17. mars 2021: Om en bever kan få ordet et øyeblikk?

Hei, jeg må få lov til å presentere meg selv aller først. Mitt navn er Brage Bever. Kona og vennene mine kaller meg «Braggen» og jeg bor i ei godt skjult hytte i Alnaelva. Hytta er en toromser men jeg har planer om å bygge på når de nye unga kommer. Forrige kull har ikke flytta ut ennå, du vet hvordan det er med unga, de blir boende hjemme så lenge de kan, ikke rart med de boligprisene vi har i denne byen.

Profilbildet mitt  på Instabever.

Vi bor ikke alene her heller, en gjeng rådyr har også tilhold her. Eller holder til og holder til, det er riktigere å si at de frekventerer området, for de kommer rekende forbi til faste tider.  Likevel er de territorielle nok og jager vekk slektninger som måtte forsyne seg av matfatet. Merkelig, for matfatet er jo stort nok. I det minste ennå.

Jeg holder til der elva gjør en sving, like nedenfor Kjeldsrudfyllinga. En stund måtte jeg flytte med hele familien, for det støyhelvetet som var her under anleggsperioden på Nyland var ikke til å leve med. Makan! Det må vel være mulig å ta litt hensyn til naboene? Jeg hører kanskje ikke like godt som rådyra, men jeg hørte mer enn godt nok til at jeg ikke orka bli boende. Heldigvis er det mye bra mat her, trær og vannplanter, så jeg flytta tilbake da bråkmakerne omsider hadde gjort seg ferdig. Det er riktignok ikke helt ideelt, men hvor finner du ideelle boforhold, egentlig? Er det ikke det ene, så er det gjerne det andre. Elva renner langs nedkanten av fyllinga, og det er mange artige stoffer og kjemikalier som siver ut i elva enkelte steder. De plassene holder jeg meg unna, for det er ikke godt å vite hva svineriet består i. En ting er hva som er kjent, som bly, krom, kvikksølv, nikkel, polyklorerte bifenyler, tetraklorbenzener og sånt, en helt annen ting er alle de greiene ingen oss veit noe om.

Nå ser det ut til at vi må på flyttefot igjen, for jeg leste på en avisside som kom drivende nedover elva her om dagen at politiet vil samle seg på ett sted fordi de er opptatt av nærhet til folk. Det er mulig det er fordi jeg er bever at jeg ikke helt skjønner hvorfor politiet skal flytte til et sted det ikke bor folk når de er opptatt av nærhet til folk? Skulle tro det var mye bedre å være der det faktisk finnes folk? Sånn at folk veit hvordan en politiuniform ser ut? Eller kanskje politiet vil flytte hit nettopp fordi det ikke er folk her? Det er jo derfor jeg flytta hit, fordi det nesten ikke finns annet enn en og annen turgåer i ny og ne, men de plager ikke meg. Dessuten er jeg mest ute om natta.

Og så lurer jeg på hvor smart det er å bygge på den fyllinga, for jeg har litt slekt oppe i Romsåsbekken, akkurat der den slår en sving på seg når du står med snuten nordover. Jeg pleier å kalle dem romlingene, de som bor der. Ja, vi bevere er glade i kallenavn. Romlingene forteller at kjerka der oppe er bygget på en sånn fylling, men en liten en. Likevel er den stor nok til at kjerka synker på den ene sida og er i ferd med å knekke på midten. Du kan si hva du vil om bevere, men vi lærer av våre feil. Jeg skjønner hvordan vannet renner. Jeg skjønner at når jeg tetter igjen ett sted, tyter det ut et annet. Hvis jeg tetter dammen, renner den over, samme hva. Derfor har jeg alltid sagt at det nytter ikke å klatte. Jeg er nødt til å se på helheten. Det er vannet som bestemmer.

Sånn er det på Kjeldsrudfyllinga også. Du kan ikke bygge politihytte ett sted og tro at du ikke endrer det som skjer rundt deg. Kjeldsrudfyllinga er ikke mange små fyllinger, de er én diger. Skikkelig diger. Når du forskyver masser endrer du samtidig dreneringa omkring, det kommer mer vann noen steder og mindre vann andre steder. Det er barnelærdom. Du veit ikke hva den økte avrenninga tar med seg av dritt ut i elva, og for å si det med min tremenning Gandalf, det er ikke alt mørket skjuler som trenger å vekkes. Noe skal kanskje få lov til å sove, fordi det er best. Det vil aldri bli et problem oppover elva, det er de som bor nedstrøms og ute ved fjorden som skal bekymre seg dersom noen vekker det som ikke skal vekkes. Jeg bare nevner det.

Jeg gnager forsiktig, du kan nesten ikke se at jeg har vært der.
Takk til Trond Gunnar Rasmussen for bildet.

En helt annen ting er at jeg ikke skjønner hvorfor det ene grøntområdet etter det andre skal raseres. Bredtvetskogen skal de hogge ned, der som det er så mange gode trær! Ja, jeg innrømmer at jeg feller enkelte trær jeg også, men det er jeg nødt til. Tenna mine vokser hele tiden, og hvordan tror du det hadde vært å være bever hvis jeg ikke fikk gnagd litt? Da hadde jeg vært en drøm for en tannlege, det er jeg sikker på. Dessuten tar jeg bare det jeg trenger til kost og losji, og ikke mer enn skogen kan tåle. Folk i denne byen sager ned trær på alle kanter og erstatter dem med asfalt i alle farger. Politikere beklager og beklager og sier at det er nødvendig, for det er en menneskerett å bo i denna byen og da blir det ikke plass til trær lenger. Det høres like hult ut som en gammal trestamme, for det er snart ikke plass til ugress engang. Nå skal hele elvestrekket hvor jeg bor visstnok bygges ut. Kjeldsrudbyen, kaller de det. Grønn byutvikling kaller de det. Jeg vet ikke, jeg, men beverrettigheter er det visst ingen som har hørt om.

Det er ikke det at jeg har noe i mot folk, jeg liker bare ikke å ha for mange av dem innpå meg. Jeg liker stillheten og roen, og selv om jeg trives best i og under vann, må jeg opp på land for å felle trær. Jeg bruker ikke mer enn et kvarters tid på å felle en osp med tjue centimeter diameter, og da har jeg mat til mange dager. Med for mange folk rundt meg, holder jeg meg i vannet, for jeg er ikke veldig rask på land. Jeg har korte bein, vet du. Og når jeg ikke får vært og hentet mat og byggematerialer, vel – da gir det seg selv. Da flytter jeg, og tar med kona og unga, og uten at jeg har snakka med rådyra kan jeg love at de forsvinner før meg. Jeg kan gjemme meg under vann, men de må ha skog og kratt. Det blir mangelvare, og da får folk klare seg med de gjennomregulerte parkene sine. Fint for duene og rottene, da, sånn som folk slenger fra seg pizzabiter og halvspiste hveteboller.

En gang leste jeg at denna byen har vært miljøhovedstad, men den tida er tydeligvis forbi hvis det ikke skal være plass til en stakkars bever engang.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.