3. februar 2021: Å svømme med armene innover

Jeg innrømmer at jeg er tilhenger av beboerparkering. Villparkering har alt for lenge herjet med bomiljøer og skoleveier, og det har alltid vært den sterkeste som har vunnet. En sjuåring på sparkesykkel har ikke en snøballs sjanse mot et førti tonn tungt vogntog.

Slik kunne skoleveien for førsteklassingene se ut tidligere,
og bare de færreste ønsker seg tilbake til den tiden.

Den sikreste måten å bli belønnet på har vært å ta seg til rette, og så lenge bilene sto lovlig parkert, var det ingen som kunne si eller gjøre noe. Sommerkvelden kunne bli skyggelagt av en toetasjes turistbuss som parkerte nærmest oppi hagemøblene. Å få en tankbil fra Esso med 25 tonn høyeksplosiv bensin under soveromsvinduet var ikke den beste sovemedisinen. Transportfirmaer brukte skoleveien til seksåringene som lasteterminal, folk har eid et tosifret antall kjøretøyer i gata, de færreste EU-godkjente. Utleie av bobiler, oppstilling av bruktbiler fra bilforhandlere, svart utleie av garasjer, skraphandlere som brukte gata til oppbevaring av søppel og skrot, horder av reisende som parkerte gratis, tok flybussen til Gardermoen og ble borte i tre uker. Å jo, det er ingen tvil om at beboerparkering har ryddet opp og gjort det betydelig sikrere å ferdes gatelangs for store og små samtidig som bomiljøet har blitt langt hyggeligere. Dessuten er det betryggende for mange av oss å vite at brannbiler ikke blir hindret under utrykning, for det brenner tross alt i snitt én gang årlig i dette vesle området.

Det er slik at et boligområde er en biotop for mennesker, og på samme måte som vi verner om sjeldne salamandere, må vi også verne om menneskene og våre levesteder. Det er ingen som har lyst til å bo på en parkeringsplass, godsterminal, søppelfylling eller skraphandel. Gatene er ikke bare gater, de er fortauer, joggeløyper, lekeplasser, skateramper, rulleskøytebaner, skiløyper, møteplasser, ja, oppholdsrom av mange forskjellige slag.

Det var nettopp dette som kom til uttrykk i Alna bydelsutvalg da det innførte beboerparkering: «Beboerparkeringsordning begrunnes i den nærmiljøbelastningen som fremmedparkering og hensetting av biler skaper. Hensatte biler legger beslag på knappe arealer som heller kan benyttes av blant annet barn og ungdom på vei til barnehage, skole og fritidssysler. I tillegg er det behov for å øke fremkommelighet for renovasjonskjøretøy, utrykningskjøretøy og brøytebiler i området. Innføringen begrunnes også i at fremmedparkering kan hindre beboerne i å finne plasser til egne kjøretøy.» Dette vedtaket er interessant fordi det forteller om hvilket motiv bydelen hadde for å innføre beboerparkering. Hensynet er tatt til de minste, de mykeste og de svakeste trafikantene, til boligmiljøet og ikke de sterke som klarer seg uansett. Heller ikke til opportunistene som forsynte seg av fellesskapets midler til fordel for seg selv. Ikke ett eneste sted i vedtaket står det at hensikten med å innføre beboerparkering er å finansiere andre formål. Ergo kunne vi bli forledet til å tro at politikerne et øyeblikk hadde vårt beste i tankene.

Men det sørget Sirin Stav, gruppeleder for Miljøpartiet de grønne i bystyret å få satt en solid stopper for. I Aftenposten 13. desember i fjor presterte hun å si at beboerparkeringen gir økte parkeringsavgifter som er sårt nødvendige penger i kassen til å finansiere tiltak for fotgjengere, syklister og kollektivreisende. Jeg måtte gni meg i øynene da jeg leste det. Sikrere skolevei for ungene våre har altså blitt en finansieringskilde for kollektivtransport? Målet med bedre bomiljø er å skaffe penger til buss og bane? Trygghet for gamle skal finansiere sykkelveier? Det er uredelig å skyve svake og myke grupper foran seg, ene og alene for å innføre nye skatter og avgifter når kommunekassa flommer over av penger og millionlønningene sitter løst.

Første gang kommunen presenterte beboerparkering skulle det koste 700 kroner årlig i følge et møtereferat jeg har, og det var en sum de fleste var villige til å avse. Og de som syntes det var dyrt, kunne bare parkere i egen garasje etter å ha ryddet den for søppel. Men da beboerparkering ble innført, hadde prisen steget til 3600 og nå, ett år senere til 5400. Tydeligere kan det neppe vises, at parkering er den nye melkekua i Oslo. En ting er å innføre en ordning som fjerner villparkering og en avgift som får folk til å bruke egne garasjer og biloppstillingsplasser, en annen ting er å gjøre finansieringen av buss, trikk og bane til formålet. Byrådet kan få forståelse for det første, men aldri for det andre.

At det koster like mye å beboerparkere jo lenger ut fra sentrum du kommer, er i praksis å overføre penger fra folk i Groruddalen til adelen på Grünerløkka, for jo lenger ut fra sentrum av byen du kommer, desto dårligere er kollektivtilbudet og jo mer konkurransedyktig er bilen. Tverrgående forbindelser i dalen kan i beste fall kalles en spøk, og på Teisen la Ruter ned halvparten av busstilbudet.

Jeg hadde min første jobb på syttitallet. Da måtte jeg betale åtti prosent skatt på overtidsarbeid, fordi det visstnok skulle være usolidarisk å jobbe overtid når andre ikke hadde jobb. For hver tusenlapp jeg tjente, skulle altså stat og kommune ha åtte hundre kroner. Arbeiderpartiet den gangen eide ikke skam, og det er betenkelig når stat og kommune skal ha en større andel av pengene enn de som faktisk har jobbet for dem. Det er den samme lukta av melkeku jeg kjenner når Sirin Stav legger på avgiftene under påskudd av at det er like dyrt i Trondheim. Må alt i Oslo koste det samme som i Trondheim, altså? Men boligprisene er lavere der oppe, så hva har Miljøpartiet tenkt å gjøre med det? Få satt opp prisene i Trondheim, så det blir like dyrt som i Oslo? Eller skal boliger i Oslo bli billigere? Og hvordan vet vi at pengene ikke vil gå til å finansiere millionlønninger til flere pamper og direktører?

Jeg har forresten oppdaget hvordan du kan slippe å betale for beboerparkering, bare du er frekk nok. Det enkleste trikset i boka er å skru av skiltene på bilen. Da kan du stå i minst fjorten dager før du kanskje får en rosa lapp på sideruta, og etter at du har fått en rosa lapp kan du stå i fjorten dager til, før de kanskje tauer inn bilen. Like før tiden går ut, flytter du bare bilen til en annen adresse, og så kan du begynne forfra igjen. Jeg vet ikke hvor lenge du kan holde på, men sannsynligvis i måneder og år. Det hjelper forresten å ha en litt shabby og møkkete bil. En annen måte er å ha flere skilter å velge blant, fortrinnsvis utenlandske. Jeg har sett den samme varebilen med fire ulike skilt, henholdsvis østerriksk, spansk, rumensk og litauisk, for å nevne dem i omvendt alfabetisk rekkefølge. Eieren kom neppe fra noen av landene, og selv om han ble bøtelagt flere ganger, var det neppe nødvendig å betale dem, for skiltene var sikkert stjålet. Det stjeles bilskilt hver uke på Teisen, så enhver kan trekke sine egne konklusjoner.

Det er selvfølgelig ikke lov, men som jeg sa innledningsvis: Den sikreste måten å bli belønnet på i Oslo kommune, er å bare ta seg til rette.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.