Er det noe vi har mer enn nok av, så er det det biler i alle størrelser, former og farger. Groruddalen er preget av tre monstrøse hovedveier som går på langs. Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6, som til sammen har seksten kjørefelter eller mer. To ganger i døgnet er trafikken så tett at den knapt nok flytter seg, og hvis det skjer et uhell eller det kommet et snøfnugg, et det bom stopp. Denne trafikken bidrar til å skape dårlige bomiljøer for en tusenvis av innbyggere, med støy, støv og annen dritt.
Derfor skulle vi tro at den som foreslår å øke biltrafikken i dalen i stedet for å gripe fatt i miljøproblemene og gjøre noe med dem, måtte ha minst én skrue løs. Være pling i bollen. Men slike mennesker finnes, og det verste av alt er at det foreligger et forslag i Nasjonal transportplan, populært kalt NTP, som vil medføre at vi får enda mer trafikk i Groruddalen. Dette forslaget må stoppes når transportplanen snart kommer til behandling i Stortinget, for det er basert på en forestilling om at enda mer vei vil løse trafikkproblemene. Det har, mildt sagt, aldri fungert.
Henry Ford (1863-1947) lanserte for omkring hundre år siden noe han kalte Lov om forstoppelse i trafikken. Kort fortalt sa han at når flere kjøper bil, vil det komme krav om bedre veier. Og når det blir bedre veier, vil flere kjøpe bil fordi veiene er blitt bedre. Når mange nok har kjøpt bil, vil veiene bli for små, og det kommer krav om nye og større veier. Da kommer det enda større veier, og så vil enda flere kjøpe bil og dermed er karusellen i gang. I California finnes det veier med ti felter i hver retning, og det er stillestående kø, der også. Og i Kina er det mye verre, der har de motorveier med femti felter, og i 2011 var køen utenfor Beijing hundre kilometer lang og varte i tolv døgn. Ford sa også at dette problemet ikke vil bli løst før hver bilist har hver sin private vei. Kina er godt i gang, kan du si.
Men, for å forstå hvordan noen vil fylle på med enda flere biler i Groruddalen, er vi nødt til å gå til den vesle provinsavisen Romerikes Blad. I uke ni sto samferdselsminister Jon-Ivar Nygård fram og hyllet den nye glommakryssingen som er tenkt bygget på Fetsund. At samferdselsministeren dermed bevisst går inn for å ødelegge Fetsund ved å legge en firefelts motorvei tvers gjennom bygda er i seg selv skandaløst og bør føre til ministerens avgang, men det er ikke poenget. Sammen med seg hadde han ordfører Roger Evjen fra Aurskog-Høland kommune som karakteriserte dette som utrolig gode nyheter. Saken er den at dagens bru over Glomma er en trafikal propp, der bilistene kan risikere å bruke fem-seks minutter ekstra i kø og dette er de nå altså lei av, de som bor på østsiden av elva. Ordføreren er dessuten klar på at dette gir store ekspansjonsmuligheter for Aurskog-Høland, fordi det går «fortere» å komme hjem til kjøttkakene og kålstuingen. Det skal bli mer fristende å bo der. Det han sier, er at kommunen hans nå kan bygge ut boligfeltene ytterligere, en tanke vi finner igjen på Sørumsand, Bjørkelangen, Fetsund og Rømskog. Ferdighusene kommer til å få bein å gå på!
Ingen snakker om å bygge arbeidsplasser, og det er fordi det er mer lønnsomt å bygge boliger. Staten forsyner seg riktignok grovest av skattepengene du betaler, men kommunen får 12 % og det er nok til å friste mange politikere. Så først når det blir firefelts motorvei like inn til Oslo, blir de fornøyde, der ute. Det er langt på vei dette som blir foreslått i Nasjonal transportplan. Det betyr at Aurskog-Høland skal få flere innbyggere, og ettersom det knapt finnes arbeidsplasser der, kan du jo gjette hvor de må jobbe? Lillestrøm? Kanskje, men flesteparten må til Oslo for å finne arbeid, og da tar de ikke bussen, for bussen fra Aurskog-Høland går ikke engang inn til Oslo. Bussen går én gang i timen og stopper i Lillestrøm, hvor det er overgang til tog. Og ettersom alle bussene på Romerike har endeholdeplass i Lillestrøm, blir toget proppfullt av passasjerer der folk nesten begår vold for å få seg en sitteplass. Og langt fra alle jobber i nærheten av sentralbanestasjonen, så da blir det en ekstra overgang der også, og for å rekke å komme på jobben i tide må de starte et par timer før. Samme slitet for å komme hjem, bortsett fra at da korresponderer ikke toget med bussen og du kan få en times ekstra og ufrivillig opphold mens du venter på neste buss. Da gidder folk naturligvis ikke reise kollektivt, det skjønner jeg godt. Derfor kjører de bil i stedet. Og da må de nødvendigvis gjennom Groruddalen, enten Trondheimsveien, E6 eller Østre Aker vei. Og hvis noen synes det er kø i Ulvensplitten eller Sinsenkrysset i dag, kan de vente til boligutbyggingene i Aurskog-Høland, Bjørkelangen, Fetsund, Sørumsand og Rømskog har fått full effekt. Det er denne utviklingen som regjeringen og samferdselsministeren nå setter fart på med forslaget i Nasjonal transportplan. «Drit i Groruddalen! Leve Aurskog-Høland!» er åpenbart slagordet.
Men, ærlig talt. Hvis du har bosatt deg i Aurskog-Høland, kan du ikke forvente at Oslo sentrum med sine kaffebarer skal ligge ett kvarter fra dørterskelen. Du kan ikke både få kort vei til Bjørvika og enebolig i Aurskog-Høland til prisen av en oslogarasje. Du får ikke alle veggene mot syd. Ingen gjør det.
Lillestrøm kommune vil ha denne motorveien, men selv ønsker kommunen ikke flere biler i byen. Det kan jeg godt forstå, for du får ikke dytta et postkort inn i Lillestrøm i rushtida. For et par uker siden bulka to biler i krysset ved Isakbekken, og dermed stoppet hele byen opp. Alt sto bom fast. Så hvorfor skyter kommunen seg selv i foten, da? Hvorfor ødelegge sin egen kommune fordi innbyggerne i nabokommunen skal hjem til elgkarbonadene?
Høyre, som har ordføreren og mye av makta i Lillestrøm, står åpenbart i spagaten. Trine-Lise Østlund Blime og Simen Gjersvoll Osland som begge er fylkesrepresentanter for Akershus Høyre sier at det er avgjørende å få flere over fra bil til buss, bane og sykkel. Da er det synd, eller idiotisk, at Lillestrøm Høyre kjemper for at pendlerne i Aurskog-Høland skal få motorvei helt inn til hjertet av byen, til en by som ikke vil ha flere biler. Det kan virke som om den ene hånda i Høyre ikke vet hva den andre gjør.
Dessuten får det være måte på distriktsvennlighet, eller rettere sagt, det får være måte på oslohat. Det prekes og prekes om miljøgate i Trondheimsveien, om lokk på Furuset, Grorud og Linnerud, om Manglerudtunnel og jeg vet ikke hva. Det er bare tomt kvapp, for det kommer aldri til å bli noe av. Det eneste som er sikkert, er at trafikken, støyen og miljøproblemene i Groruddalen kommer til å øke.
Så hermed en oppfordring til enhver oslopolitiker om å kontakte sine kolleger på Stortinget, få dem til å nedskalere forslaget om ny glommakryssing. Få dem til å redde Groruddalen fra å drukne i enda flere biler. Få dem til å redde Lillestrøm i samme slengen. Fortell dem at vi er godt forsynt med støv og støy i Groruddalen og at det er andre ting som står på ønskelista. Løsningen er å bygge arbeidsplasser der folk bor.
