jeg ikke ville trodd hvis jeg ikke hadde sett det med mine egne øyne. Renovasjonsetaten stoppet utenfor en av naboene på sin ukentlige henterunde, men i stedet for å ta med seg avfallet, kildesorterte de på stedet. Og det de ikke ville ha med seg, lot de ligge igjen på bakken.

Jeg skjønte umiddelbart at jeg tok feil da jeg trodde at Renovasjonsetaten hadde ansvaret for avfallshåndteringen i Oslo og at de skal ta hånd om det avfallet husstandene produserer hjemme, ta det med seg og sørge for at det blir til biogass og biogjødsel, nye plastprodukter og miljøvennlig energi. Nei, det var ganske opplagt at det i toppen av denne behovspyramiden står klart og tydelig at byens innbyggere er til for Renovasjonsetaten og ikke omvendt. Og at det meste er ved det samme som det var for femti år siden.

Les hele innlegget...

17. oktober 2018: Dronning Elizabeth 2. og jeg

I dag er det for mye av alt. For mye reklame. For mye spam. For mange tannkremer. For mange realityserier. Men mest av alt er det for mange biler. Reklame er lett å bli kvitt og fjernsynet trenger vi ikke skru på, men bilene står nå en gang der, det være seg i kø, i sykkelfelt eller på fortau. For oss som vokste opp på den tiden bilrasjoneringen ble opphevet, er det på en måte underlig å oppleve at bilen har blitt like uønsket som den en gang var velkommen.

Her er jeg sammen med Blondie, en Welch Corgi Cardigan.

På sekstitallet sto Corgi Toys-biler alltid øverst på ønskelisten, og av de jeg husker at jeg hadde i lekekassen var en James Bond-versjon av Aston Martin DB5, en Cadillac Superior ambulanse med blålys, en Mercedes 600 Pullman med vindusviskere som virket og en Mini Cooper-S i Rallye Monte Carlo-utgave. Corgi Toys-bilene var mer forseggjort enn konkurrenten Dinky Toys, og hadde blant annet plast i vinduene, der dinkybilene var uten.

Les hele innlegget...

17. oktober 2018:

Andreas Slettholm i Aftenposten skriver at byrådet er tilhengere av kapasitetsøkning på vei, så lenge det er østkantfolk, i stedet for bæringer, som nyter godt av den. Han mener Manglerudtunnelen, men har ikke forstått at den er et miljøprosjekt. For godt miljø er han tilhenger av, så lenge det er bæringer, i stedet for østkantfolk, som nyter godt av det.

3. oktober 2018: Legg ned 76-bussen!

«Legge ned 76-bussen hos oss?» sa Michele, lederen i Fjellhus hageby vel, vantro da jeg snakket med ham over hagegjerdet. «Har du fått deg en pils for mye? Nå som vi har kjempet som løver i to år for å få bussen tilbake, så vil du legge den ned? Har du blitt sprø? Det kommer til å bli skuddpremie på deg!»

Foto: EasyMiile

Jeg må medgi at tanken umiddelbart virker søkt, men den har sine grunner. Det var ikke akkurat en suksess da Ruter la ned bussen gjennom Fjellhus, Teisen og Ulven, og det hjalp ikke at de gjorde det den 1. april. I begynnelsen trodde de fleste av oss at det var en dårlig aprilspøk, men det viste seg å være ramme alvor. Lederen i velforeningen hadde helt rett da han sa at vi kjempet som løver for å få bussen tilbake. Det resulterte i et utall møter med beslutningstakere og -påvirkere, en underskriftskampanje som på tolv minutter samlet over ett tusen underskrifter og at Fjellhus hageby vel arrangerte en «buss-for-buss-aksjon» der en av Ruters egne busser (!) ble leid inn for å kjøre folk gratis til skole, t-bane og kjøpesenter. Saken fikk stor medieomtale, men Ruter lot seg ikke rikke.

Les hele innlegget...

19. september 2018: Hva sier reven?

De av dere som har fulgt Onsdagspihlsen siden begynnelsen for fem år siden har fått med dere noen kronikker om mitt forhold til katter, og noen om mitt forhold til fuglene i plommetreet. I dag skal det handle om dyrenes språk. Om kattespråk. Om hønsespråk og om froskespråk. Reven har fått plass i overskriften fordi den gjør deg mer nysgjerrig på teksten enn om det hadde stått «grisen.» Derfor er det bilde av en gris, for hva kan den ha med reven å gjøre? La meg begynne med frosken.

Les hele innlegget...