Tradisjonelt har Oslo vært delt mellom øst og vest, og skillelinja gikk langs Akerselva. «Kristiania var ikke én by. Østkant og vestkant, innflyttere og byfolk, hedninger og troende dannet egne byer, atskilt,» skrev forfatteren Nils Collet Vogt i 1904. Det har gått mer enn hundre år siden den gang og mye er ved det samme. «Den delte byen» var tittelen på bind 4 av Cappelens «Oslo bys historie» fra 2000.
Beste vestkant var der de innflytelsesrike og velstående bosatte seg. Kammerherrene, advokatene, medisinerne, disponentene, konsulene, grossererne, redaktørene, embetsmennene og direktørene dannet nettverk som tilgodeså vestkanten foran østkanten. Tettheten av innflytelsesrike personer er fortsatt høyest på vestkanten. Boka «Kampen om Jordal» av Ivar Johnsen (2020) forteller om hvordan den politiske elite på begge fløyer gjennom mange årtier hensynsløst har brukt idretten på østkanten for å skaffe seg makt, for så å gi blaffen i alt de lovet straks taburettene var sikret.
Vestvendt har alltid vært finere enn østvendt, så det er kanskje derfor både Deichmann, Operaen og Munchmuseet vender fasaden mot vest og baksiden mot øst? Når du ser reversen av Operaen, er det liten tvil om at parkeringshuset på Stovner senter har like flott arkitektur. Utbyggingen i Bjørvika har dessuten resultert i at Oslo har fått en gamleby, strekningen mellom Domkirken og Slottet.
Eiendomsmeglerne deler byen på en helt egen måte. For eksempel strekker Nordstrand seg omtrent til Moss og Sankt Hanshaugen går helt til Carl Berner. Nordberg går ned til Torshov. Skøyenåsen finnes ikke, nå heter det Oppsal helt forbi Trasop. Attraktiv beliggenhet gir høyere priser og høyere priser gir større provisjon. Derfor skal boligene helst ligge i, eller så nær som mulig, de attraktive boligområdene og når de ikke gjør det, er det fort gjort å strekke stedsbegrepet slik at det passer likevel.
Ved overgangen til 70-tallet ankom vi de første pakistanere. Jeg hadde vært på kino med venner, det var vinter, kaldt, det blåste og var så dritsurt som bare Oslo sentrum kan være om vinteren og vi lurte på hva pakistanerne skulle i Norge å gjøre? Hvorfor skulle de oppsøke et land med drittvær halve året når hadde det det godt og varmt der de kom fra? Vi tenkte ikke over at de kom for å få krevende og helseskadelig arbeid, lav lønn og å måtte miste jobben når norsk arbeidskraft ble tilgjengelig, men jeg husker vi snakket om gettoer, for det hadde vi lest om og det hadde vi hørt Elvis synge om. Skulle vi få gettoer i Oslo også, nå?
Joda, vi har fått gettoer – men ikke som forventet, selv om vi hadde Lille Pakistan på Grønland en periode og det fortsatt er fristende å bosette seg der man føler seg mest velkommen. Uønsket opphopning av grupper, som forskerne i SSB kaller det. Vi har fått hvite gettoer, eller gylne gettoer som de politisk korrekt heter, for muligens vil alle rike mennesker distansere seg fra sine fattigere frender, uansett etnisk opprinnelse. Forskning.no forteller at de rike og ressurssterke lever mest adskilt fra andre grupper i byen, mange av dem bor rundt Holmenkollen og lenger vest. Dessuten finnes gylne gettoer på Aker brygge, Bygdøy , Kjelsås, Nordberg og deler av Nordstrand. Samtidig får Grünerløkka og Bjørvika flere rike og ressurssterke mennesker. Det får negative konsekvenser når det finnes mange ressurssvake mennesker i et nabolag, men også når de rike konsentreres i egne områder. De fattigste og rikeste ser lite til hverandre.
Da jeg skrev om hvordan vi i Groruddalen aldri tar til motmæle når dritten i Oslo skulle plasseres, vakte det reaksjoner. Det handlet om motorvei den gangen, i dag handler det om et fengsel. Et sted må det jo ligge, og da kan det jo ligge der det er så mye annet søppel fra før. Oslos politikk har ikke endret seg nevneverdig i så måte, østkanten skal være et slags deponi for dårlige ideer. Her preges boligpolitikken av stadig tettere og trangere blokkbebyggelse mens vestkanten domineres av skånsomme eplehageutbygginger. Folk på vestkanten har høyere levealder, lavere sykefravær, mindre arbeidsledighet, høyere inntekt, færre sosialklienter, færre sosialboliger og gjør det dessuten bedre på skolen. Men ett sted må jo de som ikke hører til eliten bo, så da er det fint at boligprisene holdes nede i områder preget av støyende og forurensende motorveier og med Miljøpartiets velsignelse.
I 1990 fikk vi den første bomringen. Da ble byen delt i én indre sirkel og én ytre. De uheldige bodde utenfor bomringen og skulle du selge bolig var det en fordel og et salgsargument at boligen lå innenfor. Vi fikk et sterkere skille mellom indre by og ytre by, mellom dem som måtte betale bompenger og dem som slapp. I 2019 kom flere bomstasjoner: Indre ring, Osloringen og bygrensebommene. Det som før var to store kakestykker å forholde seg til har øyensynlig blitt en pakke kjeks der noen har fått flere biter og andre færre.
Da Geländewagen ble kastet ut av kollektivfeltet og alle med minibussertifikat måtte stille seg i samme bilkø som allmuen, kom Tesla dem til unnsettelse. Etterspørselen etter dyre elbiler kom først fra ressurssterke folk på vestkanten, derfor fikk de også ladestasjoner først. I 2013 fikk vestkanten 515 nye ladestasjoner, Groruddalen fikk 2.
Beboerparkeringen har forsterket sentrum som gyllen getto. Parkeringen koster det samme over alt, men jo lenger unna sentrum du bor, jo mindre får du for pengene. Byrådet bruker inntekten til kollektivtransport, og den blir dårligere jo lenger unna sentrum du kommer. Sentrum flommer over av busser, trikker og t-bane, mens lenger ut legges bussrutene ned, som på Fjellhus og Mortensrud. Det som før var et miljøtiltak er nå en øremerket straffeskatt, så det er kanskje ikke rart at Grorud bydelsutvalg nylig stemte mot beboerparkering? Hvorfor skal innbyggere i byens ytterkanter pålegges en skatt som først og fremst kommer folk på Grünerløkka og i Bjørvika til gode?
Akerselva har fått sin renessanse, fra å være en lørjete pøl gjennom skitne industriområder, har den blitt et moderne og attraktivt område for bedrifter og boliger. Det sto aldri på pengene, slik det i årevis har gjort og gjør for Alnaelva. Hva vil skje om Alnaelva gis samme muligheter? Vil ressurssterke og innflytelsesrike mennesker gripe muligheten til å bosette seg i dalen?
Med Covid fikk vi enda en måte å dele opp byen på, i enklaver etter smittetetthet. Nå for tiden kommer bydelene i Groruddalen dårligst ut sammen med Søndre Nordstrand, her bor typisk store familier i små leiligheter som er godt tilrettelagt for smittespredning. Stadig fortetting og trangere boliger har gitt viruset gode kår og når utbyggerne vil ha enda flere og enda trangere boliger, kan vi forestille oss smittetallene ved neste pandemi.
Nå skal Bystyret revurdere høyhusstrategien for å finne grunner til å bryte 42-metersgrensen det vedtok i 2005. Byen er ikke bare delt på kryss, tvers og langs, men nå skal den også deles i høyden. Dermed har Bystyret innført en ny overklasse, for jo høyere opp leiligheten ligger, jo dyrere og mer attraktiv er den. Jo høyere opp, jo lenger unna vanllige folk bor du og jo mindre forurensing utsettes du for. Leilighetene i toppetasjene er de mest attraktive og er uoppnåelige for så godt som alle, særlig sykepleierne.
Så, hvilket kakestykke bor du i? Øst? Vest? Sør? Nord? Nederst? Øverst? Innafor? Utafor? Innerst? Ytterst? En kombo? Innafor, vest og øverst er det flotteste kakestykket. Etasjekake med krem, men det koster skjorta. Utafor, nederst og øst er den tørre formkaka. Den uten rosiner.
