10. august 2022: På tide med juleforberedelser!

Det er faktisk på tide å tenke på juleforberedelsene. Jeg vet at det kan høres tidlig ut, men det er ingen grunn til å vente. For hvis julekvelden kommer på deg som den kom på den berømte kjerringa, ligger du ille an. Da havner du fort i den sorte strømregningsgryta.

Vi tenker jo gjerne på jul med glede, en høytidelig anledning til å samles med familien, spise god mat, åpne pakker, senke skuldrene, lade batteriene og i det hele tatt. I min familie pleier vi å spise noe som heter langkål, en rett som kommer fra familiens opphavssted i Lena på Toten. Vi har spist langkål hver julaften så lenge jeg kan huske. Jeg for min del trenger ikke stort annet til julemiddag, bortsett fra sylteagurker og et lite glass romtemperert akevitt. Andre har andre tradisjoner, noen spiser lutefisk, noen spiser torsk, mange spiser ribbe og enkelte foretrekker visstnok pizza. Les hele innlegget...

Skreppa 11: Hvem var Karl Staaff?

Alle på Teisen og Ulven har hørt om Karl Staaffs vei, en blindvei vestover fra Ulvenveien, som inneholder Ulven borettslag, Helsfyr borettslag og Gullhaug borettslag. Men hvem var egentlig Karl Staaff? For han kunne ikke ha vært en hvem-som-helst siden han fikk en vei oppkalt etter seg i den norske hovedstaden i 1955?

Karl Staaffs formative år

Karl Albert Staaff ble født 21. januar 1860 i Stockholm som det tredje av i alt fem barn i en familie preget av prester og fremfor alt, jurister. Oppvekstmiljøet var ganske sikkert trygt og intellektuelt stimulerende, og ikke overraskende vendte den unge Karl seg til norsk, svensk og klassisk litteratur. Hans interesse for sport og friluftsliv var tilsvarende dårlig, noe som med årene kom til å påvirke helsen hans. Les hele innlegget...

Skreppa 10: Teisen Vest borettslags ukjente fortid

Teisen Vest borettslag er mest av alt kjent for den lange, buede blokka som ligger langs Ring 3 og som kalles «Bananblokka» på folkemunne. Egentlig burde den kanskje ha vært malt knall gul for å ta ideen helt ut – det ville satt borettslaget på kartet, om ikke annet.

Teisen Vest borettslag ble stiftet i 1954

Hele borettslaget ligger i Agmund Bolts vei, oppkalt i 1954 etter Agmund Bergtorsson Bolt som var riksråd og høvedsmann på Akershus festning og en av de første innehaverne av Teisen gård og hans brorsønn, bondehøvdingen Agmund Sigurdsson Bolt som ledet oppstanden mot Erik av Pommern 1436 og stod i spissen for en bondehær som inntok bispegården i Oslo. Mer om dem ved en annen anledning, men det var jo praktisk av kommunen å oppkalle én vei etter to personer. To for prisen av én. Les hele innlegget...

6. juli 2022: Si det med skilt!

Jeg har hatt skiltdilla siden jeg tok mitt første foto av et skilt for over førti år siden. «Sinoberveien stengt mellom Hadeland» var sikkert et opplagt budskap for noen, men ikke for meg. Stengt mellom Hadeland og hvor da?

Skilt er et et sosiologisk studium der du kommer tettere inn på den norske folkesjela. Et godt skilt er som en novelle, det gjemmer en dypere fortelling. Slike skilt er kommet opp fordi noen har hatt et opplevd problem, diskutert løsninger og deretter bestilt, finansiert og montert det. Et skilt er et resultat av en serie bevisste handlinger. Les hele innlegget...

22. juni 2022: Legg en planetsti langs Alna!

I disse dager feirer Alnaelvas venner 20-årsjubileum, og det er imponerende at de ha klart å holde trøkket oppe over så lang tid. Alnaelva er smilerynken i Groruddalen og fortjener all oppmerksomheten den kan få, og bør være en katalysator for videre utvikling av dalen langs elva på samme måte som Akerselva fungerte som en katalysator.

Derfor tillater jeg meg å legge fram et forslag som kan være tennpluggen i denne katalysatoren, nemlig en planetsti som begynner ved Alnaelvas utløp i middelalderbyen omtrent og som går like opp til Alnsjøen. Ja, det trenger ikke være en sti, altså. Den kan godt være en turvei. Det er en strekning på 22,050 kilometer har jeg regnet ut, og da blir planeten Neptun liggende i Bjørvika og Sola lyser opp demningen ved Alnsjøen. Hele poenget er at planetene skal legges i forholdsmessige avstander langs dette strekket, med en kule som markerer hver enkelt planet. Også disse må være i forhold til hverandre og avstandene, slik at den som går Planetstien får en følelse av hvor enormt universet er, selv om solsystemet bare er en liten fjert i den store sammenhengen. Les hele innlegget...

Skreppa 9: Timms reperbane

I Norge er det bare en håndfull igangværende bedrifter som kan føre sin historie tilbake til attenhundretallet, og selv i europeisk sammenheng er en alder på over 200 år noe spesielt. Timms reperbane er en slik bedrift; den ble grunnlagt i Christiania i 1772 for å forsyne norske redere med tauverk. Repslageryrket har alltid vært nært knyttet til skipsfarten. Godt tauverk var en forutsetning for at menneskene kunne begi seg ut på de store havstrekningene. Hemmeligheten ved å spinne tau av hamp var kjent av de gamle kulturfolkene i oldtiden; både kinesere og fønikere behersket kunsten. Hamp er en ettårig plante som stammer fra Asia, men i senmiddelalderen begynte dyrkingen også i Europa. Gjennombruddet for hampetauet kom med Hansatiden, da reperbanene blomstret opp i de tyske Hansabyene rundt Østersjøen. Les hele innlegget...

Skreppa 8: Hvem var Harald Halvorsen?

Harald Halvorsens vei ble oppkalt etter telefonmontør Harald Halvorsen i 1954, men hvem var han egentlig? For det kan ikke ha vært nok å være telefonmontør for å få en vei oppkalt etter seg?

Foto: Oslo Bymuseum

Telefonmontøren Harald Halvorsen

Harald Halvorsen ble født 13. september 1877. Foreldrene Halvor Kristiansen (1838-1904) og Anne Kristine Olsdatter (1836-1913) var et par år tidligere kommet til Aker fra Høland. Faren var tømmermann og fikk arbeid med å føre opp en rekke arbeiderboliger i Oslos nærhet. Harald Halvorsen kom til å bli boende i Østre Aker hele sitt liv, den lengste tiden i huset Haugan i Teisenveien 12. Han begynte å jobbe som fyrstikkarbeider allerede i niårsalderen, fra 1886 til 1894 og fortsatte ved Elektrisk Bureau fra 1894 til 1898 da han begynte ved Kristiania Telefonanlegg. Han utdannet seg som montør og virket som telefonkontrollør fra 1911 og hadde samtidig stilling som lærer i praktiske telefonfag ved Rikstelegrafens skole. Les hele innlegget...