31. januar 2017: Fotgjengere er noe herk!

Jeg har en viss kompetanse som fotgjenger. I følge skritteller-appen på mobilen min, gikk jeg 3512 kilometer i fjor, eller 4 287 318 skritt. Det tok 477 timer tilsammen. Ikke for å skryte, men jeg tror jeg har bedre bakgrunn enn de fleste for å uttale meg om hvordan det er å være fotgjenger i denne byen. Sannheten er at vi er en pariakaste uten rettigheter, noe som kom tydelig fram under snøfallet i midten av januar.

Klart det er lov å kjøre på gangveien når du skal til Vålerenga stadion!

Mens de få vintersyklistene fikk børstet sykkelveiene snøfrie, ble vi fotgjengere overlatt til oss selv. Noen steder ble det slengt salt i snøen på fortauet og som skapte en sørpe ingen ønsker eller liker, men vel så ofte ble fortauene brukt til snødeponi. Jeg kan nevne mange gater der snøen fra veien ble brøytet opp på fortauet og gjorde det knapt nok framkommelig for oss som er unge og usedvanlig spreke. De med barnevogn eller rullator var det langt verre med. Noen av dem kom ikke fram, men ble sittende fast.

Der den kommunale gangveien møter gangveien til Statens vegvesen ved Solvang helsehus har de ikke klart å bli enige om hvem som har ansvaret for å brøyte krysset. Derfor blir det gjerne en real brøytekant her, og en kveld møtte jeg en mann som satt fast med sin elektriske rullestol. Det var flere kuldegrader, det var mørkt og det blåste, og han skulle hjem fra et besøk. Heldigvis for ham hadde jeg bestemt meg for en joggetur den kvelden, og da jeg møtte ham hadde han sittet fast et kvarter. Men hvis jeg ikke hadde bestemt meg for en joggetur, hva da?

For et par vintre siden var det svært glatt i gatene her jeg bor, og med parkerte biler på begge sider, er det bare ett sted igjen å gå: midt i gaten. Jeg hadde ikke gått langt før det kom en bil bak og føreren la seg umiddelbart på hornet og skremte opp både levende og døde. «Kom deg til hælvete ut av veien!» hylte han til meg, og jeg skal innrømme at jeg ble ganske provosert. Jeg forklarte ham at det var glatt, at jeg ikke gikk i veien men at jeg gikk på fortauet og at hvis han ville raskere fram, kunne han heller snakke til de bilistene som hadde fylt opp gaten på begge sider og sørget for uframkommeligheten. Forøvrig var det bare fem meter til han kunne passere meg, hvilket han gjorde mens han ga bånn gass og tutet samtidig. Han skulle nesten tretti meter lenger bort, nemlig til butikken, så jeg kan jo skjønne at det hastet. Da han gikk ut av bilen skrek han «Kjøp deg brodder, for faen!» Kundene som sto rundt gjorde store øyne.

Berit hilser og sier hun ikke er det spor imponert over snøbrøytinga!

Alle fotgjengere har flere slike historier å berette, og en dag traff jeg Berit som er avbildet i denne Onsdagspihlsen; hun hadde kjempet seg et godt stykke gjennom saltsørpa med rullatoren sin. Jeg slo av en prat og fortalte at jeg skulle skrive denne kronikken og ta opp forholdene for oss fotgjengere, og da sa hun at jeg skulle hilse alle ansvarlige i kommunen og si at hun er så innmari forbannet på dere! Hilsenen er hermed overbrakt!

Men det er mange andre farer for oss fotgjengere, og når snøen forsvinner og det blir vår, dukker terrorsyklistene opp. De skrev jeg om 11. mai 2016 og ble dynget ned av e-poster fra rasende syklister som mente fotgjengere bare er i veien. De vimser, snakker i mobiltelefoner, går to i bredden og det er ikke måte på. Fotgjengere må skjønne at fantomene i kondomdrakter må fram først? De har jo en jobb som er viktigere enn alle andres? Bortsett fra sauebønder og elbilister er syklister de mest hårsåre gruppene i samfunnet kan jeg slå fast etter mer enn ett hundre Onsdagspihlser.

Bilistene er ikke akkurat uskyldige, de heller, og det er forbløffende at så få av dem forstår at én fotgjenger gjerne betyr én bil mindre på veien og bedre framkommelighet. Hvis alle vi som går til daglig, kjørte bil én og samme dag, ville byen vår få en forstoppelse det kommer til å gå gjetord om i hundre år.

Det store bildet viser en bilist som kjører på gangveien ved Vålerenga stadion. Han kom nedenfra Helsfyrkanten og rundet hjørnet da jeg stoppet ham og gjorde ham oppmerksom på at han kjørte på gang- og sykkelveien. Da sa han at han skulle til Vålerenga stadion og jeg forklarte at det faktisk finnes adekvate bilveier og at han ikke hadde noe på gangveien å gjøre. Så la han skylden for kjøringa på meg: «Hva feiler det deg?» spurte han. «Har du stått opp med det gale beinet, eller?» Ja, jøss. Det var jo dumt av meg å stå opp med det gale beinet. Jeg måtte jo forstå at det var nødvendig å kjøre på gangveien. Selv om jeg har sladdet skiltet på bildet, har jeg naturligvis et bilde der registreringsnummeret er tydelig, så hvis noen i Politiet har lyst til å ringe opp denne bilisten og skremme ham litt, så har avisen min kontaktinfo.

Det var ikke den første gangen jeg har møtt bilist på gangvei, heller. Sånt opplever vi fotgjengere overraskende ofte. En gang stoppet jeg en som kjørte på gangveien i Teisenparken. Det er skolevei for ungene på Bryn skole, så jeg tillot meg å si at han ikke hadde lov til å kjøre der. Dessuten går det vei rundt som han fint kunne bruke. Da fortalte han meg at «Det er lov å kjøre på gangveier hvis du kjører i gangfart!» Som jeg har sagt mange ganger: Månen er en gul ost. Men hvor fort er det lov å kjøre på gangveien, jeg mener; hva er gangfart? Vi går jo med forskjellig hastighet? Jeg går med 7-8 kilometer i timen, mens andre kanskje klarer halvparten. En tredje bilist jeg stoppet på gangveien var i det minste ærlig. Han sa: «Jeg bryr meg faen ikke om andre folk, jeg kjører der jeg vil kjøre.» Jeg spurte ham hva navnet hans var, men han tok ikke ironien.

Drosjene på Tveita er en helt egen gjeng som dyrker det trafikale anarkiet. Det er ikke plass til alle drosjene på holdeplassen, derfor parkerer de i Wilhelm Stenersens vei, men fordi det er all stans forbudt i Wilhelm Stenersens vei, parkerer de heller på fortauet. For da er det liksom greit! Og her er ikke det ene drosjeselskapet bedre enn det andre; de gir blaffen, alle sammen. Oslo Taxi, Norgestaxi, Taxi 2, Christiania Taxi. Til gjengjeld blir de forbannet hvis du går i gaten. For der skal drosjene kjøre, når de altså ikke er parkert på fortauet.

Nevnte jeg vanndammene? Fotgjengere må jo forstå at de blir sprutet ned hvis de går for nær vanndammene? Bilister som har det travelt må få lov til å svinge rundt fotgjengere i fotgjengerfeltet i stedet for å stoppe. Tid er tross alt penger! Og slik kan jeg fortsette …

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.