16. desember 2015: Åpent brev til finansministeren

Aller først må jeg beklage at det kan virke litt overveldende med en helsides henvendelse på denne måten, men noen ganger er det nødvendig å si tydelig fra, sånn som nå.

Saken er at jeg skammer meg over Stortinget. Jeg skammer meg over handlingslammelse og passivitet og manglende evne til å følge opp egne vedtak. Tirsdag 8. desember ble det ikke flertall for å forby pelsdyroppdrett fra 2017. Det ble heller ikke flertall for å fremskynde stortingsmeldingen om pelsdyr. Og ikke ble det flertall for et forbud i 2017 etterfulgt av en femårig avviklings- og omstillingsperiode. Det eneste det ble flertall for, var å la det skure og gå sånn som i dag og la pelsdyrnæringen fortsette sin bestialske virksomhet. Til tross for at Stortinget er kjent med virkeligheten valgte forsamlingen å lukke øynene. Hvis noen tror dyremishandlingen går over av den grunn, tar de feil.

Mahatma Gandhi skal ha sagt at «En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.» Tirsdag 8. desember ble det klart at det moralske framskrittet går svært sakte framover i Norge. Tirsdag 8. desember ble det nok en gang klart at Stortinget ikke har respekt for dyr og samtykker i mishandlingen. Tirsdag 8. desember ble det igjen klart at Norge er klassens sinke. Sverige, Danmark, Nederland, England, Nord-Irland, Østerrike, Sveits, Bulgaria, Kroatia, Slovenia, Bosnia-Herzegovina og Serbia har alle på den ene eller andre måten forbudt oppdrett av både rev og mink. Dessuten er det en lang rekke land der de overhode ikke har pelsdyroppdrett.

Pelsnæringen har ingen praktisk betydning for distriktene. For det første dreier det seg bare om drøyt tre hundre arbeidsplasser. For det andre ligger flertallet av farmene i de mest sentrale strøkene. Å legge ned næringen med umiddelbar virkning, vil neppe få negativ effekt. De aller fleste vil kunne få seg en jobb der de bor, derfor er heller ikke fraflytting fra distriktene et argument for å beholde næringen.

Og hva er skarve tre hundre arbeidsplasser sammenlignet med oljeselskapet National Oilwell Varco som i år alene har måttet kvitte seg med to tusen fire hundre fast ansatte og innleide på ett år? Beklager, men det er ingen sympati å hente for pelsdyrnæringen.

Grunnen til denne henvendelsen Finansminister, er at pelsdyrnæringen mottar mange millioner kroner i støtte hvert eneste år. I fjor fikk den over førti millioner kroner, hvilket i seg selv er et bevis på at bransjen ikke er levedyktig. Det er markedets dom, og så vidt jeg har forstått har du og partiet ditt tro på markedsmekanismene. Det opprører meg at mine skattepenger penger brukes til å finansiere dyremishandling. Jeg har alltid måttet jobbe for hver eneste krone jeg har tjent, og når jeg ser at mine surt ervervede penger går til pelsdyrnæringen, må jeg rope stopp. Nå er det nok.

Jeg er fullstendig klar over at det bare handler om åtte kroner per person i dette landet, riktignok etter skatt, men det er det prinsipielle i saken som er viktig. Jeg nekter å støtte opp om dyremishandling, det være seg moralsk eller økonomisk.

Dyreungene blir født om våren og tråkker rundt i det lille buret helt til november da de blir slaktet. Minken blir satt i gasskammer og deretter gasset i hjel med karbondioksid, og det skal ikke mye fantasi til for å assosiere dette med den svarteste perioden i menneskehetens historie. Reven holdes fast i nakke og hale av én mann, men en annen mann fører én elektrode opp i revens endetarm og en annen i munnen, deretter avlives reven med strøm. Henrettelsesmetodene er sterkt kritisert av EFTAs overvåkningskomité, men det virker ikke som om noen bryr seg om dette. I hvert fall ikke innen pelsdyrnæringen. Etter at ungene er avlivet blir mødrene deres gjort drektige på nytt. Litt av et liv, eller hva? Ikke mye nasjonal storhet over dette, eller hva?

OK, jeg innrømmer at jeg har vært litt urettferdig mot Stortinget, for det er noen partier som har stemt for nedleggelse av pelsdyrnæringen. Resultatet er likevel klart. Flertallet vil ikke nedlegge pelsdyrnæringen. Men dette handler ikke om politikk! Dette handler om dyrevelferd! Dette handler om å stanse systematisk dyremishandling. Det handler om at dyr blir så plaget at de kan drepe sine egne unger eller tygge av seg egne kroppsdeler. Hvordan kan en stortingsrepresentant stå med rak rygg og si at det er greit? Da Mattilsynet undersøkte bransjen i 2009 fikk 94 prosent av revefarmene og 70 prosent av minkfarmene varsel om vedtak eller påpekning av plikt til å endre forhold. Finansminister, finnes det en eneste annen bransje i Norge som får lov til å drive på denne måten og samtidig bli belønnet med millionsubsidier?

Hva om 94 % av norske leger ikke holder mål? Hva om 94 % av spisestedene er helsefarlige? Hva om 94 % av bilene har dårlige bremser? Ville disse fått lov til å fortsette? Ville vi subsidiert disse med millionbeløp?

I Stortingsmelding 12/2002-2003 fikk pelsdyrnæringen ti år på seg til å sikre tammere dyr. Fristen utløp i 2013 uten at næringen har levert resultater. Vi trenger ikke ytterligere dokumentasjon. Nå skriver vi snart 2016. Tiden har for lengst gått ut for en pasient som holdes kunstig i live. Det er på tide å la dyrene leve og koble respiratoren fra pelsdyrnæringen.

Det er på tide å tenke nytt. Det er mye vi kan bruke førti millioner kroner på. Vi kan for eksempel servere gratis vin til maten til alle som bor på gamlehjem. Jeg donerer mer enn gjerne min andel av subsidiene til pelsdyrnæringen, og jeg er sikkert ikke alene.

Framtiden kommer av seg selv, finansminister, men det gjør ikke framskrittet.

Bildet: Dyr er født til frihet. Ikke fangenskap. Foto: Peter Dean.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.

Legg igjen en kommentar