23. mai 2018: Teisen botaniske hage

Jeg var sikkert ikke den eneste som humret litt i skjegget da jeg fikk vite at Teisen Borettslag hadde skiftet navn til Teisen Park Borettslag. Helt i tråd med den fancy trenden i byggebransjen, tenkte jeg.

Så opplagt var det likevel ikke. En dag jeg slo av en prat med styrelederen i borettslaget oppdaget jeg et kart på veggen i styrerommet. Et litt snodig kart, med alle gater og gangveier, men også med en hel drøss prikker i ulike farger med tilhørende numre spredt ut over. Det minnet mest av alt om en sånn trekk-en-strek-fra-prikk-til-prikk-tegning vi kjenner fra tegneseriebladene. 292 punkter var det på kartet og noen steder satt de så tett at det knapt nok var plass til tall.

Hva slags tegning var det? Hva skulle den forestille? En slags rebus for styrets medlemmer dersom de skulle kjede seg, eller hva? Neida, det viste seg å være borettslagets treplan, en oversikt over hvilke trær som befinner seg hvor på området, sirlig nummerert fra 1 til 292, fordelt ut over trettien forskjellige arter. Ingenting overlates til tilfeldighetene, alle trærne følges nøye opp og der noen begynner å skrante, plantes nye i god tid slik at forskjellen skal bli minst mulig når det gamle må felles.

Ikke overraskende nærmest bugner det av frukttrær i borettslaget, og for å forstå sammenhengen, må vi skru kalenderen tilbake til 1949 da borettslaget ble bygget. Årene etter krigen bød på mange utfordringer, alt fra trangboddhet og boligmangel til rasjonering og behov for matauke. Og det var nettopp matauken som var årsaken til at epletrærne ble plantet den gangen. Epler skulle gi beboerne muligheten til å lage eplemos og eplekaker og tilslørte bondepiker, så da det er vel heller ikke rart at den siste tirsdagen i september har blitt utnevnt til den nasjonale epledagen? Da bugner det av deilige epler i eplehagene, ikke bare i Fjellhus hageby for den som trodde det, men også i Teisen Park Borettslag. Det er med andre ord en snart sytti år gammel arv som ivaretas, og ved ett av punkthusene står det mest spennende treet av dem alle etter min mening: aprikostreet.

Aprikos er et frukttre i rosefamilien som opprinnelig kommer fra Vest- og Sentral-Afrika, og først på Kristi tid ble den overført til Hellas og Italia. Aprikosen dyrkes nå mest i Sør-Europa, men finnes i drivhus i Norge. Og på enkelte, særlig gunstige vokseplasser, som hos Teisen Park borettslag. Aprikos inneholder mye betakaroten, en verdifull antioksidant som er med på å beskytte cellenes DNA. Ellers brukes aprikos også til å forfalske mandelolje, men det er det meg bekjent ingen på Teisen som gjør. Derimot lages det aprikossyltetøy!

Du finner ikke bare epler her, men også kirsebær og moreller. Personlig har jeg alltid hevdet at det å skulle spise kirsebær med de store, er Norges mest misforståtte ordtak. Kirsebær smaker jo surt og kan fortrinnsvis bare brukes til å lage likør, hvilket også kan ha vært grunnen til at de ble plantet, for alt jeg vet. Bilder jeg har sett fra Fjellhus under og like etter krigen viser at det ikke akkurat var kjøpesprit folk drakk, og kirsebær kunne sikkert legge en demper på alkoholsmaken. Imidlertid vil jeg slå et slag for moreller, som er søte og smaker mye bedre.

Jeg kan naturligvis ikke komme unna alleen som førte opp til Teisen gård fra Tvetenveien. Hvis du står ved Tveten gård og kikker i retning Teisen Vest borettslag kan du se alleen på hver side av E6, dette svineriet av en motorvei som har kløyvd boligområdet i to. Et av argumentene for ikke å legge denne veien i tunnel eller under lokk, var i følge Statens Vegvesen at «bilistene hadde også krav på dagslys.» Følgelig ble halvparten av alleen skåret ned for at fremskrittet skulle fram, men heldigvis står det noen trær igjen som kan fortelle om tidligere tiders historie og nyere tiders dårskap. Trærne i Teisen Park borettslag fyller en viktig funksjon i tillegg til å pynte opp eller bidra til husholdningen; de er formidable luftrensere. Hvis det er noe de trenger, de som bor nær E6, så er det luftrensere.

Jeg talte trettien ulike arter, og for å nevne noen av dem: Blodlønn, blågran, edelgran, eik, hagtorn, hjertetre, japanrogn, prydeple, sibirlønn, svensk asal og sølvpil. Og naturligvis mindre prosaiske arter som bjørk, furu og gran. I tillegg til disse 292 kommer buskene, blomstene og andre planter som står inntil husveggene. Trolig er det ingen som har den helt komplette oversikten ettersom det private initiativet blir godt mottatt. Det eneste som mangler er små parseller i pallekarmer der beboere kan dyrke det de måtte ønske av grønnsaker. Gjerne reddiker og neper, for min del. Ferske neper er utrolig godt, og er nesten ikke å oppdrive i kjedebutikkene.

En virkelig sjeldenhet og bydelens kanskje mest ukjente severdighet er hengeasken. I enkelte perioder opp gjennom historien har hengetrær vært moteriktige. I den opprinnelige, naturlige landskapsstilen ble de nesten borte, men fikk et sterkt oppsving under romantikken. Hengeask er kjent fra 1725 i England og finnes ofte på gravlunder rundt omkring i Norge. Den blir podet i stammehøyde og de fleste kvister og greiner henger ned, men enkelte sidegreiner kan ha opprett vekst og gi opphav til nye etasjer i krona. Hengeasken får derfor ikke utpreget paraplyfasong, men mer form av en uregelmessig «såte.»

Mange hageelskere holder sølvpilen for å være et av de vakreste av alle trær. Det er en art i vierfamilien som kan bli opp til 12 meter høy. Grenene er spissvinklede og hengende. Kvistene er silkelodne. Bladene er fintaggede, smale og spisse. Treet inneholder stoffet salisylsyre, forløperen for legemiddelet aspirin. Salisylsyre ble første gang isolert i 1838 og i 1899 patenterte det tyske firmaet Bayer acetylsalisylsyre; et syntetisk stoff som ligner det som finnes i barken til piletreet. Ikke bare Aspirin, men smertestillende medikamenter som Albyl E, Dispril og Globoid bruker dette virkestoffet. Kanskje ikke så rart jeg er én av dem som liker sølvpil, men hos Teisen Park Borettslag holder jeg likevel en knapp på kulepilalleen som er anlagt i Regnbueveien til erstatning for bjerkene.

Så det er klart Teisen Borettslag måtte skifte navn til Teisen Park Borettslag. Noe annet ville vært uhørt. Men de kunne også kalt det Teisen botaniske hage, for det er nettopp det borettslaget er.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.