Jeg vet ikke hvor mange lesere som har fulgt med i syltetøydebatten i det siste, men den handler om at Mattilsynet Indre Østfold og Follo mente at Orkla ikke skal få lov til å kalle sin fabrikkproduserte mat for «hjemmelaget» når den faktisk er produsert i fabrikker. Nå har Mattilsynet sentralt snudd fordi de mener at folk flest skjønner at hjemmelaget syltetøy betyr at syltetøyet er produsert i fabrikk. Grunnen til at vi skjønner det er at vi praktisk talt ikke har hjemmelaget mat i dagligvarebutikkene, ergo må den være fabrikkprodusert. Helt logisk – for noen.
Som forbruker stiller jeg spørsmålet om hvorfor et syltetøy skal kalles hjemmelaget når det er laget i store fabrikker, og med nesten tre tiår bak meg i reklame vet jeg naturligvis svaret. Noen ønsker å gi inntrykk av at produktet er av en annen kvalitet enn andre produkter på markedet. Det kalles markedssegmentering, og «hjemmelaget» skal gi inntrykk av at produktet har en høyere kvalitet enn konkurrentene. Derfor kaller de også potetmos som er laget av poteter for «hjemmelaget» potetmos.
Forskjellen mellom hjemmelaget syltetøy og «hjemmelaget» syltetøy er at hjemmelaget syltetøy inneholder mange klumper, klumper jeg refererer til som «bær.»
Imidlertid skjønner jeg ikke hvorfor de på liv og død skal kalle maten hjemmelaget hvis det er slik at alle skjønner den er fabrikkprodusert? Da oppnår de jo ikke annet enn å gjøre narr av seg selv?
Bare blåbær?
Før i tiden var blåbær en sesongvare, men i dag finner du blåbær i butikkene hele året. Eller gjør du det? Blåbær finner vi vanligvis i skogen på ettersommeren og er et bær med blårødt fruktkjøtt og som gjør deg blå på tunga. De blåbærene butikken selger har blått skinn, hvitt fruktkjøtt og er vel ikke annet enn blå bær? Eller kanskje det er slik at alle vet at det ikke er blåbær og at det derfor er greit at de kalles blåbær? De er ikke i lyngfamilien en gang, men vokser på trær som kan bli fem meter høye.
Prosentregning er vanskelig
Da jeg spurte et bakeri om de hadde et godt brød å anbefale, svarte damen bak disken at «vi har dette hjemmebakte.» Jeg ble nysgjerrig og spurte hvem av dem som hadde bakt det hjemme? Da måtte hun innrømme at det ikke var hjemmebakt, men at det var av en hjemmebakt type. Likheten med de hjemmebakte brødene jeg kjenner, var forsvinnende liten. Men konkurransen er stor om å selge sunne brød, og derfor blir fantasien tilsvarende stor. Brød kan for eksempel bli farget med sirup for få å brødet til å se grovt ut, men sirup er flytende sukker og gjør ikke brødet spesielt sunnere.
Nystekt, butikkbakt brød lukter godt, men er egentlig «bake-off,» på fagspråket. De ankommer butikken halvstekte og kan ha vært dypfrosset i mange måneder før de stekes i butikken. Slike brød tørker naturligvis fort fordi de har vært stekt to ganger og da forsvinner mye væske fra deigen.
Brødprodusentene har innført noe de kaller «brødskalaen» og som har til hensikt å synliggjøre hvor høy grovhetsprosent brødet har. Skalaen er delt i fire og indikerer at brødet kan ha 25, 50, 75 eller 100 % grovhet. Men som bildet viser, selv et brød med grovhetsprosent på null (!) blir merket med 25 %. Brød med 52 % grovt mel merkes med 75 %. Dette er reinspikka svindel og har til hensikt å narre deg til å tro at brødene du spiser er sunnere enn de i virkeligheten er. Ingen skal fortelle meg at det er vanskelig å dele sirkelen i 10 deler i steder for 4, det er bare så spørre en hvilken som helst barneskoleelev. Det er heller ikke vanskelig å droppe den kvartingen. Eller er det sånn at vi alle vet at det er svindel og derfor er greit?
Provitaminer, gardol og lurium
Tar du deg en tur innom sjampo,- såpe- eller tannkremhylla og leser på pakningene, vil du oppdage at produktene inneholder den ene eventyrformelen etter den andre. Reklamebransjen har et uttrykk som heter «lurium» og som gjør det mulig å selge lavinteresseprodukter. Uten lurium er slike produkter uselgelige, derfor må produsentene finne opp noe som kan skape oppmerksomhet, og dette «noe» kalles lurium.
Lurium gjør oppvaskmiddel mer effektivt. Lurium gir fyldigere hår. Lurium gir hvitere tenner. Lurium motvirker alderdom. Gjennom historien har hygieneprodukter inneholdt det utroligste; fra sulforicinoleat og gardol til terpentin og dimethyl-dipenylendisulfidium. Blenda brukte surstoff for å gjøre tøyet hvitt, men bare Ajax gjorde rent som en hvit tornado. Bare OMO besto knuteprøven. Min favoritt er grønn Solidox som skulle være tilsatt klorofyll. I dag kalles klorofyll «E140» når det brukes som fargestoff i næringsmidler. Produsenten sa ingenting om tennene ble grønne, men det var kanskje like greit? Og når sjampoen inneholder vitaminer har det ingen betydning for håret ditt. Håret får næring innenfra, derfor må du drikke sjampoen om mirakelvitaminene skal ha sjanse til å nå fram til hårtuppene.
Ruter er ikke noe bedre
Vi som bor på Fjellhus må ofte ut og kjøre for å hente gjester som har gått av bussen på holdeplassen som heter «Fjellhus» i den tro at de har kommet til Fjellhus. Det har de ikke, men Ruter AS mener at Fjellhus er et innarbeidet navn blant dem som jobber i området ved Høvleriveien; det vil si bussgarasjene på Alnabru. At Ruter har feil navn på holdeplassen er naturligvis ingen grunn til å fortsette tullballet, selv om det sikkert er det mest behagelige og praktiske. Den 28. mars 2011 lovet de å svare på min henvendelse, men jeg har ikke hørt noe fra dem i løpet av de fem årene som har gått.
Jeg lurer for eksempel på hva som vil skje hvis jeg er like slomsete overfor Ruter som Ruter er overfor passasjerene? Nærmere bestemt, at jeg ikke gidder å betale? Ja visst vet jeg det er feil, men det har liksom blitt så innarbeidet hos meg å ikke betale at jeg ikke kan love å begynne med det. Jeg skal riktignok ta det opp med meg selv og komme tilbake til Ruter senere. Det kan riktignok ta noen år, men det skjønner de sikkert.
Er det så nøye, da?
Nei, det er kanskje ikke det? Men da må det gjelde begge veier. Når produsentene og butikkene lurer oss forbrukere, må vi få lov til å lure dem på den måten vi selv føler passer oss best. Du har ingen grunn til å være lojal. Det er i hvert fall ikke noe å lure på.