21. juni 2017: Motorsagmassakren

 

Massakrene er over for i år, stort sett. Hundretusener av liv har gått tapt uten at en eneste avis eller en eneste fjernsynskanal har brydd seg om det. I år som i fjor, som året før og året før der. Drapsmennene har plassert motorsagene på hylla og monstermaskinene i garasjen for denne gang og sier seg fornøyde med sine bidrag til artsutryddelsene i landet vårt.

Hver vår ruller morderne inn i skogene med sine sekshjulete drapsmaskiner, med feite dekk og boggiaksler. Trygt inne i sine roterende og nivellerende førerhytter sitter de barske gutta i ergonomiske stoler slik at ikke de onde gjerningene skal belaste rygg og skuldre unødig. God beinplass, høyderegulering og vibrasjonsdemping sørger for at ofrenes skjebne ikke blir påtrengende. Og når de trenger en pause fra massakren er det bare å hente en kald en fra den innebygde minibaren. Her måles det i kubikk og hver kubikk betyr penger og da spiller ikke livet til en nyfødt fugleunge en dritt. Et ekorn er ikke verdt en sur kongle. Reir og egg, gjøk og sisik, trost og stær går i samme kverna, for skal du lage en stor omelett, må du knekke en hel bråte egg.

Når massakrene er unnagjort, ligger landskapet øde tilbake. Flatehogsten har tatt ut hvert eneste tre, med unntak av de som var så tørre at de ikke kan brukes til tannpirkere en gang. Å velge ut enkelte trær som skal hugges for å la andre stå, er naturligvis helt umulig når du vet hva en sånn monstermaskin koster og hvor få år du har å avskrive den på. Da nytter det ikke med plukkhogst, da må det en real flatehogst til. En utrydning. Et folkemord. Da spiller det ingen rolle om selektiv hogst viser seg å ha bedre lønnsomhet enn snauhogst. Har gutta først vendt seg til å sitte i en førerhytte med stereoanlegg, mobiltelefon og minibar skal det mer enn ti ville hester å få dradd gutta ut i naturen. Det er volum som betyr noe, og da snakker vi ikke om stereoanlegget.

I skjærgården er det forbudt å gå i land der sjøfuglene hekker, og hvis noen hadde gått bananas med en bulldozer inne i et slikt område, valset over fugler og reir og egg, så ville båtfolket kastert vedkommende med den sløveste eggedeleren de fant og dumpet bulldozeren på det dypeste stedet i fjorden. For så innmari tjukk i hodet er det ikke mulig å være. Men så tjukk i hodet er det faktisk mulig å være, så lenge du holder deg til skogen. Ja, vi har båndtvang som hindrer en dvergpuddel å tråkke i tyttebærlyngen, men en seksakslet djevel som veier 25 tonn får gå berserk med lovens velsignelse. Nei, vi tillater ikke jakt i hekke- og yngleperiodene, med mindre du altså jakter med en seksakslete djevel. Da er det fritt fram.

Selv om skogeiere med et fnugg av intelligens lar være å hugge skogen om våren og sommeren, er det likevel mange som gjør det. Det norske lovverket har som tradisjon å forby og tillate på én gang, slik at alle tar feil samtidig som de har rett. I Naturmangfoldloven heter det i § 15 at «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.» Med dette skulle ethvert vettugt menneske tro at dyre- og fuglelivet var beskyttet, men paragrafen har flere avsnitt: «Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6.» Og aktsomhetsparagrafen er rundt og jovialt formulert med et smutthull som sier at «Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet Klar bane, med andre ord, så lenge du setter pengene foran dyrevelferd og –mangfold. Det er lett å hevde at du har gjort det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfodlet. Og det er lett å forklare at du trenger mye pæng for å betale en seksakslet John Deere, for de koster så mye at importøren ikke engang tør fortelle hva de koster. Da er det dyrt, da. Men en brukt kan fort få for så lite som fire millioner kroner. Da er det klart at hver kubikkmeter teller, og en gjøkunge kan du ikke betale med.

Lovens formålsparagraf sier at «naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden,» og er akkurat som en strikk.

Skogen er hjem for mange tusen arter, og ikke bare fugler. Skogene våre huser 60 % av alle kjente arter i Norge, sopp, planter og dyr som ikke kan bo andre steder. Når motorsagmassakrene setter i gang, mistrives mange arter og får store problemer med å overleve. Det hjelper ikke å plante nye grantrær som i en dansk juletreskog, for gammelskogen er mange ganger så artsrik som plantasjeskogen. Ingen liker rekkene med jevngamle grantrær. Dyr, fugler, planter og sopp foretrekker gammelskogen, der trærne varierer i alder, type og høyde. Danske juletreplantasjer er praktisk talt ribbet for alt liv, og du må kanskje være skogbruker for å finne noe vakkert og meningsfullt i dette? Fugler som har reir på bakken og i trærne er sjanseløse. Hver tredje fugleart i Norge er truet, og den viktigste årsaken er at de mister gode plasser for næringssøk og hekking. Men likevel er ikke skogbrukerne fornøyde, for mange av dem fortsetter sine årlige motorsagmassakrer!

Så, hvor fattige kan vi egentlig bli i Norge? Hvor vanskelig kan det egentlig være å forby all hogst fra april og ut august? Det kan jo være noe å tenke på, neste gang du krysser en flatehogst i Oslomarka.

Hvis du ser en ukjent fugl neste gang du er i skogen, se ekstra godt etter. Det kan være siste gang du ser den.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.