Hvert sted beboerparkering blir innført, bryter diskusjonene ut. Noen vil ha det, andre vil ikke ha det. Noen hater biler, andre elsker dem. Ikke minst reagerer mange på at gjøkungen Oslo kommune aldri blir mett, men må stadig ha mer penger. Det er ikke vanskelig å være enig i denne undringen. Vann- og avløpsavgiften skal økes med 17 % hvert år de neste fire årene. Moms kommer på toppen. Søppeltømming øker med 12 % i år. Flere må betale eiendomsskatt. Flere må betale mer eiendomsskatt. I tillegg har strømmen blitt bloddyr, og kommunen eier Hafslund som håver inn hundrevis av millioner på strøm mens innbyggerne flås levende, bompengene galopperer av sted, matprisene fyker i været med rakettfart samme hva dagligvarebransjen hevder, renteøkningene har stått i kø og ingenting tyder på at det stopper med det første. Å toppe dette med avgift for beboerparkering er ikke akkurat et vinnende sjakktrekk. Mer og mer av pengene våre går til å mate kommunen og de utallige budsjettoverskridelsene.
Synlighet for syklister og fotgjengere en annen.
Imidlertid er boligområdene våre en biotop for mennesker, og på samme måte som vi verner om sjeldne planter, salamandere eller frosker, må vi også verne om menneskene og våre levesteder. Vi må tenke på oss selv! Det er ingen som har lyst til å bo på en parkeringsplass, godsterminal, søppelfylling eller skraphandel. Gatene er ikke bare gater, de er fortauer, joggeløyper, lekeplasser, skateramper, rulleskøytebaner, skiløyper, møteplasser, ja, oppholdsrom av mange forskjellige slag. Denne biotopen har det bare vært å forsyne seg av til private formål, uten å spørre noen eller uten å måtte ta hensyn til noe eller noen.
Så lenge bilene sto lovlig parkert, var det ingen som kunne si eller gjøre noe med dem. Sommerkvelden kunne bli skyggelagt av en toetasjes turistbuss som parkerte oppi hagemøblene. Å få en tankbil med 25 tonn høyeksplosiv bensin under soveromsvinduet var ingen god sovemedisin. Transportfirmaer brukte skoleveien til seksåringene som lasteterminal, enkelte hadde et tosifret antall kjøretøyer i gata. Utleie av bobiler, oppstilling av bruktbiler fra bilforhandlere, svart utleie av garasjer, skraphandlere som brukte gata til oppbevaring av søppel og skrot, horder av reisende som parkerte gratis, tok flybussen til Gardermoen og ble borte i ukevis. Å jo, det er ingen tvil om at beboerparkering rydder opp og gjør det sikrere å ferdes gatelangs for store og små samtidig som bomiljøet blir hyggeligere. Dessuten er det betryggende for mange å vite at brannbiler ikke blir hindret under utrykning, for det brenner overraskende ofte i Groruddalen.
Disse interessene har stått mot hverandre, og det har alltid vært den største og sterkeste som vinner. Jo større bil du har, jo mer rett har du. En sjuåring på sparkesykkel har ikke en snøballs sjanse i helvete mot et førti tonn tungt vogntog. Jeg innrømmer at jeg er tilhenger av beboerparkering. Villparkering har alt for lenge herjet med bomiljøer og skoleveier. Jeg har fulgt med beboerparkering helt fra ideen ble født, og da det skjedde, var det nettopp forbedring av bomiljøet som sto sentralt. Mens nye boligområder blir utviklet med tanke på sikkerhet for myke trafikanter, har de gamle boligområdene blitt bygget uten den samme tanken. Abdullah Alsabeehg, varaordfører for Arbeiderpartiet sier at beboerparkering er et godt virkemiddel for å sørge for at beboere i en bydel prioriteres, og ikke personer som kommer utenbys fra for å parkere.
Det var dette som kom til uttrykk i Alna bydelsutvalg da det innførte beboerparkering: «Beboerparkeringsordning begrunnes i den nærmiljøbelastningen som fremmedparkering og hensetting av biler skaper. Hensatte biler legger beslag på knappe arealer som heller kan benyttes av blant annet barn og ungdom på vei til barnehage, skole og fritidssysler. I tillegg er det behov for å øke fremkommelighet for renovasjonskjøretøy, utrykningskjøretøy og brøytebiler i området. Innføringen begrunnes også i at fremmedparkering kan hindre beboerne i å finne plasser til egne kjøretøy.»
Dette vedtaket er interessant forteller om hvilket motiv bydelen hadde for å innføre beboerparkering. Hensynet ble tatt til de minste, de mykeste og de svakeste trafikantene, til boligmiljøet og ikke de sterke som klarer seg likevel. Heller ikke til opportunistene som forsynte seg av fellesskapets midler til fordel for seg selv. Ikke ett eneste sted i vedtaket står det at hensikten med å innføre beboerparkering er å finansiere andre formål. Det var aldri derfor beboerparkering ble innført. Ergo kunne vi bli forledet til å tro at politikerne hadde vårt beste i tankene.
Men det rødgrønne byrådet har satt en solid stopper for denne tankegangen. Det presterte å si at beboerparkeringen gir økte parkeringsavgifter som er sårt nødvendige penger i kassen til å finansiere tiltak for fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Sikrere skolevei for ungene våre er en finansieringskilde for kollektivtransport, altså? Målet med bedre bomiljø er å skaffe penger til buss og bane? Trygghet for gamle skal finansiere sykkelveier? Det er uredelig å skyve svake grupper foran seg, ene og alene for å innføre nye skatter og avgifter når kommunekassa allerede flommer over av penger, millionlønningene sitter løst og kommunen har mange av de flotteste og mest moderne lokalene i byen.
Første gang kommunen presenterte beboerparkering skulle det koste 700 kroner årlig ifølge et møtereferat jeg har, en sum de fleste var villige til å avse. Og de som syntes det var dyrt, kunne bare parkere i egen garasje etter å ha ryddet den for søppel. Men da beboerparkering ble innført, steg prisen til 3600 kroner og ett år senere til 5400. Tydeligere kan det neppe vises, at parkering først og fremst skulle være en ny melkeku for Oslo. At den er blitt litt rimeligere i ytre by, er bare en måte å sukre pillen på.
En ting er å innføre en ordning som fjerner villparkering og en avgift som får folk til å bruke egne garasjer og biloppstillingsplasser, en annen ting er å gjøre finansieringen av buss, trikk og bane til formålet. Byrådet kan få forståelse for det første, men ikke for det andre. Til alt overmål selger kommunen flere beboerparkeringsplasser enn det finnes parkeringsplasser, hvilket understreker at skatteinntektene er det vesentlige, ikke bomiljøer eller trafikksikkerhet. Tusenvis av beboere i Groruddalen eier tomt ut til midten av veien, og i prinsipp må betale for å parkere på egen tomt, i tillegg til å betale eiendomsskatt på den samme tomta. Å betale tusenvis av kroner for ikke å finne en parkeringsplass, er en dårlig avtale. Ikke rart folk blir grinete. Teknologisk kunne dette vært løst ved at en beboer betalte et fast beløp per dag når han eller hun faktisk hadde funnet en plass å sette fra seg bilen, men det ville neppe gitt like mye penger i kassa.
Sannheten er at beboerparkering vil fungere, selv om den bare koster én krone. Rett og slett fordi du må ha en tillatelse for å parkere gratis i området, og har du ikke den, må du betale parkeringsavgift. Da ville vi også fått stoppet villparkeringen, alle bilvrakene og trailerne, fremmedparkering uten å pålegge innbyggerne enda en ny skatt. Problemet er ikke mangel på penger i kommunen. Det er for mye penger i kommunen og skatt oppfattes av politikerne som en Sareptas krukke. Det tar aldri slutt. Problemet er at de som forvalter pengene ikke kjenner pengenes verdi. Og før de har lært det, kan de ikke be om å få flere.
