De av dere med god hukommelse vil kanskje huske Onsdagspihlsen 18. oktober. Den hadde tittelen «Legg dritten til Groruddalen del 2» og tok utgangspunkt Onsdagspihlsen 15. februar 2017 som tok utgangspunkt i intervjuer jeg har gjort med profilerte politikere både i Bystyret og på Stortinget. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.» At «Legg dritten til Groruddalen» snart har blitt en fast spalte i avisen hadde jeg aldri forutsett, men med det som skjer på Huken pukkverk er det grunn til å frykte at vi aldri vil gå tomme for kronikker som denne.
Forrige gang var det Bondkall det handlet om, nå skal det handle om Huken pukkverk. Det har vært snakket mange store og fine ord om Huken og om alt det gamle pukkverket kan brukes til. Dessverre er det ingen som snakker om hva vi faktisk bruker det til, og som gjør at Huken ikke kan brukes til noe annet på ti år, minst. Kanskje femten. Men la oss begynne med begynnelsen. Hold deg fast.
Det har aldri vært dyrere å kjøre bil i Groruddalen enn det er i dag, men enda dyrere skal det bli når bompengene går opp 15 prosent fra nyttår. Penger som skal gå til å bygge E18 og Fornebubanen på Oslo vest, som kjent. Og, også som kjent, slike enorme prosjekter skaper gigantiske løsmasser som må legges et eller annet sted, hvorav Huken i Groruddalen er et av stedene. Derfor betaler utbyggerne enorme beløp til entreprenørene for at de skal kvitte seg med løsmassene, og entreprenørene er glade i penger, så de takker ja og da må de finne et sted å bli kvitt denne dritten som de har påtatt seg å bli kvitt.
Entreprenøren er så hyggelig at han tilbyr seg å gjøre sikringsarbeid på Huken helt gratis, i tillegg til å legge grunnlaget for en midlertidig skiløype. Oslo kommune trenger ikke betale ham noe for det, annet enn å dekke leie for en bulldoser som skal dosere massene utover. Men, så er det det da, at hvis noe er for godt til å være sant, så er det for godt til å være sant. Så også her. Vi kan jo begynne med det faktum at hele Huken-området i sin helhet ligger i Marka, derfor gjelder markaloven for området. Vi kan ikke late som om markaloven ikke gjelder fordi det passer oss dårlig akkurat nå, men må forholde oss til det vi selv har bestemt. Det betyr at vi ikke kan kjøre forurensede masser inn på Huken og spre dem utover med bulldoser. Entreprenøren forteller at massene er rene, det vil si rene for miljøgifter. Men det betyr ikke at de er rene. I virkeligheten fraktes det en rekke fremmede arter inn i marka, planter som ikke hører hjemme i norsk flora og i hvert fall ikke i Lillomarka. Eksempler på planter som har etablert seg er hagelupin, kanadagullris, russekål og parkslirekne.
Russekål har røtter som kan gå halvannen meter ned i bakken, og hver plante kan ha så mange som ti tusen frø – så den er ikke akkurat lett å bli kvitt. Parkslirekne er enda verre, og dreper absolutt alle andre planter under seg. Den er én av de hundre verste invaderende plantene i hele verden, og er så svartelistet som det er mulig å bli. Ifølge en gartner jeg snakket med, er den eneste måten å bli kvitt den på, å bruke napalm. Og napalm er ikke akkurat noe du kjøper på Jernia. Disse og en haug andre planter står i skogkanten til Lillomarka og er i stand til å spre seg innover. Oslo kommune har med andre ord skutt seg selv grundig i foten da de takket ja til gratis opparbeiding på Huken. De skulle jo bare leie en bulldoser til jobben, og det høres jo tilforlatelig ut.
Den bulldoseren, ja. Der er det også noe rart. Den ble bestilt 19. august 2021, kostet 95.000 kroner og ble fakturert til Bymiljøetaten. Det rare er at vedkommende som fakturaen er stilet til, ikke har med Huken å gjøre. (Redaksjonen har kopi av fakturaen). Ikke vet jeg hva som har foregått, men i min nese lukter dette ikke godt. Jeg tror jeg kjenner en eim av kick-back, korrupsjon og vennetjenester, men jeg vet som sagt ikke. Det jeg imidlertid er sikker på, er at her bør det spavendes for å få alt som foregår opp i dagen.
Entreprenøren har altså fraktet fremmede arter inn i Huken i over to år allerede og spredd dem utover etter beste evne. Hvor mange millioner planter som har satt rot og spredd seg, kan hvem som helst gjette på. Fordi ingenting er gjort, er problemet eskalerende. I praksis betyr dette at ingenting kan gjøres i Huken før hele området er luket eller bombet med napalm. Legges det jord oppå, trenger de fremmede artene bare gjennom og vi er like langt. Huken er et stort område, så det kommer sikkert til å ta minst ti år, bare å luke. Det betyr at vi kan skyte en hvit pinn etter Huken som konsertarena, i det minste fram til 2035, med mindre vi vil ødelegge Lillomarka bare for å holde én konsert i året, da. Så den konsertarenaen kommer til å bli lagt et annet sted.
Å gå over området med slåmaskin før plantene bærer frø høres ut som en god idé, men vil bare stoppe frøspredningen. Ikke rotspredningen. For å hindre rotspredningen må mest mulig av røttene graves opp, en øvelse som er svært ressurskrevende, ettersom hele området må graves opp i et par meters dybde. Da melder det seg umiddelbart to spørsmål: Hvem skal luke i Huken? Og hvem skal betale dem som luker? Svaret er enkelt: Det blir de samme som betaler bompenger i Groruddalen – deg og meg.
Pengene går på en måte rundt og rundt, men med en tappekran der penger renner rett ned i entreprenørens lomme mens utgiftene ender hos svarteper – Oslo kommune. Det er jo et kjent fenomen, at noen stikker av med gevinsten og lar samfunnet sitte igjen med regninga. Tenk bare på produsenter av snus, sigaretter, potetgull, sjokolade og smågodt. De tjener fett, mens samfunnet må behandle og betale for alle som får livsstilssykdommer som diabetes og lungekreft av produktene. Noen få sitter på den grønne gren, mens resten befinner seg i den sorte gryte.
Og så kan de av oss som vet hva de holder med på Lahaugmoen stille spørsmål om de også her skal innføre fremmede arter en masse, og kanskje utsette Gjelleråsmarka for parkslirekneinvasjon eller det som verre er?Finnes det i det hele tatt noen planer for avfallsdumpingen og er det noen som vet hva de egentlig driver med?
Så neste gang du passerer bomstasjonen vet du hvorfor den kommer til å bli stående der til evig tid.
