31. oktober 2018: Når Vinmonopolet er mer kundevennlig enn Renovasjonsetaten

En morgen ble jeg vitne til noe rart, noe jeg ikke ville trodd hvis jeg ikke hadde sett det med mine egne øyne. Renovasjonsetaten stoppet utenfor en av naboene på sin ukentlige henterunde, men i stedet for å ta med seg avfallet, kildesorterte de på stedet. Og det de ikke ville ha med seg, lot de ligge igjen på bakken.

Jeg skjønte umiddelbart at jeg tok feil da jeg trodde at Renovasjonsetaten hadde ansvaret for avfallshåndteringen i Oslo og at de skal ta hånd om det avfallet husstandene produserer hjemme, ta det med seg og sørge for at det blir til biogass og biogjødsel, nye plastprodukter og miljøvennlig energi. Nei, det var ganske opplagt at det i toppen av denne behovspyramiden står klart og tydelig at byens innbyggere er til for Renovasjonsetaten og ikke omvendt. Og at det meste er ved det samme som det var for femti år siden.

For femti år siden, mens jeg ennå bodde hjemme hos mine foreldre, ble berberishekken ved oppgangen i borettslaget klippet ned ettersom berberishekker har en tendens til å bli veldig store, og ettersom veldig store berberishekker er ganske ubehagelige å komme nær, så har det sine fordeler å beskjære dem jevnlig. Du kan naturligvis si at det var dumt å plante berberisbusker, men på den tiden handlet det om å stoppe gjennomgang og tråkking på plener og da var berberis nyttig. Nok om det. Renovasjonsetaten nektet den gangen å ta med seg kvistene, så etter at de hadde ligget utenfor oppgangen noen måneder, puttet broren min og jeg dem bak i bilen hans og dro på nattlig tur mot fjerne strøk. Vi fant en bussholdeplass ved Enebakkveien, like ved avkjøringen til Sørmarka, der vi stoppet og slang kvistene ut i grøfta. Vi var ikke de første som var ute i det ærendet, for å si det sånn. Og vi var neppe de siste. Det var den eneste måten å bli kvitt kvister i Oslo på den gangen, så det var vel sånn kommunen ville at det skulle være.

Det renovasjonsarbeideren tok ut av naboens søppelkasse og kastet fra seg på bakken, var en pose hageavfall. Vi blir jo frarådet å kompostere på grunn av alle brunsneglene, så det er sannelig ikke lett å vite hva man skal gjøre. Hageavfall er åpenbart et slags spesialavfall på linje med radioaktive isotoper som verken lar seg omdanne til biogjødsel eller miljøvennlig energi.

Muligens kan det være at vedkommende var av den oppfatning at naboen vær så god fikk levere posen med hageavfall selv på en av gjenbruksstasjonene, slik etaten sier på sitt nettsted at man kan gjøre. Imidlertid er det tydelig at etaten mener «skal» når den sier «kan,» men det er bare fordi den ikke fatter konsekvensen av sine  utsagn. Etaten mener at alle som har en liten pose hageavfall skal kjøre til en gjenbruksstasjon for å levere den der. Det vil i tilfelle frembringe det største trafikkkaoset i Norgeshistorien. Eller vent, kanskje ikke alle har bil? Kanskje de må ta bussen med den vesle posen?

I følge Statistisk Sentralbyrå finnes det i Oslo 27 319 eneboliger, 20 246 tomannsboliger og 30 769 småhus i 2018. Det blir tilsammen 78 334 boliger som alle har en eller annen form for grøntareal, og følgelig behov for å bli kvitt hageavfall. Etaten mener at alle disse 78 334 skal kjøre til en gjenbruksstasjon for å levere hver sin lille pose med hageavfall. Det er derfor hageavfall blir sortert ut. Og så er det det med hager og grøntarealer, at de må holdes ved like i løpet av vekstsesongen, derfor er det er løpende behov å kvitte seg med en pose hageavfall eller to. Det holder ikke med 78 334 bilturer til gjenbruksstasjonene, men det holder kanskje med 78 334 turer i måneden med dette formålet. Hvis hagesesongen varer seks måneder blir det 470 004 bilturer med små poser hageavfall. Oslo innehar allerede den lite atraktive førsteplassen på lista over Nordens verste købyer, men verre skal det altså bli, dersom Renovasjonsetaten får viljen sin.

Kaos er det på gjenbruksstasjonene allerede, denne våren måtte etaten be om assistanse av Politiet for å holde orden i rekkene, og det eneste som manglet, var at Politiet stilte med bevæpnet mannskap. Sjansene for at noen få timer lenger åpningstid løser utfordringen er minimale. Dessuten bør Byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg tenke over om hun faktisk ønsker at 78 334 biler skal kjøre med hver sin lille pose hageavfall seks ganger årlig når Oslo skal være europeisk miljøhovedstad i 2019, eller om dette kan løses på en annen måte?

På midten av 1980-tallet dukket begrepet «kundeorientering» opp i markedsføring, og siden den gangen har ordet funnet sin plass i ordboka.Men hos Renovasjonsetaten står det fortsatt i fremmedordboka. Se for eksempel på Vinmonopolet: Det har blitt så kundevennlig at ingen av oss ønsker lenger å legge det ned, for vi vet at alternativet bare vil gi oss dårligere viner til høyere priser. Vinmonopolet går Renovasjonsetaten en høy gang når det gjelder kundeorientering, men hvis Renovasjonsetaten frittet ut Vinmonopolet over en øl, kunne det faktisk hende at vi kunne gjøre noen fremskritt i denne byen til fordel for oss som bor her.

Av erfaring vet jeg at det er nytteløst å foreslå noe som helst for etaten. Jeg har nemlig forsøkt. Jeg foreslo for eksempel at vi som synes det er greit at hundeeiere setter igjen de små svarte posene hos oss kunne få et gult klistremerke med illustrasjon av en hund på søppelkassene, men jeg ble ikke verdiget annet enn autosvar til tross for at forvaltningsloven sier noe annet. Til gjengjeld sto det i autosvaret at jeg måtte tenke på miljøet og ikke skrive ut e-posten. Det er jo det jeg gjør! Og selv om jeg aldri får fått på mine henvendelser til etaten, gir jeg meg ikke. Jeg prøver igjen!

I stedet for å kreve at 78 334 bilister skal kjøre til gjenbruksstasjonene, vil det ikke være bedre om gjenbruksstasjonene kjører ut til kundene? Jeg mener, etaten får jo alt råstoffet de vl helt gratis, og lager for eksempel kompost som dere selger og tjener penger på? Så hvor mye mer gratis råstoff kan ikke etaten få hvis den tilbyr seg å hente det? Hva om en hageavfallsbil kommer hjem til kundene én gang i måneden, plukker opp sekkene med hageavfall eller buntene med kvist? Eller, hva om etaten solgte klistremerker til å klebe på sekkene, la oss si 100 kroner for fire sekker, slik at kundene kan kjøpe den transporthjelpen  de trenger? De får det til på Hamar.

Jeg vet at slike tanker kan virke uhyrlige rent umiddelbart, men kundeorientering har fungert for Vinmonopolet. Så da virker det nok for Renovasjonsetaten også.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.