15. februar 2023: Å ta med den ene hånda og gi med den andre

Så vidt jeg kan forstå, er bilen i Oslo blitt like uønsket som brunsneglene. Det vil si, Oslo har ikke noe imot pengene bilene bringer inn, med bompenger, beboerparkering og parkeringsavgifter. Aller helst ville Oslo kanskje hatt alle veggene mot syd, det vil si bli kvitt bilene og beholdt inntektene. Men bildeling derimot, det er visstnok helt i orden. Her rakner logikken for meg.

Aller først – bildeling høres ut som om et antall personer har spleiset på en bil, og så betaler de etter bruken. Bildeling er unektelig et fyndord som bringer tankene hen på snille venner og naboer som deler på godene til fordel for samfunnets beste. Litt sånn at Einar Gerhardsen ville vært stolt av dem, men slik er bildeling ikke i virkeligheten.

En Vy-snegle på mandag, to på tirsdag, tre på onsdag …

Jeg begynte å undre meg over dette etter at en fyr i nabolaget kom hjem med en ny Vy-snegle hver dag, og det sto fem stykker av dem på rekke og rad fredag ettermiddag. På meg virket det snodig at jernbanen skulle holde én person med fem biler, og enda snodigere at politikere heiet fram ordningen. Fem biler tar jo fem ganger så stor plass i gata som én? Eller hva? Nå forsvant Vy-sneglene riktignok i fjor under dekke av pandemien, men det står flere konkurrenter klare til å ta over kundene.

Jeg begynte å undre meg over dette etter at en fyr i nabolaget kom hjem med en ny Vy-snegle hver dag, og det sto fem stykker av dem på rekke og rad fredag ettermiddag. På meg virket det snodig at jernbanen skulle holde én person med fem biler, og enda snodigere at politikere heiet fram ordningen. Fem biler tar jo fem ganger så stor plass i gata som én? Eller hva? Nå forsvant Vy-sneglene riktignok i fjor under dekke av pandemien, men det står flere konkurrenter klare til å ta over kundene.

Bilkollektivet kaller seg en ideell organisasjon som tilbyr delte kjøretøy som erstatning for privatbiler. De skal bidra til et grønnere og bedre miljø med færre biler og mindre unødvendig kjøring, sier de. Det skal de gjøre gjennom en solid demokratisk medlemsorganisasjon med tilbud til et bredt lag i samfunnet, sier de. Fint og flott, men mine ører høres det ut som et ordinært bilutleiefirma på linje med Herzt og Avis, men der du må betale for å få lov til å være kunde, kamuflert som medlemskap. Litt som Smart Club i gamle dager, bare ikke fullt så smart. Jeg har regnet litt på det, og med mitt behov for transport vil det koste meg ti tusen kroner i måneden med alle rabatter. Jeg vet ikke om det er billig eller om det er dyrt, men det er i hvert fall mange penger. Oslo er det fylket i Norge med størst gjennomsnittlig kjørelengde, 14 tusen kilometer årlig, og bilsalget i byen bare øker. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er om bildeling i virkeligheten øker bilbruken, fordi den gir folk som ikke hadde råd til eller ville bruke penger på bil, mulighet til å kjøre bil likevel?

Hertz Bildeling eies av verdens største globale bilutleieselskap med mer enn 8000 avdelinger i over 150 land, og har over 12 000 biler på hjul i Norge. Otto eies av Bertel O Steen som er en av Norges største aktører innen bilsalg og eiet i fallende aksjepoststørrelse av Bemacs AS, Torkap AS, Tekas AS, Artisane AS, Team Buck To AS, Tommen Holding AS, Granly AS, Buck Invest AS, Arabo Invest AS og From AS – alt sammen er aksjeselskaper med drøssevis av eiere. Europcar eies av Green Mobility Holding som igjen eies av Volkswagen AG. Getaround Norway eies av det nederlandske konsernet Getaround Holdings BV, og som det er umulig å finne ut hvem som faktisk eier, men som visstnok skal være Europas største. Zipcar eies av Avis. Hyre eies av Møller Mobility Group som eies av Aars AS som eies av Vena Saphena AS, Netrom AS, Lancelot Holding AS og Pinjong AS, som igjen eies av … Du skjønner poenget. Bildeling er ikke noe gode venner eller naboer driver med – det er hardcore business fra morgen til kveld. Her er det bare å laste ned apper og velge og vrake i de tusenvis av leiebiler som står parkert rundt omkring i byen.

Bilutleie er kanskje ikke så attraktivt som du skulle tro. Her er to snøhauger på jul, med rustne bremskiver, fotografert av Asle Bjerva på Grorud nærsenter.

Så hva skiller egentlig disse nye, trendy og moderne bilutleiefirmaene fra de gamle og tradisjonelle bilutleiefirmaene? Tja, si det? De har kontorer, direktører, driftsteknikere, økonomisjefer, account managere, markedssjefer, fleet consultants, business developers og digital marketing managers, de også. Akkurat som en hvilken som helst annen bilutleier. Så vidt jeg kan forstå, er den største forskjellen at bilene til bilutleiefirmaene ønskes velkommen av Oslo og at kommunen legger til rette for at eierne, det være seg nederlandske holdingselskaper, amerikanske aksjonærer eller norske investeringsselskaper skal få størst mulig aksjeutbytte. 

Saken er nemlig den, at disse bilutleiefirmaene har sin helt egen parkeringsordning med kommunen, en ordning som du og jeg ikke kan søke på. Du trenger ikke være rakettkirurg for å skjønne at kommunens ordning er ytterst lukrativ, for det koster ikke mer enn 6000 kroner for en fast biloppstillingsplass i året, inkludert moms. Og momsen kan trekkes fra i regnskapet. I praksis 4800 kroner, altså. I tillegg koster det bare 1000 kroner for å få tillatelse til å parkere i samtlige beboerparkeringssoner i byen. Røverkjøp. Hvem kan ikke ønske seg en slik avtale med kommunen? Dette er betydelig billigere enn om de måtte skaffe seg sentrale parkeringsplasser på annet vis. Timepark kan tilby fra 19 200 kroner i året for en fast plass, mens Onepark tar 60 000 kroner i året – begge deler en god del mer enn kommunens, kan du si. Bilutleiefirmaene velger følgelig ikke plasser som er bortgjemt eller lite attraktive, neida, de vil naturligvis ha de beste plassene når de koster det samme som de dårligste.

«Bildelingsplassene» i Oslo blir etablert der bilutleieselskapene selv mener det er velegnet for dem å ha oppstillingsplasser, bare ikke innenfor ring 1. Det er altså bilutleiefirmaene som selv får lov til å bestemme hvor de vil parkere bilene sine, sånn som de beste plassene på et kjøpesenter. Plassene som bilutleiefirmaene har er skiltet og de kan ikke brukes av andre bilister, selv om plassene står aldri så tomme. Til sammenligning koster en beboerparkeringsplass opp til 5700 kroner årlig, uten at du er garantert plass. Tvert imot, i deler av byen er det solgt dobbelt så mange parkeringstillatelser som det er parkeringsplasser, så da er det kanskje ikke rart det er mange som kjører rundt omkring i Oslo? De leter etter parkeringsplasser, alle sammen? 

Oslo kommune har med andre ord gitt bilutleiefirmaene lov til å drive butikk i boliggatene våre, med monopol på å parkere. Og, vil jeg få legge til, i hovedsak fossilbiler. Hvis jeg et øyeblikk tillater meg å sammenligne å leie like mye fortausplass for en kafé eller restaurant som et bilutleiefirma leier til én bil, det vil si 25 kvadratmeter, kan serveringsstedet komme til å måtte betale opp til 75 000 kroner i året. Så hvorfor slipper bilutleiefirmaene unna med en tidel av beløpet? Tja, si det?

Kan det være slik at ingen politikere vil framstå som dumme eller naive? Kan det være de forsøker å late som om de er visjonære og skuer langt inn i framtiden? Jeg ser ikke bort fra det, helt fram til et barn står fram fra folkemengden og sier: «Ja, men han har jo ikke noen klær på seg!»

Jeg tror politikeren da kommer til å bli forskrekket, og forstå at han har blitt grundig rundlurt, men for ikke å tape ansikt fortsetter han prosesjonen med hevet hode og kommer aldri til å innrømme at bildeling er en dårlig idé. Og snipp, snapp snute …

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg. Litt slem, litt snill, litt morsom.