Nå som James Bond har vendt tilbake til kinosalene, må det være tillatt å si at alt lyder så mye bedre, bare det er på engelsk. «Shaken, not stirred» er et uttrykk vi er godt kjent med, men som klinger betydelig dårligere på norsk. «Rystet, ikke rørt,» liksom? Akkurat som «Mitt navn er Bond, James Bond» klinger dårligere enn den engelske originalen. Eller, kanskje var den ekte originalen egentlig var «My name is Templar, Simon Templar», for Roger Moore debuterte som Helgenen i 1962, samme år som Sean Connery gjorde en moderat innsats i Dr. No. Roger Moore ble senere agent 007, så opprinnelsen til formuleringen kan meget vel ha kommet fra ham, for alt vi vet.
Sean Connery spilte også i filmatiseringen av Casino Royale. Det finnes faktisk tre Casino Royale-filmer, den første med Sean Connery og den tredje med Daniel Craigh. Og en midt imellom, med en hel haug James Bond’er. Casino Royale var den eneste av filmene om 007 som Eon Production ikke hadde sikret seg rettighetene til. De tilhørte Charles K Feldman, som opprinnelig planla en seriøs filmatisering, men som endte opp med en komedie med tre manusforfattere og seks regissører. Regissørene hadde knapt kontakt med hverandre i utformingen av sine respektive deler, hvilket er grunnen til at filmen oppleves høyst fragmentert, som om den ene scenen ikke har noe som helst å gjøre den den forrige eller den neste.
Handlingen er fullstendig kaotisk. James Bond har trukket seg tilbake fra aktiv tjeneste for flere år siden, han lever i sølibat og misliker oppmerksomhet fra kvinnene, men han blir tryglet av representanter for MI6, CIA, KGB og Deuxième Bureau om å komme tilbake. SMERSH utgjør en trussel mot landenes sikkerhetstjenester og har allerede eliminert flere hemmelige agenter. Bond står på sitt, og som takk bomber M herskapshuset hans, men skjebnen tar M med seg i eksplosjonen. Ironisk. Bond reiser deretter til Skottland for å returnere Ms tupé til den sørgende enken lady Fiona. Han vet ikke at SMERSH har infiltrert slottet med vakre kvinner, under ledelse av dobbeltgjengeren Mimi. Begge blir for øvrig spilt av Deborah Kerr. Hun blir så imponert, eller skal vi si betatt, av James Bond at hun bytter side og bestemmer seg for å hjelpe Bond. Så langt er filmen oversiktlig. Det er for øvrig en stammende David Niven som spiller James Bond så langt, men det går fort over. På vei tilbake til London overlever Bond nok et drapsforsøk og blir utnevnt til sjef for MI6. Han beordrer Miss Moneypenny å finne en mann som kan motstå selv verdens vakreste kvinner – for å være et spionredskap immun for kvinnelig sjarm. En agent Cooper blir valgt til jobben, og Bond gir ordre om at han og alle de andre gjenlevende agentene blir gitt kodenavnet «James Bond, 007» for å forvirre fienden. James Bond besøker spionen Vesper Lynd, spilt av Ursula Andress som er filmens famme fatale, og får henne til å trene Evelyn Tremble, spilt av Peter Sellers, til å bli en spion. Samtidig er SMERSH-agent LeChiffre, spilt av Orson Wells, i beit for gryn etter et stygt underslag i skurkeklubben. James Bond overtaler sin datter, ja – han har faktisk en datter, Mata, til å infiltrere SMERSH. Hun avdekker en et plott for å auksjonere bort avslørende og pikante fotografier av ledere i Kina, Sovjetunionen, Storbritannia og USA, penger LeChiffre sårt trenger. Mata klarer å ødelegge bildene. På det eksklusive Casino Royale i Frankrike utfordrer Evelyn Tremble LeChiffre i et baccaratspill med en innsats på 50 millioner franske franc. LeChiffre taper, selv om han forsøker å jukse med infrarøde briller. LeChiffre tar Tremble til fange og torturerer ham tilsynelatende til døde, ved hjelp av Vesper Lynd. I London blir Mata Bond kidnappet av SMERSH i en diger flygende tallerken og da James Bond og Miss Moneypenny forsøker å redde henne, oppdager de at Casino Royale blir drevet av den onde doktor Noah, som i virkeligheten er James Bonds nevø Jimmy Bond. Jimmy spilles av selveste Woody Allan og har en plan om å gjøre alle kvinner vakre og drepe alle menn som er høyere enn 1,37 meter. Han vil være høyest i verden og dermed den mest attraktive mann. Dessuten vil han erstatte alle verdens ledere med robotkopier. En av de etter hvert mange James Bond-agentene, tvinger Jimmy til å svelge en pille som forandrer ham til en atombombe. Agenter fra hele verden er kommet til casinoet, Jimmy eksploderer, og både han, casinoet og alle James Bond’ene blir drept. Alle James Bond’ene kommer til himmelen, mens Jimmy Bond ender i helvete. Soundtracket til Burt Bacharach blir fremført av Herb Alpert & the Tijuana Brass, og har egentlig ikke overlevd tidens tann. Størst musikalsk suksess hadde Dusty Springfield med låten The Look of Love.
Filmen var i sin tid verdens dyreste, med en kostnad på 12 millioner dollar og et budsjett på det halve. Det er ikke bare Oslo kommune som trøbler med budsjetteringen, med andre ord. Filmen ble likevel en økonomisk suksess og spilte inn 41 millioner dollar.
Peter Sellers skapte problemer fra første dag, han kunne forlate settet mange dager om gangen uten å gi beskjed om hvor han befant seg. Han hatet Orson Wells så intenst at de ikke kunne befinne seg i samme rom når de skulle filmes sammen. Hatet var forresten gjensidig. Derfor ble de filmet på separate dager, og hadde stand-in å spille mot. Peter Sellers var en pest og plage overfor flere, han skal blant annet ha truet Jaqueline Bisset med pistol. Sagnet forteller ikke hva de var uenige om, eller hvorfor Sellers ble så irritert på Bisset at han måtte trekke en pistol. Det var neppe bare for spøkens skyld, for Sellers fikk sparken etter hvert og mange av scenene hans ble klippet bort. Og siden vi er inne på Peter Sellers, så finnes det en liten forbindelse her til «Den rosa panter,» for kineseren Herbert Tsangtse Kwouk spiller en kinesisk general, men er kanskje best kjent for sin rolle som Cato i panterfilmene. Kwouk hadde for øvrig også en rolle i en ekte James Bond-film, som Dr. Ling i «Goldfinger.» David Niven på sin side var den eneste av skuespillerne som leste manuset før forestillingen, de andre kastet seg på ideen, muligens uten å vite hva de gikk til.
Produsent Feldman ville opprinnelig lage en seriøs Bond-film med Sean Connery i hovedrollen. Da han ikke fikk en avtale med Connery fordi han ville ikke betale Connery én million dollar i honorar, innså Feldman at den eneste måten en rivaliserende Bond-film kunne fungere på, var ved å lage en parodi. Etterpå skal Feldman ha innrømmet overfor Connery at det ville ha vært både rimeligere og lettere å betale Connery prisen han forlangte
La ikke dette stoppe deg i å oppleve James Bond. Film er uten tvil best på kino.
