Det er vanskelig å spå, især om framtiden. Denne uttalelsen skal opprinnelig ha falt i det danske folketinget en gang mellom 1935 og 1939, trolig av sosialdemokraten Karl Kristian Steincke. Med tanke på de etterfølgende, historiske begivenheter er det lett å se at han hadde rett i kompleksiteten av å spå, det være seg i teblader eller kaffegrut.
Ofte er spådommer om framtiden også overraskende bastante, og det faller replikker som opphavsmannen – eller kvinnen – gjerne skulle tygget i seg. Slike sitater skulle de helst sett at andre ble husket for. Vi trenger ikke gå lenger enn til den amerikanske børsmegleren David Smith som i 1923 sa at «Nå som radioen er oppfunnet, vil avisene dø. Hvem vil vel gå ned på hjørnet og kjøpe en haug med gammelt papir, når man bare kan dreie på en bryter og få nyheter og underholdning rett inn i hjemmet?»
Radioen ville ikke hatt fnugg av muligheter om det ikke hadde vært for at elektrisiteten ble funnet opp, også dette med store motforestillinger. I Danmark stilte politikerne seg tvilende til hele greia, fordi gassbelysning var en så lukrativ forretning. Men takket være den visjonære urmakeren Jens Hansen i Køge ble butikken i Brogade 8 det første sted med elektrisk belysning. Det elektriske lyset hadde sitt gjennombrudd på verdensutstillingen i Paris i 1881. Tre år tidligere hadde professor Erasmus Wilson ved Oxford University bastant uttalt at «Når verdensutstillingen stenger, kommer det elektriske lyset til å forsvinne med den, og aldri mer bli omtalt.» Thomas Edison er for øvrig den som gjerne tillegges æren for å ha funnet opp lyspæren, men det er ikke riktig. Den første brukbare glødelampe ble bygget av tyskeren Heinrich Göbel, også han urmaker. Hele 19 ulike oppfinnere presenterte sine lyspærer på verdensutstillingen i Paris, men Edison hadde utviklet et helt system som gjorde det mulig å benytte oppfinnelsen i praksis. At han også stilte sitt laboratorium til disposisjon for utviklingen av den elektriske stol er derimot kommet i skyggen av lyspæren, hvis vi kan si det sånn.
At lyspærene ble presentert på denne siden av Atlanteren kan vi være glade over, for i følge Orville Wright ville «ingen flyvemaskiner noensinne fly fra New York til Paris.» Lord William Thomson Kelvin støttet dette synet og slo fast i 1895 at «en maskin som er tyngre enn luft kan ikke fly.» Men elektrisitet kom, og med den hel rekke andre oppfinnelser, blant annet filmfremviseren. Stumfilm var lenge god underholdning, men så kom lydfilmen, en oppfinnelse som filmbransjen mottok med betydelig skepsis. Harry Morris Warner, en av grunnleggerne av Warner Brothers, sa i 1927 at «Hvem i helvete vil høre skuespillere snakke?» Produksjonssjef i MGM Irving Thalberg var helt enig: «Nyheter er alltid velkomne, men lydfilmen er bare et motelune.» Og da kan det være på sin plass å minne om at fargefjernsynet ble innført i Norge i 1972 som en prøveordning, og opphevet i 2002, riktignok uten formelt vedtak.
Stadig nye oppfinnelser kan sikkert virke utmattende, hvilket kanskje var grunnen til at den romerske politikeren Sextus Julius Frontinius kort tid etter år 0 uttalte at «Oppfinnelser har for lengst nådd sine grenser, jeg ser intet håp for videre utvikling.» Den samme utmattelsen hadde sikkert nådd lederen for det amerikanske patentkontoret, Charles H. Duell, da han i 1899 proklamerte at «Alt som kan finnes opp, er funnet opp.»
Selv om han samtidig foreslo å legge ned patentkontoret, er det kanskje greit at de har holdt det gående, for de fleste av oss kan vel være enige om at det har blitt funnet opp ett og annet de siste 115 årene. Jeg tenker for eksempel på datamaskinen, som også ble sett på som en tvilsom gjenstand. Grunnleggeren av Digital Equipment, Ken Olsen påsto at «Det finnes ingen grunn til at noen skulle ha en datamaskin hjemme» på fremtidskongressen i Boston 1977. Langt mer optimist var styrelederen i IBM Thomas J. Watson som i 1943 uttalte at han «tror det finnes et marked for omtrent fem datamaskiner.» Enda mer optimistisk var bladet Populær Mekanikk, som i marsnummeret 1949 skrev «Mens en elektronisk regnemaskin som ENIAC er utstyrt med 18 000 elektronrør og veier 30 tonn, vil fremtidens datamaskiner sikkert bare ha 1000 elektronrør og veie maksimalt 1,5 tonn.»
Telefonen ble spådd nord og ned. Telegrafselskapet Western Union uttalte i 1896 at «Telefonen har for mange mangler til å kunne betraktes som et kommunikasjonsmiddel på alvor. Oppfinnelsen er verdiløs for oss.» Synd ingen kunne ringe dem og fortelle sannheten. Det var ikke bedre i det britiske postvesenet, de innrømte riktignok at amerikanerne kunne ha bruk for telefonen, men ikke britene. De hadde tross alt mer enn nok av telegrafbud. Hva de samme ville sagt om internett kan vi bare gjette oss til.
To som har uttalt seg om nettet og kanskje kan ønske at uttalelsene går i glemmeboken, er Bill Gates og Ines Uusman. For å begynne med sistnevnte, hun var svensk kommunikasjonsminister og sa i 1996 at «Internett er en døgnflue. Jeg tror ikke folk i lengden gidder å bruke så mye tid som det faktisk tar å surfe på nettet.» Sikkert ikke, kan det være fristende å svare. Og så er det selveste Bill Gates, som i 1994 «ikke kunne se noe kommersielt potensiale for internett de kommende ti årene, minst.»
Og sånn, helt til slutt, passer det å vende tilbake til avisen. For eksempel denne som du ser fram til å få i postkassa hver onsdag og hver fredag. Roger Smith i General Motors påsto i 1986 at vi «innen utgangen av dette århundre lever i et papirløst samfunn.» Vi kan si mye om samfunnet vårt, men papirløst er det vel ikke?
Det er, med andre ord, ikke så mye som er sikkert. Imidlertid vet jeg dette: Fremtiden kommer av seg selv. Fremskrittet gjør det ikke.
