18. september 2019: Er folk på Grünerløkka mer verdt enn groruddøler?

Kommunevalget er over for denne gang og i maktens korridorer sitter Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne i disse dager for å skaffe seg styringsdyktig flertall og å fordele taburetter til de som fortjener det. I skrivende stund ser det ut til at enten Rødt eller Venstre blir tungen på vektskålen, men først skal det både hestehandles og svelges enkelte kameler.

Omtrent slik har det sett ut langs E6 de siste tretti årene.

6. september i år sa miljøbyråd Lan Marie Berg at venstresiden i 2015 overtok en by der anslagsvis 200 000 mennesker levde med farlig luft. Hun sa også at for å nå det store klimamålet om å kutte alle utslipp i Oslo innen 2030, så må vi slutte å bygge ut de store motorveiene inn til Oslo. Byråd for utvikling Hanna Marcussen sa til Nettavisen 16. juni i år at Manglerudtunnelen, kjent som E6 Oslo Øst, er virkelighetsfjern og at det er uaktuelt å bygge den. Statens vegvesens tellinger viser at opp mot 100 000 biler, lastebiler og busser kjører denne strekningen hver eneste dag året rundt. Rundt 12 000 av dem er vogntog. Prognosene peker oppover, og til nyttår skal utvidelsen av modulvegnettet ut på høring. Det betyr at vi kan få vogntog med over 25 meters lengde med 60 tonns lasteevne på langt flere veier enn i dag, og det blir desto mindre interessant å frakte gods på jernbane fordi man i større grad slipper omlasting. Ja, det kan bli et spørsmål om godstrafikk på tog i det hele tatt vil overleve. Modulvogntog er gode nyheter for møbelprodusentene, skogbruket og oppdrettsnæringen som kan kjøre fra punkt til punkt, men det er også gode nyheter for importører av matvarer, vaffeljern, mobiltelefoner og vin, som slipper kostbare og tidkrevende omlastinger. For alle som bor langs E6 Oslo Øst er det dårlig nytt, det er nemlig Norges pulsåre til Europa som går her.

Støy anses som forurensing etter forurensingsloven.Titusenvis av mennesker langs E6 er utsatt for støy fra vegtrafikken og ikke bare dårlig luft, det er et økende problem og langvarig eksponering for støy øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Så hvorfor tar ikke Byrådet støyforurensing like alvorlig som luftforurensing? Hvorfor utviser det ikke den samme omsorgen for groruddøler som det gjør for folk på Grünerløkka?

I 25 år har trafikkproblemene langs E6 vært på agendaen, og det eneste som har skjedd, er at problemene har blitt større og mer omfattende. Sterk trafikkvekst har medført økt belastning på lokalmiljøet og har redusert framkommeligheten for både kollektiv- og næringstransport. Nasjonale mål for luftforurensing og støy overskrides jevnlig. Alle er enige om at vi ikke kan ha det slik, men der stopper også enigheten. På siste halvdel av 90-tallet lanserte Bryn miljøforum Manglerudtunnelen som et miljøprosjekt, en idé som har manifestert seg i Statens vegvesens prosjekt E6 Oslo Øst. Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil bygge den. Rødt har ingen mening. MDG vil ikke ha den og Arbeiderpartiet står med begge beina på hvert sitt bananskall. Lokalt er de for, sentralt er de imot. Det kan med andre ord godt være at det ikke lenger foreligger politisk flertall for Manglerudtunnelen og at vi etter 25 år med omfattende miljøproblemer ikke er kommet en millimeter i riktig retning.

Derfor spør jeg: Er folk på Grünerløkka mer verdt enn groruddøler? Er det bare folk på Grünerløkka som har krav på å puste inn ren luft? Er det bare folk på Grünerløkka som skal slippe støy, døgnet rundt? Har ikke de som bor langs E6 krav på det samme, eller er groruddøler bare stemmekveg? Der Ring 3, E6 og E18 møtes på Ulven, finnes Norges mest kø-utsatte veikryss. Trafikken forbi Bryn og Ryen er et mareritt og en formidabel utfordring for miljøet. Denne trafikken blir ikke borte. Den fordamper ikke. I mer enn tjue år har Bryn miljøforum invitert ulike kommunalpolitikere til frokost på en balkong med trafikk og bilkø som nærmeste nabo, men til dags dato er det ikke en eneste politiker som har villet ta imot utfordringen.


Etter krevende forhandlinger 
ble partene i Oslopakke 3 den 6. juni 2016 enige om en revidert avtale der det står at E6 Oslo Øst kan vente en byggestart i perioden 2023-27. E6 Oslo Øst er også prioritert i Nasjonal Transportplan, men de pågående byrådsforhandlingene kan medføre at Miljøpartiet De Grønne blir en garantist for at boligområdene langs E6 beholder miljøproblemene i uoverskuelig framtid. Eller kanskje det ikke spiller noen rolle fordi det bare handler om groruddøler?

Godstransporten til og fra Europa kan ikke tas med varesykler. En enkelt trailer frakter 50 tonn gods, og en god varesykkel har 200 kg lasteevne. Det trengs 250 varesykler og 250 varesyklister for å frakte den samme godsmengden som én trailer. Når det kjører 12 000 trailere på E6 Oslo Øst hver dag, vil vi trenge 3 000 000 varesykler og 3 000 000 varesyklister hver dag. Det er 200 000 flere enn landets absolutte arbeidsstyrke. Rekkevidden er om lag 25 kilometer når sykkelen er fullastet, hvilket betyr at hver sykkel må lades 65 ganger før den er framme i Sentral-Europa. Ladetiden er 4 timer, hvilket gir 260 timer ladetid. Med sykkeltid og søvn tar det 19 døgn. Hver vei. Med lønn, kost og losji blir fraktkostnaden mange tusen kroner per kilo. Dessuten trenger vi langt flere til å holde transporten gående, for lastesyklistene er ikke tilbake i landet før etter seks uker. Hvilket betyr at vi trenger 126 000 000 syklister for å holde det gående, forutsatt at ingen blir syke, skadet eller skal ha ferie. Jeg innrømmer at dette er en smule flåsete, men poenget er at det finnes ikke noe alternativ til transport med trailer hvis vi skal eksportere og importere varer. Det er ikke nok å toe sine hender som Hanne Marcussen gjorde 16. juni i år, da hun sa at regjeringen må komme med forslag som bidrar til å løse problemene i Oslo.

E6 Oslo Øst er et prosjekt som skal legge E6 i tunnel fra Lambertseter til Alnabru og som først og fremst skal få trafikken vekk fra beboerne. Samtidig åpner den for byutvikling over store områder, riktignok utenfor Grünerløkka. Det er likevel å håpe at både det nye byrådet og det nye bystyret kjenner sin besøkelsestid. Folk har bodd i Oslos mest forurensede område i flere tiår. Det er nok, nå.

Forøvrig har vi caffe latte i Groruddalen også.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.