1. februar 2023: Hus trenger folk!

Hus trenger folk, ellers går de i stykker. Vann og avløp kan påvirkes hvis huset ikke blir brukt. Avløpsledningen kan slå seg, og forårsake kloakklekkasje. Tørre vannlåser sprer kloakklukt som det kan ta mange år å kvitte seg med. Muggsoppene kan blomstre opp. Edderkoppene er de første som flytter inn og tar over rommene. Rotter tar seg inn og bygger flotte reder der de kan formere seg. Hagen gror igjen. En vannlekkasje kan bløtlegge en hel etasje og kortslutte det elektriske anlegget og du oppdager at lyset i tunnelen er regningen på totalrehabiliteringen som kommer deg i møte. Dessuten er det større sjanse for hærverk når en eiendom ikke brukes. Over tid blir det lagt merke til, både på grunn av mørke vinduer og overgrodd hage. Skulle noe skje, er det lite sannsynlig at noen legger merke til det. Terskelen for å ta seg inn blir derfor lavere, og før noen vet ordet av det, begynner det kanskje å brenne.

Teisen gård. Glemt, kald, ustelt og forfallen.

Vi har erfaring med branner i ubrukte hus, på vår side av byen. Arbeiderboligene i to etasjer av laftet tømmer i Fyrstikkbakken ble opprinnelig oppført i 1872, men brant ned på midten av 1990-tallet, av ukjente årsaker. Ulven gård ble oppført i 1830 og var erklært verneverdig av Byantikvaren. Gården brant ned til grunnen 17. oktober 1995. Brannvesenet rykket ut med elleve biler, men bygningen sto ikke til å redde. Brannen ble antatt påtent. 19. mai 2008 ble den 450 meter lange Timms reperbane totalskadet i en voldsom brann, etter at noen skulle ha observert uvedkommende der.

Det er rart med det. Kanskje Teisen gård skal brenne snart, også? Hvis ikke planen er å rive den, da? Jeg mener, det er en ganske stor tomt der det sikkert vil bli plass til et skikkelig signalbygg, som de kalles. Vi har jo ikke noe signalbygg på Teisen, så da skal det ikke forundre meg om noen mener det bør komme et her. Spørsmålet er i tilfelle hva slags signal bygget kommer til å sende ut – det kan jo bety begynnelsen på slutten på Teisen og Fjellhus? Jeg mener, du trenger ikke mye fantasi for å se for deg et nytt Teisen og Fjellhus der boligblokkene står tre ganger så tett og når fire ganger høyere opp mot himmelen? Det er kort vei til sentrum, og spørsmålet er hvor lenge en så lav u-grad vil bli akseptert. Se på Brynseng, folk i min alder husker det som en liten bygd med småhus og eplehager, og det kan vi trygt si at det ikke er lenger. Småhusene ble revet til fordel for lagerbygninger og produksjonsbedrifter, og nå er også disse revet til fordel for høye kontorpalasser med umenneskelige glass- og betongfasader. Det kan fort bli Teisen og Fjellhus sin skjebne det, innen et tiår er gått. Det er nemlig flere tomter der utbyggerne har lyst på signalbygg. Klosterheimveien 1, for eksempel, der det allerede er en reguleringssak på gang . Eller Teisenveien 18, der tanken er sådd om et «nabosenter» på åtte etasjer. Teisen skole er gjenbygget i den gode hensikts navn. Hovin er ikke lenger en gård og en skole, men bydelens største samling høyhus. Saken er, at når et boligområde første begynner å krakelere, er tiden og veien til ødeleggelse utrolig kort. Se bare på Lillestrøm, for få år siden kjent for sine små og vakre trehus, i dag beryktet for å være Norges styggeste by, hårfint slått av Sandvika.

Det er dette jeg frykter for Teisen gård. Teisen gård står tom. Barnehagen har flyttet ut, og de siste barneføttene har trampet omkring i den fredede bygningen. Møblene er fjernet. De ansatte omplassert. Det eneste som gjenstår, er spørsmålet: Hva nå? Jeg sjekket med bydel Alna som kunne fortelle at bydelen ikke har planer for Teisen gård etter at barnehagen er avviklet. Jeg sjekket også med Omsorgsbygg i Oslo kommune, som er den etaten som forvalter bygningene barnehagene holder til i, men heller ikke her foreligger det planer. Derfor skrev jeg en Onsdagspihls 14. april i fjor der jeg stilte spørsmål og etterlyste planer. Jeg fikk ikke svar, men det overrasker meg ikke. Oslo kommune svarer bare unntaksvis. I år har jeg tipset Riksantikvaren og Byantikvaren, for Teisen gård ble jo fredet allerede 8. februar 1967. Hvis en fredning skal ha betydning for bygningen, må det følge ansvar og penger med vedtaket. Å frede en bygning, for deretter å la den stå og ramle sammen er jo det rene, skjære idioti. Og hvis fredning likevel ikke har noen betydning, eller i beste fall er symbolsk, vil det si at de antikvariske myndighetene i praksis bare er en finere form for naving. Men der står gården altså, og blir ikke brukt til noen som helst. Likevel var den bra nok til barnehage i mange tiår, så hvorfor kan den ikke brukes nå? Er det som var godt nok for unger i mange tiår, ikke brukenes til noe lenger? Har vi blitt så fine på det? Har vi skapt så mange krav at det beste har blitt det godes fiende?

På Teisen kryr det ikke akkurat av møteplasser. Vi har en fotballbane uten tribuner og med et knøttlite klubbhus, men det er ikke alle som spiller fotball selv om Teisen IFs virksomhet kan sies å være det eneste seriøse tilbudet til ungdom. Tveitaklubbens filial på Bryn skole holder vanligvis til i biblioteket, men er stengt for tiden. Det synes opplagt at fritidstilbudet til barn og unge er tvingende nødvendig å få rustet opp, for du trenger bare gå over på den andre siden av Teisenveien, til de gamle garasjene ved Klosterheimveien 1, for å få kjøpt narkotika.

Det mangler ikke på forslag og gode ideer om hva Teisen gård kan brukes til. At juniorklubben på Bryn skole er åpen en time eller to, monner ikke. Kuniorklubb kan Teisen gård fint brukes til. Gården kan også brukes til ungdomsklubb, for i dag rekker den så vidt å åpne før den stenger. Ungdom trenger et sted å være, akkurat som pensjonistene kan ha godt av en møteplass. Vi hadde stor suksess med Vaskeriet kulturhus, men det er grenser for hvor mye du kan kreve av folk som bruker fritiden sin gratis til fordel for andre. Vi har penger til så mye rart i denne byen, tekniske etater har tydeligvis carte blanche til å overtrekke kontoene sine så mye de vil, mens alle som jobber med og for mennesker og myke verdier, må finne seg i stadige nedskjæringer. Det henger ikke på greip.

Alna syd er lenge misligholdt av bydelen og av kommunen. Det er på tide med et skikkelig løft. Teisenløftet.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg. Litt slem, litt snill, litt morsom.