Jeg har skrevet biografier, blant annet for høyt profilerte politikere. En av de mange tingene jeg lærte, er at en politiker er et ombud. Det er et offentlig verv hvor innehaveren har til oppgave å ivareta en gruppes interesser. En politiker skal med andre ord ivareta interessen til de innbyggerne som har valgt ham eller henne til å ivareta denne oppgaven.
Arbeiderpartiet gikk til valg i 2019 på å gjennomføre Manglerudtunnelen. Partiets representanter sto langs hele traseen og lovet dyrt og hellig at bare Arbeiderpartiet kom til makta, ja da ville miljøprosjektet bli gjennomført. Velgerne ga dem den tilliten de ba om og stolte på at de ville holde valgløftene, og sammen med Miljøpartiet de grønne og SV fikk Arbeiderpartiet flertall.
Det tok Arbeiderpartiet bare 43 dager å bryte valgløftet og peke nese til alle som hadde stemt på dem. På side 17 i byrådserklæringen skrev de at «prosjektene i Oslopakke 3 må bidra til å redusere klimagassutslipp og biltrafikk, og at store veiprosjekter som ikke bidrar til dette, slik som E18 Vestkorridoren og E6 Oslo Øst, ikke kan gjennomføres.» Det er vanskelig å forstå at en vei som hver dag pumper 75 000 kjøretøyer gjennom mange boligområder kan redusere klimagassutslippene og trafikken i de samme boligområdene ved ikke å bli lagt i tunnel. Eller, for å snu litt på det: Hvordan kan en vei som hver dag pumper 75 000 kjøretøyer gjennom boligområdene bidra til forbedring av disse boligområdene?
17. januar 2017 uttalte Lan Marie Nguyen Berg til NRK Dagsnytt 18 at «Vi må huske på at 185 mennesker i Oslo dør for tidlig på grunn av høy luftforurensing.» Det er fristende å spørre om hun mener at det ikke er like viktig med folk på østkanten og at de kan dø på grunn av luftforurensing så mye de vil, så lenge folk på Grünerløkka får leve lenger? Hva kommer det av at MDG ikke er opptatt av støy, forurensing og livskvaliteten til folk som bor langs E6? Byråden bruker hensynet til folk med astma som argument mot å bygge tunnelen, men det er samtidig et hån mot alle astmatikere som bor langs veien.
I følge byrådserklæringen vil byrådet skape gode nabolag i hele byen, med sosiale møteplasser, grøntområder og områder for lek og aktivitet. Byen skal blir grønnere med renere luft, sier de. Vel, da har jeg dårlige nyheter. Det blir ikke renere luft av å la 75 000 kjøretøyer dundre gjennom boligområdene. Byen blir ikke grønnere, heller.
Enda merkeligere blir MDGs miljøpolitikk når vi kikker til Moss, der MDG går inn for å bygge en tunnel for å spare byen for de ulempene trafikken til og fra ferjene medfører. Her kjører det 26 000 biler daglig og MDGs politiker og tidligere fylkesråd for miljø og samferdsel i Viken Kristoffer Robin Haug sto fram i Aftenposten 1. november 2020 og poengterte hvor viktig det var å få tunnel. For å sette perspektiv på dette: Hvis E6 Oslo Øst blir anlagt, vil resttrafikken i dagens trasé alene utgjøre 31 000 biler, 20 % mer enn hva MDG mener er så mye trafikk at det rettferdiggjør tunnell i Moss. Så hvorfor rettferdiggjør en tredel av trafikkmengden en tunnel i Moss, mens tregangeren ikke gjør det i Oslo? Hvor er logikken?
Videre skrev partiene i den samme byrådserklæringen at «byrådet vil jobbe for strakstiltak på disse strekningene som kan redusere støy og forurensing umiddelbart, som redusert trafikk, bedre støyskjerming, lavere fartsgrense og planting av flere trær.» Jeg tillater meg å tvile på at miljøbyråden har lest planen ettersom både Statens vegvesen og Bymiljøetaten bekrefter at disse tiltakene ikke vil ha effekt. Hadde byråden satt seg inn i prosjektet, ville hun ha sett at støyskjermene allerede finnes og at det ikke er plass til å plante flere trær. Strakstiltakene er bare en måte å forsøke å fremstå som handlingskraftig og forlede folk til å tro det finnes et alternativ til tunnel.
Mer enn ett år senere har det ikke skjedd ett strakstiltak, det er ikke plantet så mye som en eneste liten busk. Litt ugress har riktignok vokst opp, men det kan ikke byrådet ta æren for. Det kan naturligvis skyldes at byrådet har en annen forståelse av begrepene «umiddelbart» og «straks» enn resten av oss. At strakstiltakene ikke er gjennomført, skyldes kanskje heller at byråden har innsett at slike tiltak ikke har noe her å gjøre.
Den amerikanske politikeren og forfatteren Eugene McCarthy har sagt at «det er farlig for en valgbar politiker å si noe folk kan huske.» Hvis Arbeiderpartiet går i bresjen for å motarbeide miljøtunnelen er det mange som kommer til å minne dem på det ved neste valg. Og det etter der, fordi hver dag er det mer enn 75 000 kjøretøy som minner velgerne om Arbeiderpartiets skammelige løftebrudd.
Byrådets lunkne holdning til E6 Oslo Øst har bidratt til at Statens vegvesen har nedprioritert prosjektet og vil heller satse på andre, perifere prosjekter som kan gi flere kilometer vei per krone selv om det knapt bor folk der. Hvis E6 Oslo Øst ikke kommer med i Nasjonal transportplan nå, er neste sjanse i 2033. Da vil det i tilfelle ha gått nær 50 år før noen klarte å sette spaden i bakken, og bilkøene vi kjenner fra i dag vil ha vokst seg enda større. Hvis Statens vegvesen får rett i sine prognoser, vil trafikken ha økt med om lag 20 %. Da vil det passere minst 90 000 kjøretøy her. Hver dag. Korrigert for at tungtransport teller som 7 personbiler per stykk, er utsiktene 150 000. E6 Oslo Øst er Norges tredje mest traffikerte vei. At det finnes politikere som vil la titusenvis av innbyggere leve enda flere årtier med denne støyen og forurensingen og som likevel sover om natta, er mer enn jeg begriper.
Sterke krefter tar til orde for at Staten skal ta ansvaret for E6 Oslo Øst ettersom dette er Norges navlestreng for import og eksport med Europa, men da skriker Arbeiderpartiet og MDG opp om overkjøring av lokaldemokratiet. Sjelden finner du et bedre eksempel på at George Orwell hadde rett da han sa at makt er ikke et middel, men et mål. For det er nettopp det som har vært disse partienes mål, å få makt. Det lyder hult å rope om overkjøring av lokaldemokratiet, når det er nettopp det Arbeiderpartiet, MDG og SV selv gjør i saken. De bydelene som er rammet av E6 utgjør rundt 100 000 innbyggere og ville vært en av Norges største kommuner, men disse beboerne velger byrådet å valse minst like arrogant over som de hevder det vil være at regjeringen gjør, dersom den beslutter at E6 skal bygges. Miljøtunnelen er ønsket, men skylappene er på og høreapparatet skrudd av. La Staten overta og gjennomføre E6 Oslo Øst! Stortinget kan vedta reguleringsplanen over hodet på rådhuset i Oslo. Det vil føre til bedre bomiljø for titusenvis av mennesker, dessuten lar det byrådet få smake sin egen medisin. De kan trenge å vite hvordan den smaker.
Det er nemlig ingen overkjøring av lokalsamfunnet hvis regjeringen vedtar E6 Oslo Øst. Beboerne ønsker en løsning på et problem som har vokst seg større hvert år i 25 år. Det er bare stoltheten til Raymond Johansen og Marie Lan Berg som blir såret. Det skal vi fint klare å leve med.
