22. oktober 2014: I Norge, akkurat som i Danmark, renner vannet nedover

Jeg tror ikke det er så mange som vet at Gudenå er Danmarks lengste elv, 158 kilometer lang. Den begynner sin reise til havet ved Tinnet Krat vest for Horsens, renner nordover gjennom Himmelbjergsjøene og munner ut i Kattegat en mil øst for Randers.

Av Himmelbjergsjøene er det Mossø den først renner ut i, og en gang før 1172 grunnla benediktinerordenen et munkekloster her, Voer Kloster. Plasseringen var ikke på noen måte tilfeldig. Stedet lå øde til – vel, det gjør det på en måte fortsatt – jordbrukslandskapet var rikt og variert, Gudenåen ga ferskvann og Mossø var stinn av fisk.

Det eneste problemet var at Gudenå slynget seg i sirlige meandersvinger under den åsen som i dag heter Sukkertoppen, 108 meter over havet. Og disse svingene var i veien for en effektiv utnyttelse av arealet til landbruk, men munkene visste råd. De tok spadene sine fatt og håndgravde en tretten hundre meter lang kanal helt inntil åsen og fikk på den måten ledet elven unna samtidig som jordbruksarealet ble betydelig øket.

De var så geniale at de til og med regnet ut hvor lang kanalen måtte være for å gi et tilfredsstillende stort vannfall ved utløpet til Mossø, der de anla en mølle. Stedet heter fortsatt Klostermølle og helt fram til 1974 har det vært en eller annen form for industri her. Senest et tresliperi med produksjon av papp.

Det er litt over åtte hundre år siden Klosterkanalen ble anlagt, og vannet renner fortsatt nedover uten å gjøre noe stort nummer av det. Klart det er flom av og til og tørke andre ganger, men Danmarks største elv gjør ikke noe vesen ut av det. Den bare renner langs samme trestokkene i kanalveggene i dag som den gang og er ikke til bryderi for noen.

Hva kan vi lære av det?

Det aller viktigste vi kan lære av de gamle benediktinermunkene er at vann renner nedover. Så kan vi lære at det er smart å være lat, selv om det helt sikkert var et slit å grave tretten hundre meter kanal for håndkraft. Men da kanalen omsider lå der rant elven pyntelig ned til møllen i århundre etter århundre og ga etterlengtet kraft til nyttige og nødvendige oppgaver.

Her hjemme har vi fått det for oss at vann renner oppover. Alnabruterminalen trenger mer plass og da kommer en gjenåpning av Alneelva i konflikt med arealbehovet. For å skape en illusjon av at elva gjenåpnes skal vi pumpe vannet opp til en nyanlagt dam på et høyere nivå på Alfasetmorenen, for deretter å la det renne tilbake i motsatt retning. Bård Folke Fredriksen innrømmer at det ikke er ideelt å pumpe Alnaelva, og akkurat det er det vanskelig å være uenig med ham i.

Et alternativt forslag har vært å gjenåpne elva gjennom den såkalte NRF-tomta, men dette har blitt skrinlagt fordi det – etter sigende – er miljøfiendtlig. Det vil kreve ett hundre tusen lastebillass å fjerne jordmassene har noen regnet ut. Jeg er usikker på hvordan munkene i Voer Kloster regnet, men hvis de regnet på samme måte, ville de helt sikkert ikke ha gravd den kanalen for å flytte Gudenåen. Trolig regnet de på en annen måte. Trolig var de i stand til å tenke framover i tid og kom fram til at bestrebelsene var bryet verdt. For hvis vi fordeler innsatsen over åtte hundre år, blir det ikke så veldig store bestrebelser per år. Og, ikke å forglemme, Gudenåen kommer til å renne i sitt nye løp i minst åtte hundre år til, så det er vel grunn til å se på investeringen i et par tusen års perspektiv. Minst.

Hva om vi tar denne tankegangen med oss til Alna og Alnabruterminalen? På den ene siden kan vi kjøre bort ett hundre tusen lass med jord og dermed få en løsning som er holdbar til, la oss for eksempel si år 3535. Uten særlig vedlikehold, ettersom vannet også i Norge renner nedover av seg selv. Men det synes Oslos politikere altså er en dårlig løsning.

Da mye heller velge en «smartere» løsning, nemlig å pumpe vannet oppover.

Jeg er ingen pumpe-ekspert, men jeg vil anta at den pumpa kommer til å gå i stykker uhorvelig mange ganger før år 3535. Jeg har til gode å se et akkumulert vedlikeholdsbudsjett for de neste hundre, enn si tusen år. Dessuten kommer den til å bli nedslitt og må byttes en uhorvelig mange ganger også. Hvis vi sier hver pumpe holder i 25 år, må den byttes ut hele 60 ganger fram mot år 3535. Jeg vet ikke hva 60 sånne pumper koster, men det er sikkert en hel del. Det kommer til å bli noen artige budsjettforhandlinger i århundrene som kommer. Jeg er heller ingen miljø-ekspert, men jeg er overbevist om at strømforbruket til pumpeløsningen kommer til å overgå fraktingen av jordlassene uhorvelig mange ganger før år 3535. Og hvem vet hva som skjer med strømprisene om noen hundre år? At byrådet mener frakting av masse er miljømessig uheldig, beviser bare hvor kortsiktig de tenker. Knapt nok så langt nesa rekker. Jeg er heller ingen ekspert i subtraksjon, men når en flytting av Alna er stipulert til 100 millioner kroner og en pumpeløsning til 215 millioner kroner, ser det ut for meg til at det er 115 millioner kroner å spare. I hvert fall slik jeg lærte å regne på folkeskolen. Men det er jo så mange år siden jeg gikk på folkeskolen, så de har kanskje begynt å regne subtraksjon på en annen måte i dag.

Og hvis vi tenker litt framover, ikke nødvendigvis til år 3535, men til et tidspunkt der ingen av oss som lever i dag lever lenger. La oss si år 2525. Om 511 år. Da kommer den pumpa til å gå i stykker for gudene måtte vite hvilken gang, og folk i Oslo kommer til å spørre seg selv; hvem var de idiotene som vedtok at elva skulle pumpes oppover? Forsto de ikke at vann renner nedover helt av seg selv? Hadde de ikke hørt om tyngdekraften? Kunne de ikke lært av benediktinermunkene på Voer i Danmark?

Og heldigvis vil ingen av oss være der til å måtte svare for oss.

Bildet: Dette er Gudenå i Kloster Kanal.Legg merke til vannet. Det renner helt av seg selv, uten hjelp fra pumpe.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.

Legg igjen en kommentar