8. august 2018: Verden gikk visst ikke under likevel

I følge en lang rekke profetier skulle verden gå under fredag 27. juli i år. Blodmånen skulle, i følge endel folk, være bevis for at den ytterste dag var kommet. Enden var ikke bare nær, den skulle komme klokken 21.30. I Norge, altså. I New Zealand fikk de 11 timer mer på seg før katastrofen skulle inntreffe.

Personlig tok jeg verdens undergang med stor ro, for jeg har vært med på verdens undergang tidligere. Den første gangen jeg var med på en slik katastrofe, var ved årsskiftet 1973 og 1974, da jordkloden skulle seile gjennom halen til Komet Kohoutek. Kometen ble først oppdaget 7. mars 1973 av den tsjekkiske astronomen Luboš Kohoutek, og tradisjon tro fikk den navn etter finneren, nærmest som en slags belønning. Det dramatiske med denne kometen, var at den kom praktisk talt uanmeldt. Den hadde riktignok besøkt Jorden før, men det var for 75 000 år siden, så de fleste av oss hadde glemt det. David Berg, leder for en bevegelse fra hippietiden som het Children of God, spådde at verden sto foran en voldsom dommedag, og det var med en viss spenning vi gikk inn i de dagene planeten vår passerte gjennom komethalen. Medlemmene antok bibelske navn, flyttet inn i kollektiver og underkastet seg sine ledere. Det eneste som skjedde, var at Children of God skiftet navn til The Family etterpå. Og med 75 000 år før Komet Kohoutek besøker oss neste gang, har vi sikkert glemt alt om den og så begynner dommedagsballadene på nytt.

Neste gang jeg deltok på verdens undergang, var i 1984. Da skulle nemlig den tredje verdenskrig bryte ut, og det skulle bli en krig så voldsom at alt annet vi hadde drevet med, ville bli for kinaputter å regne. Vi hadde en jente i klassen på ungdomsskolen som var fast og fullt overbevist om scenariet og hun brukte alt for mye av sin og vår andres tid til å forberede oss på dette ragnarokket. Det var mer enn ti år til 1984 da hun begynte å utbasunere dommedagsspådommene sine, så jeg rakk å grue meg ganske lenge, men da jeg bladde kalenderen over til 1. januar 1985 forsto jeg at hun hadde tatt grundig feil. Sannsynligvis hadde misforståelsen oppstått i forbindelse med lesing av boken 1984 til George Orwell, der hovedpersonen Winston Smith har kontakt med motstandsbevegelsen i den tro om at det herskende regimet kunne veltes.

Den franske legen og astrologen Nostradamus hadde på 1500-tallet ry som spåmann og var kjent for sine mange orakelvers. Han spådde at det ville oppstå en solformørkelse så total at verden ikke hadde opplevd maken siden Kristi lidelser. Det skulle skje forandringer av en slik art at man ville tro verden var slynget ut i det evige mørke. Solformørkelsen hans inntraff 11. august 1999, men verden tikket videre, jevnt og trutt, likevel. Jeg har vanligvis ikke trodd særlig på astrologi, men etter å ha lest så mye fordelaktig om skorpionen, må jeg si at jeg tror det kan være noe i det likevel.

Overgangen til år 2000 skulle heller ikke gå knirkefritt, blant annet skulle samtlige planeter i solsystemet stå på linje, hvilket ville medføre at isen fra polene skulle løsne og strømme mot ekvator og på den måten utrydde alt liv. Spådommen slo ikke til, men så feiret de fleste av dere overgangen til det nye årtusen ett år for tidlig, nemlig nyttårsaften 1999. Vi andre feiret overgangen til årtusenet da den faktisk fant sted, nemlig nyttårsaften 2000.

Jeg var med på verdens undergang i 2012 også. 21. desember det året stoppet den gamle Mayakalenderen, og i følge guatemalanske myndigheter ville alt være over den dagen. Turister strømmet til Guatemala i store skarer fra hele verden på grunn av denne myten, og det var knapt nok et hotellrom å oppdrive. Mange steder i verden benyttet de anledningen til å holde fest nede i bunkerser, og i Moskva ble det holdt en gedigen bunkersfest for 300 mennesker 56 meter under bakken. Billettprisen var 1000 dollar. Drikkevarer kom sikkert i tillegg. Muligens var løgnen iscenesatt av myndighetene i Guatemala for å tjene store penger på turisme, men sannheten er at mayakalenderen ikke stoppet, den bare begynte på nytt. Omtrent som en helt vanlig kilometerteller. Følgelig kunne vi stå opp til våre vante verden 22. desember 2012 også.

Så var det denne blodmånen da, som til tross for sine helt vitenskapelige og naturlige forklaringer skulle være et tegn på dommedag. I følge Joel, en profetbok i Det gamle testamente og en del av Tolvprofetboken, forkynte Joel kommende ulykker med utgangspunkt i gresshoppeherjingen. Blant annet skulle solen formørkes og månen bli forvandlet til blod. I Apostlenes gjerninger 2.20 står det: «Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende.» Og, bare for å blande inn våre venner blant astrologene igjen, så var det menneskene født i Løvens og Vannmannens tegn det skulle gå verst ut over. Mens de av oss som er født i skorpionens tegn ville få økt innsikt i og større forståelse av verden og de store sammenhenger. Som tidligere sagt, jeg trodde ikke noe på astrologi i begynnelsen …

Den n’te kvelden for Jordens undergang pakket jeg kameraet og gikk ut for å finne månen. Hvis verden var i ferd med å gå under, skulle jeg i det minste ha et bilde til minne om det. Men sant å si, jeg fant ikke månen. Den var borte! Hadde verden gått under uten at jeg merket det? Uten en lyd? Uten så mye som en eneste liten rumling i bakken? Jeg fant flere andre som også var ute og lette etter månen. De hadde ikke funnet den, de heller. Ikke så rart, for månen hadde en spesielt lav bane denne natten. Det var så vidt den klarte å krøke seg over horisonten, men de tålmodige av oss fikk omsider fotografert den.

Der jeg vokste opp på Oppsal for 40 år siden hadde vi en nabo som hadde lest eller hørt et sted at sola kom til å eksplodere og bli supernova om 5.000.000.000 år. Det bekymret henne veldig. Sannheten er jo at hun vil få rett. Om 4.999.999.960 år. Enn så lenge får vi holde oss fast her på gråberget.

Til slutt må jeg få nevne at det finnes en helt annen teori, en teori som sier at verden ikke kangå under, fordi den allerede har gjort det. Når jeg ser og hører på nyhetene fra rundt omkring i verden, heller jeg til den oppfatning at dette er den mest troverdige teorien av dem alle.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.