I disse dager feirer Alnaelvas venner 20-årsjubileum, og det er imponerende at de ha klart å holde trøkket oppe over så lang tid. Alnaelva er smilerynken i Groruddalen og fortjener all oppmerksomheten den kan få, og bør være en katalysator for videre utvikling av dalen langs elva på samme måte som Akerselva fungerte som en katalysator.
Derfor tillater jeg meg å legge fram et forslag som kan være tennpluggen i denne katalysatoren, nemlig en planetsti som begynner ved Alnaelvas utløp i middelalderbyen omtrent og som går like opp til Alnsjøen. Ja, det trenger ikke være en sti, altså. Den kan godt være en turvei. Det er en strekning på 22,050 kilometer har jeg regnet ut, og da blir planeten Neptun liggende i Bjørvika og Sola lyser opp demningen ved Alnsjøen. Hele poenget er at planetene skal legges i forholdsmessige avstander langs dette strekket, med en kule som markerer hver enkelt planet. Også disse må være i forhold til hverandre og avstandene, slik at den som går Planetstien får en følelse av hvor enormt universet er, selv om solsystemet bare er en liten fjert i den store sammenhengen.
Neptun vil bli en kule med diameter 22 centimeter. Det er ikke all verden, men skal planetene være i samme målestokk som avstanden, nytter det ikke å jukse. Jeg tenker meg for eksempel at ulike kunstnere kan utforme hver sin planet om omrdet omkring. Selve kula må ha korrekt mål, men plassen og omgivelsene kan utformes på ulikt vis. Ett år på Neptun varer 165 jordår, men med -130° C som normal temperatur er det vinter hele året – og så gøyalt er det ikke med vinter. Og særlig ikke når du veier 17 ganger så mye som på Jorda, da blir motbakkene tunge. Til gjengjeld går det fortere utfor.
For å komme til Uranus er vi nødt til å gå 7840 meter lenger nordover fra Neptun, altså oppover Alna. Da kommer vi omtrent til sydenden av Alnaparken ovenfor Alnabruterminalen. Det kan naturligvis kjennes langt ut, men så langt er det faktisk mellom Neptun og Uranus. Dette vil bli et vakkert sted å sette opp neste kule som vi bli bitte litt større enn den forrige. Uranus blir 23 centimeter mot Neptuns 22, men kan utfordre kunstneren som skal stå for denne markeringen. Uranus har nemlig polene der de andre planetene har ekvator, og omvendt. Kanskje dette er stedet å utfordre etablerte sannheter?
Saturn ligger 7,350 kilometer videre langs Alna, og da er vi kommet like nord for Grorud T-banestasjon. Vi har lagt bak oss 15,190 kilometer fra Neptun, så det er ikke det minste rart om vi begynner å bli sultne. Fortsatt har vi 6,860 kilometer før vi er framme ved Sola, og du som er god i hoderegning har allerede oppdaget at det kommer til å bli kortere avstand mellom planetene fra nå av. Saturn vil være 57 centimeter i diameter i målestokken vår. Noe av det mest fasinerende ved Saturn etter min mening, er at den er lettere enn vann. Så hvis du har et badekar som er stort nok til å ta planeten, vil den faktisk flyte! Døgnet varer bare ti timer der, og med den farten ville i hvert fall jeg blitt svimmel. Dessuten har Saturn 82 måner, så sjansene for at det er månelyst bør absolutt være til stede. Kanskje Saturnplassen kan omgis av måner som går i bane?
Fra Saturn til Jupiter er det også et stykke, 2,940 kilometer, men likevel betydelig kortere enn de avstandene vi har tilbakelagt så langt. Jupiter er den største av planetene, omtrent 11 ganger større enn Jorda. Modellen vil være like stor som en vanlig fotball, 69 centimeter i diameter. Vi er kommet på oversiden av Huken omtrent, og i juvet her må det være supert å lage en plass inspirert av alle fargene på Jupiter.
Når vi kommer til Mars, er det bare 1127 meter igjen før vi kommer fram til Sola, og modellen er beskjedne 2,94 centimeter i diameter. Med litt flaks treffer vi noen marsboere. Dessuten finner vi solsystemets høyeste fjell her; Olympus Mons rager tre ganger høyere enn Mount Everest.
Jorda kjenner vi jo, og her vil modellen vår være 5,88 centimeter i diameter og vi har bare 735 meter igjen til vi er framme ved Sola.
Venus er like stor som Jorda, men ligger bare 539 meter fra Sola. Den kalles gjerne aftenstjernen, men selv om den virker hyggelig på avstand, er det så ubeboelig som en planet kan få blitt. 470 varmegrader og trykket er over 300 atmosfærer. Men den er oppkalt etter en gudinne, hvilket bør gi kunstnerne noe å slåss om.
Merkur er den siste planeten, og nå står vi bare 294 meter fra Sola. Det er så vi kan kjenne varmen. Merkurmodellen måler 1,96 centimeter i diameter og er så vidt større enn en ert.
Sola har jeg plassert ved Alnaelvas utløp fra Alnsjøen. Modellen måler 6.86 meter i diameter, og det forteller mye om hvor små planetene er i forhold. Men det er altså her den begynner, Alna, elva som bringer liv til Groruddalen og som fortjener at vi tar vare på den og bruker de mulighetene den byr på. Det har vært mange forsøk her og der, men det er ingen sammenheng. Det er ingen helhet. Vann gir liv, og ved å åpne elva der den ligger i kulvert åpnes også mulighetene for å utvikle områdene langs elva. Det betyr ikke at vi skal bygge boliger eller næring over alt, men det betyr det også. Oslo klarte det med Akerselva, så det er ikke evnen det står på – det er snarere viljen. Alna ligger på den gale siden av byen, men «den gale siden» er ikke annet enn en vrangforestilling. Utfordringen er at politikerne er så opptatt av det operasjonelle at de helt glemmer å løfte blikket. Hvis de ser seg tilbake vil de oppdage at Groruddalen aldri ble det den skulle bli, den ble sånn fordi det bare ble sånn. Politikerne lot tilfeldighetene styre og resultatet ble deretter. En lapskaus. Hvis du ikke vet hvor du skal, spiller det heller ingen rolle hvor du kommer, heter det i et gammelt jungelord.
Planetstien kan brukes til mye. Planetmaraton, for eksempel. Start ved Sola og målgang ved Neptun. Ja, det er strengt tatt bare en halvmaraton, så da må du løpe opp igjen for å få en hel. Og karneval! Tenk bare på det karnevalet vi kan på Mars! Grønne menn og kvinner med gullskimrende øyne!
Planetstien er en anledning til å ta aktivt grep, rette opp gamle synder og å gjøre hele Groruddalen mer attraktiv. Gi utviklingen en retning. Et mål. Det er så enkelt, så selvfølgelig og så fremtidsrettet.
