19. oktober 2016: Jeg har forsøkt å kjøpe elbil

Det er visstnok elektrisk bil vi skal ha, for da betaler fellesskapet alle avgifter, moms, drivstoff, parkering og bompenger i tillegg til at vi får lov til å kjøre i kollektivfila. Jeg er blitt fortalt at det er smart å kjøre elbil, derfor bestemte jeg meg for å forsøke å kjøpe en.

Jeg stilte ikke veldig store krav til bilen, men noen måtte den nødvendigvis oppfylle. For det første måtte den klare å kjøre tur-retur hytta i Indre Østfold i vinterferien, fordi det ikke finnes ladestasjoner underveis eller lademuligheter på hytta. Dessuten må jeg få tatt én tur på butikken i løpet av den uka. I praksis betyr det at kravet er en rekkevidde på minimum 160 kilometer. Om vinteren. For det annet måtte den ha en viss bakkeklaring ettersom gårdsveien i Indre Østfold stort sett er mye høyere på midten enn den er i hjulsporene, og det er ikke et alternativ å parkere ved riksveien og å gå de siste kilometerne til fots. Og for det tredje måtte den kunne trekke en henger, ettersom det å ha hytte medfører en del praktiske utfordringer som løses best med henger. Og så hadde jeg en budsjettramme på 750.000 kroner. Større krav hadde jeg ikke.

Først sjekket jeg hos Volkswagen
De har en modell som heter eUp. Den har en rekkevidde på 80 kilometer om vinteren, men det er med rekkeviddetallene på elbiler som det er med drivstoff-forbruket på bensin- og dieselbiler. Ønskedrømmer. Vinterkjøring med denne er nok nærmere 40 kilometer når jeg vil ha på varmeseter, varmeapparat, AC, radio og vindusviskere. Dessuten fikk jeg ikke hengerfeste og selv om rekkevidden hadde vært i orden, er det ikke et alternativ å kompensere manglende hengerfeste med å kjøre fram og tilbake for å få med alt.

Dernest sjekket jeg Volkswagen eGolf og det var det samme her. Hundre kilometer om vinteren var drøyt halvparten av hva jeg trengte, dessuten kommer den ikke med hengerfeste, den heller.

Så sjekket jeg hos Kia
Kia Soul finnes i elektrisk utgave, men den går bare 212 kilometer på en varm sommerdag i medvind og med matpakke i følge NEDC-tallene. I praksis omtrent halvparten, og kanskje en fjerdedel om vinteren. Hengerfeste er ikke tilleggsvalg på denne modellen, så morna med deg, Kia.

Nissan Leaf, da?
Jeg har inntrykk av at det vrimler med Nissan Leafer i byen, og selv om jeg rent personlig ikke har sans for utseendet på bilen, forsøkte jeg å sjekke denne også. 125 kilometer i solskinn og varmegrader var ikke på langt nær nok, og når den heller ikke kan leveres med hengerfeste, var det bare å gå videre på lista.

BMW i3 kanskje?
Neida. Ikke hengerfeste og så kort rekkevidde at jeg neppe hadde kommet halvveis på en kald vinterdag med snøvær. Dessuten hadde denne, og for øvrig overraskende mange elbiler, så smale hjul at jeg tviler på at jeg hadde kommet opp bakkene på gårdsveien. Det er nemlig ikke sikkert at bonden på gården gidder å brøyte samme dag det snør, så det har ofte hendt at jeg har vært nødt til å klare meg selv.

Ikke Renault heller
Renault Zoe har 200 kilometer som ideell vinterrekkevidde, men tar forbehold om kjørestil strekning, fart, vær og så videre. I praksis under 100. Og ikke noe hengerfeste.

Citroën c-zero?
Nei. Ikke hadde den mulighet for hengerfeste og om vinteren hadde jeg bare kommet litt lenger enn til bakkene utenfor Fetsund.

Mitsubishi eMiEV?
Nei. I praksis samme bil som Citroen c-zero.

Mercedes-Benz B?
Å nei, da. Verken hengerfeste eller tilstrekkelig rekkevidde.

Tesla?
Modell S har rekkevidden som skal til, men kan ikke trekke henger. Dessuten er den så lav under at en gårdsvei i Østfold er uframkommelig. Tesla modell X oppfyller derimot kravene, den har rekkevidden og kan trekke henger og har bakkeklaring. Problemet er at den koster 1.325.000 kroner av netto utbetalt lønn, det vil si at jeg må tjene omtrent 2.500.000 kroner før skatt for å kjøpe den. Det tilsvarer 5 gjennomsnittlige brutto norske årslønner. Nesten det dobbelte av elbilbudsjettet mitt. Og det for en bil som er fritatt for moms og avgifter! Altså blir det ikke noe av.

Og, for å sammenligne med en omtrent tilsvarende spekket BMW X3 eller Audi Q5 eller Mercedes-Benz GLC, så koster Tesla X omtrent 650.000 kroner mer enn disse. Litt mer enn det dobbelte. Enkelt valg, med andre ord.

Konklusjon
Det finnes faktisk ikke finnes en eneste elbil på markedet som dekker behovet når jeg ønsker å bare ha én bil. Jeg innbiller meg at jeg ikke er den eneste som opplever dette. Til daglig reiser jeg kollektivt, jeg har årskort og alltid billett. Uansett. Men den ene bilen jeg trenger, finnes ikke blant elbilene. Tilbudet er ikke-eksisterende.

Må jeg kjøpe en egen bil, bare for å kjøre i Oslo?
Slik jeg forstår Byrådet, bør jeg kjøpe en elbil for å kjøre i Oslo. For å ha elbil, må jeg altså ha to biler. Men er det spesielt miljøvennlig å kjøpe en elbil ene og alene for å kjøre i Oslo? (Gudene skal vite at vi kan trenge det, nå som Ruter har lagt ned bussen her jeg bor). Så vidt jeg har klart å finne ut, forurenser det like mye å bygge en bil som å kjøre den samme bilen 120.000 kilometer. Gjennomsnittlig kjører vi 13.000 kilometer årlig i Norge, da tar det over 9 år å kjøre 120.000 kilometer. Men siden elbilen er nummer to-bil, brukes den kanskje til halvparten av årlig kjørelengde. Da tar det over 18 år å kjøre 120.000 kilometer, og om 18 år har vi for lengst byttet ut elbilen med en ny. Så hvor miljøvennlig for jordkloden er det egentlig å kjøpe en ekstra bil bare for å putre rundt i Oslogryta? Bidrar Byrådets miljøpolitikk til å forsterke klimaendringene på bekostning av bedre luft i Oslo?

Og én ting til
Washington Post avslørte i forrige uke at mesteparten av kobolt som brukes i de vitalt nødvendige lithium-ion-batteriene i elbilene, kommer fra Kongo. Der utvinnes kobolt av barn og slaver under de mest kritikkverdige forhold. Mens motebransjen kjeppjages for bruk av barnearbeid, slipper elbilbransjen glatt unna. Du vil ikke kjøpe klær fra Hennes & Mauritz hvis du får vite at klærne er sydd av småbarn, men det er altså greit at barn brukes i batteriproduksjon? Og Byrådet i Oslo går foran? Jeg kan si mye om dette, men vil nøye meg med å forundres over at miljøbevegelsen fremmer barne- og slavearbeid.

Vi må se på elbilen igjen
Forsiden på elbilmedaljen er så blank at det knapt finnes solbriller mørke nok til å få øye på baksiden. For medaljen har nemlig en bakside som det er på tide at vi snakker høyt om.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.

Legg igjen en kommentar