3. februar 2015: La byskogen leve!

Midt i en ørken av betong og asfalt, omgitt av motorveier der titusenvis av bilister daglig suser forbi uten å ense verdenen rundt seg, ligger Ulven byskog. Omgitt av nedslitte kontorbygg, forlatte lokaler og tomme konteinere ligger Ulven byskog der som en ukjent oase. Bli med innenfor på en mikroskopisk kikk i denne fremmede verdenen, som på folkemunne kalles «Oasen naturreservat.»

En kjempestor luftrenser
Ulven byskog er omgitt av trafikk. På østsiden ligger det hele elleve kjørefelter, og det kommer neppe som noen overraskelse at dette genererer betydelig forurensing. Byskogen reduserer denne forurensingen kraftig gjennom karbonfangst, og hva en slik gigantisk luftrenser representerer av verdier, kan vi enkelt forestille oss. Like enkelt som å forestille oss hva som vil skje hvis vi fjerner den og slipper forurensingen fra trafikken til.

Eldgammel eng er fortsatt like nyttig
Ulven byskog er gammelt, like i nærheten er det funnet både jernsverd og flintøkser. Her har det åpenbart bodd folk siden tidenes morgen. Viktigst av alt, dette er gammel eng der en lang rekke forskjellige planter vokser og skaper ulike biotoper som igjen gir grunnlag for ulike innsekter, dyr og fugler. Planter som solsikker, tulipaner, valmuer, brudeslør, liljekonvall og sivrør har nok blitt frødd fra kirkegården, mens noen av de viktigste engvekstene er rødkløver, timotei, engsvingel, hundegress, rødvingel, engrapp, raigress og bladfaks. Plantene kan kanskje virke ubetydelige hver for seg, men samlet er de på en måte nøkkelen til alt liv.

La oss begynne med noen innsekter, for eksempel humlene. Humlene er egentlige bier, de heter bumble-bee på engelsk, og i de siste par årene har vi blitt bekymret over at de forsvinner. Albert Einstein sa det så enkelt at hvis biene forsvinner, har menneskeheten bare fire år igjen å leve. Ulven byskog er en landingsplass for bier, veps, humler og andre innsekter som er viktige for pollineringen. Du finne både treveps, skorpionflue og marihøner her. De er avhengige av mange plantearter for å kunne overleve, det er ikke nok å servere dem hvitkløver. Skulle du forresten støte på en skorpionflue, er det ingen grunn til å frykte den. Brodden er et forplantningsorgan som ligner en brodd og som har gitt fluen sitt truende navn. Andre spennende insekter er løvgresshoppe og vortebiter.

Det nettopp her, i denne byskogen, at forskere med tilknytning til Naturhistorisk museum i Oslo første gang oppdaget at leopardsneglen har en tann som den biter andre snegler med og forsvarer territoriet sitt med. Den fortrenger brunsneglen, og hvis du lurer på om leopardsneglens oppførsel er nyttig, spør en hageeier.

Men Ulven byskog er ikke bare en landingsplass for insekter. Hit kommer trekkfuglene også, på sin vei nord- eller sørover. Gjessene, endene, vaderne, dompapene og bjørkefinkene flyr innover Oslofjorden, og når de kommer til Ulven byskog lander de for å spise og hvile. På samme måte som biene og humlene hviler og spiser her. Ved daggry kan du se kråkeflokkene komme flyvende ned fra Østmarka der de har overnattet, og før de tar seg enkeltvis utover i bebyggelsen kan det virke som om de har et morgenmøte i byskogen. Men det er flere kråkefugler her: Ravn, kaie, skjære og begge variantene av nøttekråke; og den russiske innvandreren sibirnøttekråke.

I Ulven byskog er det et yrende fugleliv hele året, og mange av fuglene er ganske sjeldne. Noen har du kanskje aldri hørt om? Av såkalte sangere finnes løvsanger, gransanger, hagesanger, sivsanger, møller, munk og nattergal. Ellers av småfugl finnes grå og svarthvit fluesnapper, rødstrupe, busksvett, steinskvett, linerle, såerle, gråsisik, brunsisik, stillits, stjertmeis, svartmeis, kjøttmeis, blåmeis, spettmeis, trekryper, sidensvans, gråspurv, gulspurv, jernspurv,  pilfink , grønnfink og lerke. Av trostefuglene finner du stær, svarttrost, rødvingetrost, gråtrost og duetrost. Blant duene finnes ringdue, bydue og tyrkerdue. Hakkespettene er representert ved flaggspett, dvergspett og grønnspett. Ugler som kattugle, jordugle og hornugle jakter her om natten, mens rovfugler som vandrefalk, tårnfalk, spurvehauk og hønsehauk foretrekker å jakte på dagtid. Rugden legger redet sitt på bakken, og her kan du finne henne liggende og trykke på eggene. Svalefamilien er representert ved tårnseiler, taksvale og låvesvale. Og byskogen har sin porsjon av måker som det sømmer seg en havneby: Svartbak, sildemåke, gråmåke, fiskemåke og hettemåke. Et besøk her vil overbevise deg om at du må kjøpe deg en kikkert og Aschehougs fuglebok, jo før, jo heller. Dessuten finnes det gjøk her. Er ikke det fantastisk? Eller rett og slett utrolig? Dette er midt i Oslo!

Og ennå har vi ikke snakket om dyrene!
mikkel-spiser-kjottbullar-i-maneskinnFirfislen er den ene av Norges to øglearter, og også den trives flere steder i Ulven byskog. Den er fredet og spiser mest edderkopper og insekter. Sannsynligvis har du bare hørt lyden av firfislene, for de er kjappe til beins og stikker inn mellom kvist og kvas snart de værer fare.

Østre Aker kirkegård og Ulven byskog er kanskje mest av alt kjent for reven Mikkeline som til og med har vært på TV, i selveste Østlandssendingen. Gjennom flere generasjoner har det vært rødrev i området, noen ganger har den bodd under kirken, på låven eller bygget revehi i kvisthaugene. Akkurat i dag er Mikkeline omtrent tre måneder på vei, og snart vil byskogen få et par nye innbyggere. Et annet dyr det er mye av, er vånd, eller jordrotta som er en gnager i hamsterfamilien. Vånden lager store gangsystemer under bakken, og opparbeider store vinterlagre av planterøtter og rotfrukter. Nettopp vånden er nok en årsak til at så mange rovfugler trives i byskogen. Grevlingene som bor her går også i hi om vinteren, men når telen går av bakken starter den å streife rundt om natten. Den lever helst av insektslarver og meitemark, men kan også ta smågnagere og fugleunger. Og det er ikke sant at den går på mennesker og biter til den hører det knaser i bein, så er du en av dem som fortsatt går med koks i støvlene, kan du trygt slappe av.

Og dette vil Kirkevergen i Oslo gjøre om til parkeringsplass!
Det er dette området Kirkevergen i Oslo vil legge ut til verksted og bussparkering. Det er her Kirkevergen i Oslo vil utrydde plater, insekter, fugler og dyr til fordel for asfalt og et hundretalls oppstillingsplasser for leddbusser. Det er denne oasen Kirkevergen i Oslo vil erstatte med en betongørken. Det er dette området Kirkevergen i Oslo vil selge for en håndfull sølvpenger.

I disse dager har det vært en stor idéutstilling om den framtidige Hovinbyen. Felles for forslagene er at samtlige arkitektkontorer har bevart denne Ulven byskog. Kirkevergen i Oslo har åpenbart satt i gang en prosess uten å ha den fjerneste anelse om hva han driver med, og røper at han aldri har satt sine ben i Ulven byskog.

Kanskje det er på tide at Kirkevergen i Oslo erkjenner sannheten, at han er helt i utakt med virkeligheten, tar marvehatten sin ned fra knaggen – og går?

Fotograf: Arne Winter

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.

Legg igjen en kommentar