Noen ganger vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Det enkleste er selvfølgelig å gripe fatt i den iveren som enkelte utviser etter å forsøple Groruddalen, men det kjennes ikke riktig ut i dette tilfelle. Jeg lurer på om det beste kan være å gripe fatt i tankevirksomheten, eller rettere sagt, mangelen på tankevirksomhet, i hodet til dem som gladelig tenker at å forsøple Groruddalen, at det er jammen en glimrende idé. Det er jo så mye dritt i dalen fra før, og da kan det like gjerne legges litt til dit.
Disse menneskene skjønner utmerket godt hva de gjør, men de bryr seg ikke. De har bare én tanke i hodet, og det er penger i egen lomme, dessuten synes de folk i Groruddalen kan ha det så godt. Hvis folk ikke liker seg i Groruddalen, kan de jo bare flytte fra Groruddalen, eller hva? Denne gjengen møtes i et selskap som heter Frano, hvilket er en temmelig fantasiløs sammentrekning av navnene Franzefoss og Noah. To firmaer med et mylder av eiere og aksjekonstruksjoner tilpasset skatteplanlegging, med a- og b-aksjer og eiere som eies av andre eiere som igjen eies av andre eiere og denslags. Ikke skjønner jeg hvordan de klarer å holde alle hattene fra hverandre, men de har vel advokater til slikt. Dem om det. Hvorom allting er, de har et steinbrudd på Bondkall der de nå har søkt om å opprette et nytt jordvaskeanlegg. Det skrives søtt i den den logrende fagpressen om at Franzefoss og Noah har inngått et samarbeid i denne forbindelse, men journalisten har ikke fått med seg at Noah eier aksjer i Franzefoss og at Franzefoss eier halvparten av aksjene i Noah. Og den andre halvparten eies av Gjelsten Holding, og du kan jo gjette hvem som eier Gjelsten Holding.
I søknaden opplyser Frano at de skal ta imot forurenset jordmasse fra hele østlandsområdet, og som vi alle vet, Østlandet er et temmelig stort område. Frano vil kjøre inn jordmasser fra Halden i sør til Dombås i nord, fra Kongsvinger i øst og fra Skien og Porsgrunn i vest. Høres skikkelig effektivt ut. Alt skal inn den smale Trondheimsveien i Groruddalen, så hvis du ikke syntes det var trafikkstøy der fra før, så kan du garantert regne med at det blir det nå. Og drømmen om bygate kan Oslo kommune skyte en stim av hvite pinner etter. Hvert åttende minutt tolv timer i døgnet skal det komme en ny trailer dundrende inn i Groruddalen, det blir sånn rundt regnet nitti stykker hver dag. Fordi en slik lastebil utgjør det samme som tre personbiler i lengde, tilsvarer det 270 personbiler ekstra hver dag, og fordi en lastebil støymessig tilsvarer sju personbiler, blir det en økning på 630 personbiler hver dag, hva støy angår. Alt dette er tall som er basert på at anlegget skal ta imot tre hundre tusen tonn forurenset masse hvert år.
Men naturligvis stopper det ikke der, for de pengegriske planlegger naturligvis å øke kapasiteten til anlegget til hele fem hundre tusen tonn hvert år, og da snakker vi om 450 ekstra personbiler i køen og 1050 personbiler støymessig. Alt fordi noen vil tjene seg søkkrike på å flytte masser fra hele Østlandet inn til ett enkelt punkt, midt i Groruddalen. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til 4. april i år for å finne en dødsulykke med lastebil langs Trondheimsveien, og da kan hvem som helst gjette på hva som vil skje med trafikksikkerheten når det skal komme en ekstra trailer hvert femte minutt i åpningstiden, hvert døgn, hele året. Ble det ikke trafikkork før, så blir det sikkert trafikkork når denne rekken av trailere skal vente på å svinge av i Trondheimsveien. Eller kanskje Frano forventer at samfunnet skal bygge om veien for dem? Slik vil Frano høste gevinsten mens de forlanger at vi i Groruddalen skal betale regningen.
Nå er det ikke bare folk i Groruddalen som får denne høyst unødvendige belastningen, for en trailer med last fra Halden skal naturligvis kjøre hele strekket til Bondkall og det skal en trailer fra Skien gjør også, og en trailer fra Dombås og en trailer fra Kongsvinger. De skal kjøre forbi barnehager, skoler og boliger, over utallige fotgjengerfelt, att og fram i skytteltrafikk til alle massene fra ett sted er flyttet til Bondkall. På denne måten klarer Frano å redusere trafikksikkerheten over hele Østlandet, men også den regninga er det beboerne langs veiene som må plukke opp. Frano nøyer seg med å ta gevinsten.
Når massene er vasket, gjenstår om lag tjue prosent av dem, og alt skal fraktes opp til Engadalen i Hakadal hvor det legges i dalbunnen. Om lag fire trailere i timen, til stor glede for innbyggerne i Nittedal, vil jeg tro. Så hvis du mister lysten til å bo i Groruddalen, ville jeg i hvert fall ikke anbefale deg å flytte nord for Gjelleråsen. Planen er riktignok å gjøre Engadalen om til jordbruksareal, men det vil ikke forbause meg om de ender opp med å anlegge et fjell av jordmassene i stedet, som noen vil mene kan bli et vartegn for bygda. Og hvis ikke klimaendringene ødelegger for ideen, kan de med tid og stunder anlegge et alpinsenter der med løyper i morsomme farger.
Men hvorfor skal alt ligge i Groruddalen og hvorfor må all jordvaskingen foregå på det samme stedet? Jeg skjønner jo at Frano vil grafse til seg mest mulig penger, men av alle andre årsaker må det være ufattelig mye smartere å etablere slike vaskeanlegg flere steder på Østlandet. Det vil redusere transportbehovet, og er det noe vi er enige om at vi skal redusere på, så er det veitrafikk. Jeg vet at det er persontrafikk som skal ha nullvekstmål, men hvorfor skal næringslivet få fritt spillerom til å gjøre akkurat som det passer dem? Hvorfor skal ikke Franzefoss og Noah tvinges til å ta miljøhensyn, de også?
Men det stopper ikke der heller, for Frano har søkt om utslipp til Tokerudbekken dersom de får driftsproblemer eller det skulle oppstå en tjueårsflom. Og tjueårsflommer kommer det garantert til å bli, for det eneste vi vet om været, er at det blir villere og våtere. Tjueårsflommene kommer til å bli hyppige som femårsflommer tipper jeg, og da slippes tungmetallene ut i Tokerudbekken, skylles videre til Alnaelven og med tiden når de Oslofjorden. Som om Alnaelven og Oslofjorden ikke hadde trøbbel nok fra før! I tiltaksplanen for en ren og rik Oslofjord står det at: No er miljøet i Oslofjorden trua. Torskebestanden er på eit historisk lågt nivå. Ærfugl døyr. Tareskogen og ålegrasengene blir mindre. Miljøgifter gjer at vi ikkje bør ete fisk og skaldyr frå delar av fjorden. Franzefoss og Noahs bidrag til dette vil altså være å slippe tungmetaller som arsen, bly og kadmium samt en rekke miljøforurensende stoffer som PAH, PCB og TBT ut i bekken og videre nedover.
Men, herlighet. En bekk fulle av tungmetaller, tenk heller på det som naturlig glitter – raveparty hele året, mens trær som absorberer kadmium sikkert får mye kulere farger. Dessuten må dritten ligge et sted, eller hva?
