3. januar 2018: Rett i bøtta!

Da jeg studerte og fikk ekstrajobb på Bjerke travbane, fikk jeg samtidig en grundig vaksinasjon mot å spille bort pengene mine. Jeg hadde jobb som «stafett» mellom beregningssentralen og den sørligste tribunen, den som lå etter målstreken, på folkemunne kalt «Sibir.» Min oppgave var å bringe returbonger til oddsberegnerne og utbetalingsoversikter til de som betalte ut gevinster. Tiden var i høyeste grad analog, og siden alt med penger alltid hastet, måtte jeg løpe som en gal mellom avdelingene. Herav tittelen «stafett,» selv om «totalisatorfunksjonær» nok var en riktigere.

Det var kjøring tirsdager og fredager eller onsdager og søndager, avhengig av årstiden. Med på kjøpet fikk jeg altså en grundig innføring i spillegalskap, for mange var de som hadde fått utbetalt ukelønna på fredag og skulle bare en tur innom travbanen for å tjene litt ekstra. De hadde nemlig fått et stalltips som garantert gikk inn. Bankers! Sannsynligheten var langt større for at de drakk opp og spilte bort pengene, noe flere ektefeller hadde bittert fått erfare. Hver fredag sto nemlig mange av konene utenfor porten for å stoppe mannen før han kom seg inn på travbanen og rakk å svi av de pengene familien skulle leve for den kommende uka. Slik var det garantert ved hver eneste travbane over hele landet. Og for alt jeg vet, er det slik fortsatt.

Drømmen om kjappe og lettjente penger er sterk, og av grunner som er meg fullstendig uforståelige, slipper du å betale skatt hvis du vinner en million kroner i Lotto. Du er nemlig en helt hvis du vinner en million kroner. Hvis du ikke har løftet en finger for å få pengene, blir du sett opp til. Hvis du derimot har tjent en million kroner på arbeid, må det være noe muffens. Da er du en skurk, en skattesnyter eller det som verre er. Det hadde vært mye bedre om det var omvendt; at du slipper billigere unna hvis du har arbeidet for pengene og at du må betale litt ekstra av de grunkene som bare har deiset ned i fanget ditt uten at du har gjort noe for dem.

Det er ikke akkurat lett å vinne på pengespill. Sannsynligheten er ekstremt liten. Hvis du spiller Lotto er sjansen for å få sju rette 0,00000019 prosent. Du har med andre ord 99,99999981 prosent sjanse for å tape. Tallrekken 1-2-3-4-5-6-7 har akkurat like stor sjanse til å gå inn som alle aldre tallrekker, og den tallrekken er det knapt noen som tror går inn. Du har faktisk større sjanse for å bli drept i bilulykke neste gang du er ute og kjører, men det er ingen som for alvor tror at de vil bli drept i bilulykke neste gang de er ute og kjører. Men å vinne i Lotto, ja, det tror vi på!

«Hvis du ikke spiller, så kan du heller ikke vinne,» er en påstand som er populær å fremsette blant spillere, men Lotto betaler bare tilbake femti prosent av innsatsen i premier. Statistisk sett betyr det at du over tid ikke oppnår annet enn å tape halvparten av pengene dine. Spiller du for 250 kroner i uka, er du garantert å tape 125 kroner. Eller 6500 kroner i året, etter skatt. Det er en ukestur til Malta for to, hvis du bestiller i litt god tid. Hvert eneste år. Valget er ditt.

Det er nemlig dette som er forretningsideen til alle spillselskaper; at du skal tape. Ikke at du skal vinne. Når John Carew og Jon Arne Riise stiller opp i reklamefilmer for Bettson, er det for å lure deg og loppe deg for penger. De vil deg ikke noe godt, selv om reklamefilmen gir inntrykk av det. Carew og Riise har fått fett betalt for å stå der med de fjollete glisene sine og late som om de tror på julenissen. På nettsiden er det ikke grenser for hvor mye du kan vinne og hvor mange gratisspinn, bonuser og premier det vanker. Men hvis du forsøker deg som arkeolog og graver dypt nok ned på nettsiden, finner du en nesten uleselig grå og liten tekst der Bettson toer sine hender og sier at «det å spille på nett kan være lønnsomt, men du må være klar over at du ikke kan vinne hver gang.» Tenk det! Du kan ikke vinne hver gang. De lyver så de tror det selv.

Det er helt opplagt hva som vil skje med spillselskapene hvis alle vinner en million kroner. Da vil selskapene gå konkurs før de rekker å si «bobestyrer.» Derfor beholder de mesteparten av pengene selv. Pengene som går til fete lønninger til selskapets ansatte og enda fetere honorarer til avdankete idrettsutøvere.

Hver bidige lørdag er det lottotrekning på NRK. Femten minutter spillreklame i beste sendetid. Da blir det noe patetisk over den samtidige bekymringen på vegne av spillavhengige. Det blir bare kosmetikk, for lottopengene skal inn. Jeg vet ikke hvor mye Lotto betaler til NRK for å få sendt disse reklamefilmene, men det bør være en real pengebunke. Tilsvarende eksponering på TV2 vil koste omkring åtte millioner kroner for hver sending og når vi vet hvor mange uker det er i ett år, nærmer vi oss en halv milliard blanke kroner. Jeg har forsøkt å spørre NRK hvor mye de får i betaling, men NRK svarer ikke. Kanskje ikke tallet tåler dagens lys?

Med fremveksten av internett har det etter årtusenskiftet vokst fram et stort uregulert marked av utenlandske pengespill som kasino, poker, oddsspill og bingo. Som én av aktørene sier: «Online pengespill kan være en morsom aktivitet som gir deg muligheten til å vinne mye penger. En del spillere opplever å tjene gode inntekter på pengespill på nett …» Månen er jo en gul ost, og sjansen for å vinne er mindre enn en snøballs sjanse et visst sted. En kvart million nordmenn spiller daglig bort pengene sine og estimater viser at tapet er halvannen milliard kroner årlig, eller drøyt fire millioner kroner daglig. Spillselskapene deler med andre ord den lottogevinsten du drømmer om mellom seg, hver dag, hele året. Og skulle du være så «heldig» å vinne litt smårusk, er det ikke sikkert at du får utbetalt pengene.

Fjernsynskanaler som sender fra England omgår reklameforbudet og dynger ned sendingene sine med reklame for spillselskaper. Her økes en films lengde glatt med femti prosent for å få inn reklame. TV3 er en av verstingene og ekstra fjollete blir det når kanalen i neste åndedrag sender «Luksusfellen» der de hjelper folk som har spillegjeld. TV3 og Pontius Pilatus, der har du en gjeng.

Å spille seg fra gård og grunn er noe vi har drevet med i Norge siden tidenes morgen, og vi driver med det fortsatt. De fleste husker vel Baasland-saken høsten 2008 der biskopen i Stavanger måtte gå av og ble begjært personlig konkurs fordi sønnen hadde spilt bort seksti millioner kroner på internettgambling. Det tilsvarer 115 gjennomsnittlige årslønner eller omtrent like mye som de fleste av oss trenger tre yrkesliv å tjene.

Men «Klubben min,» kan du innvende. Du kan jo velge at en del av beløpet du spiller for blir øremerket én bestemt klubb. Joda. Jøss. Men hvis det er klubben din hjertet ditt banker for, hvorfor ikke bruke alle pengene du spiller for til glede for klubben? Velg deg ut et av lagene og kjøp drakter til hele bunten. Da får du garantert noe igjen for pengene dine.

Sånn som takknemlighet, vennskap og varme. Og gratisbillett til alle hjemmekampene.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.