18. januar 2017: Jeg har kjørt Ferrari

Ja. Det er meg. Ja. Det er en Ferrari.

I forbindelse med slukkingen av FM-nettet i Nordland var jeg så uheldig å komme over en oppfordring til alle med DAB+ å oppdatere radioene sine. Gjenopprette fabrikkinnstillinger eller noe sånt. Strengt tatt ble vi bombet før hvert eneste program på NRK i ukesvis. Huff, tenkte jeg. Det er synd på oss som nå må slite med slike oppdateringer resten av livet. Som om vi ikke har noe annet å bruke tiden til?

Oppdater, ellers er det verst for deg selv. Jeg har det sånn på fjernsynsapparatet mitt. Stadig vekk forteller Canal Digital meg at jeg må oppdatere, selv om de to-tre kanalene jeg ser på fungerer helt utmerket og ikke trenger noen oppgradering, så vidt jeg kan skjønne. Men Canal Digital har tvangsmidler; plutselig kutter de ut sendingene til meg og når jeg ringer dem og får snakke med en svenske og spør om de har blitt splitter, pine gale svarer svensken at jeg må vite mitt eget beste. Oppgradering er det eneste saliggjørende. Oppgradering er Himmelen og fabrikkinnstillinger er hans profet. Halleluja!

Så jeg oppgraderer og gjenoppretter fabrikkinnstillinger. Og dermed bryter helvete løs. Først står apparatet og kverner for seg selv en ukes tid mens det skanner frekvenser i alle verdens farger. I mellomtiden lager jeg middag til et knippe venner, vi spiser og drikker i lystig lag og når de har gått hjem igjen et stykke ut på kvelden, har det omsider behaget apparatet å gjøre seg ferdig med oppdateringen.

Når jeg kikker på den, skjønner jeg at det måtte ta lang tid. Side opp og side ned med kanaler jeg verken har hørt om eller har betalt for eller vil ha dukker opp: Sjuan, Kanal 11, Kanal 5, Kanal 9, Gospel Channel, Visjon Norge, Kanal 10, Trace Urban, Travel Channel, RUV, Yle Fem, Blue Hustler, Disney Junior, SVT1, SVT2 Norrbotten, Väster-et-eller-annet, Dalarna, Värmland, Örebro, Väst, Öst, Norr, Söder, Småland, Skåne, Gävle-et eller-eller annet, Jämtland, Herjedalen, Jönköping, Norrbotten, TV8, TV4 Guld, LifestyleTV, TBF-tv, Rikstoto direkte, TV6, CDK, – sånn bare for å nevne noen av dem. Ingen av dem har jeg bedt om. Ikke én eneste én har jeg bedt om. Da er det bare å smøre kveldsmat, jekke opp en øl og sette seg til med fjernkontrollen og slette kanalene, én etter én. Først bruker jeg en dag på å oppdatere, og så bruker jeg en dag til å slette. Sånt tar tid, og tv-distributørene bryr seg ikke om at alle kundene som sitter sånn som meg. Hvor mange timer brukes i samfunnet i løpet av året, bare til å slette kanaler vi ikke har bedt om?

For tv-distributørene bryr seg ikke om kundene sine. De gir oss en hel haug søppel som vi ikke vil ha og pakker det inn i rosa julepapir med gullsløyfe på. Kvanitet er viktigere enn kvalitet. Men å gi meg det jeg faktisk har lyst på? Å nei, her skal du ta til takke med det gutta i dress har bestemt, samme hvor bedritent og dårlig det er. Jeg har lyst på en science-fiction-kanal, men det går ikke, til tross for at vi faktisk landet på månen i 1969.

Og verre skal det bli. Og nå skal det bli sånn på radio også, når du endelig har fått ryddet vekk alle kanalene du ikke vil ha, så kommer det en ny oppdatering av DAB+ som fyller radioen din med alskens utdeling av navnedagskaker og hallelujastemning fra de dype skoger som du hadde fått slettet etter forrige gang du måtte oppdatere. Det er et steg bakover, men folk skal selge radioer og folk skal bygge nye antenner og hjula skal gå rundt og folk skal betale huslånet og barnehageavgiften, men det kunne de like gjerne gjort hvis vi bygget en helt annen og mye bedre løsning.

Jeg skal ikke ha DAB. DAB er nittitallsteknologi som de har forsøkt å pushe på oss i snart tjue år, uten hell. Og når vi ikke ville ha den, bestemte de at da fikk de heller tvinge den på oss. Vil du ikke, så skal du, som det heter i det gamle ordtaket. Men det hjelper ikke. DAB er like fullt utdatert, og hvis noen med et fnugg av visjoner hadde tenkt seg om, ville de funnet ut at bredbånd over hele Norge, hele tiden, vil være det eneste smarte. Tenk om vi hadde tatt alle de pengene DAB-nettet har kostet og bygget ut ordentlig bredbånd i stedet? Sånn at du kan bruke smarttelefonen din til å strømme radio uten at telefonselskapet flår deg?

Med ordentlig bredbånd kan vi høre internettradio der vi vil og når vi vil og hvor vi vil. Jeg trenger ikke engang høre på NRK, men kan velge meg en av de minst tjue kajun radiostasjonene i Mississippi-deltaet som sender trekkspillmusikk. Hvis jeg vil. Eller jeg kan høre på NRK hvis jeg vil. Og hvis det er noe jeg har lyst til å kjøpe, så er det en internettradio som kan vise platecoveret til den sangen som spilles. Der jeg kan velge mellom radiostasjoner over hele verden, litt sånn som vi gjorde på mellombølgebåndet på sekstitallet. Radio Luxemburg, hvis du husker den? Jeg skjønner at NRK vil vi skal sitte i stuene våre, samlet rundt radioapparatet og lytte til Holmenkollrennet – men den tiden er forbi. Vi har smarttelefoner alle sammen og forventer at radioene våre skal være like smarte.

DAB er kundefiendtlig, og det er ikke nødvendigvis positivt at de legger til et plusstegn. DAB tar utgangspunkt i et par radiokanalers ønsker og tvinger det over hodet på oss. NRK skryter av at DAB gir 26 kanaler, men internettradio gir deg 26 000 kanaler. Et kundevennlig NRK og P4 ville spurt oss hva vi ville ha, og gitt oss det. Men NRK og P4 vil helst ha eteren for seg selv og da spiller det ingen rolle hva lytterne måtte mene eller om jeg får en følelse av at storebror vet best.

Derfor blir det ikke DAB-radio hjemme hos meg. Det blir internettradio. Eller bare en app på telefonen som snakker med en trådløs høyttaler. Og da kan jeg garantere at NRK og P4s markedsandel blir desimert, akkurat slik de har bedt om.

Hva har Ferrari med DAB å gjøre? Ingenting. Det var bare det, at da jeg kjørt dette vidunderet av en italiensk sportsbil på svingete småveier slo det meg at en DAB-radio har ingenting i en Ferrari å gjøre. Ikke en FM-radio eller ip-radio heller, for den saks skyld. En Ferrari lager lyd selv, og da trenger du ikke radio. Du bare trykker forsiktig på gassen, lar drøyt fem hundre hester brøle fra seg og så lar du smilet gå helt rundt.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.