8. januar 2014: La oss ta gata tilbake!

Vanligvis bruker vi ordet «biotop» i en snever mening og sikter til steder hvor levende organismer holder til, som granskog, gjødselhauger, varme kilder, sandørkener eller snaufjell. Biotop er opprinnelig gresk og kommer av «liv» og «sted» og betyr rett oversatt: «Levested.»

Alle levende organismer har et levested, og selv om mennesker ikke er det første vi tenker på, så trenger også mennesker en biotop å eksistere i. Når biotopen til f eks en salamander er truet, står vi umiddelbart klare med forskjellige tiltak. Salamanderens biotop må selvfølgelig vernes. Klart det. Men bør vi ikke gjøre det samme når menneskets biotop er truet? Skal vi like gjerne kalle boligområdene «biotoper» først som sist, fordi det er faktisk det de er?

På Fjellhus og Teisen har vi ikke fortau. Det vil si, vi har ett, som går på den ene siden av Teisenveien og som delvis er livsfarlig, men bortsett fra det, finnes det ikke fortau i noen av gatene våre. Eller, gater og gater fru Blom, det er naturligvis helt feil å kalle disse asfaltbelagte arealene for gater. De er så mye mer enn det. Her kommer gamle mennesker gående, med eller uten krykker eller rullator, på vei til butikken for å kjøpe melk og Dagblad for i dag. Her rusler alle hundeierne morgen, middag og kveld for å lufte hundene sine, slik at de, det vil si hundene, skal få gjort sitt fornødne, og møte andre hunder, og slik at hundeeierne kan møte andre hundeeiere, småprate og utveksle informasjon, om siste nytt. Her myldrer skoleungene på vei til Bryn skole hver morgen, særlig alle de ungene som bor på Ulvensida, for foreldrene deres vil helst ikke at ungene skal gå i Teisenveien, på grunn av all trafikken, derfor går de gjennom Fjellhus i stedet. Samme vei tar de hjem. Og når leksene er gjort, skal ungene ut og leke med vennene, de skal sykle, stå på rulleskøyter, kjøre skateboard eller sparkesykkel, de skal hoppe tau og paradis, leke sisten og pling-plang-blekkboks, spille danka. Voksne har sine faste joggeturer her, og utallige er de som har sine spaserturer her og som bruker utrolig lang tid på den vanlige runden, fordi de treffer så mange som skal hilses på og snakkes med. Og om vinteren går ungene gjerne på ski, dersom det er snø nok. Ja, det gjør forresten de voksne også.

Derfor er ikke gatene på Fjellhus gater, de er fortauer, joggeløyper, lekeplasser, skateramper, rulleskøytebaner, skiløyper, møteplasser, ja, gatene er oppholdsrom av mange forskjellige slag.

Likevel brukes gatene først og fremst til å kjøre parkere biler på. Jeg har bodd på Fjellhus i 25 år og opplevd hvordan bilparken har vokst. Den har est som en gjærdeig, og gatene fylles opp av biler i alle størrelser, og ikke bare av oss som bor her.

Neida. Her parkerer folk som skal ta flybuss til Gardermoen eller endog til Rygge for da slipper de å betale dyre parkeringsplasser. Firmaer bruker Fjellhus og Teisen til nattparkering av busser, lastebiler og søppelbiler. Her hersker den sterkestes rett, jo større og flere kjøretøy du har, jo mer rett har du. Jo større bil du har, jo mer kan du gi faen. Det eneste som synes sikkert, er at jo svakere, mindre eller yngre du er, jo færre rettigheter har du. Har du ikke lappen, tilhører du pariakasten, de som ikke er verdt noe.

Fjellhus er ikke det eneste området med disse utfordringene. Trailerparkeringen på Ellingsrud er et annet og kanskje bedre eksempel. Eller Teisen Vest, der bilbutikkene bruker boligområde til salgslokale. Lista kan bli så lang som et vondt år.

Gatene er i realiteten vår felles eiendom, og som alle har rett til å benytte, men som likevel må forvaltes med fornuft. En syvåring med sparkesykkel har like stor rett til å bruke gata som han med en åtte tonns søppelbil. Men fordi en åtte tonns søppelbil er større og sterkere enn sparkesykkelen, taper syvåringen likevel. I dag er det fritt fram til å forsyne seg av vår felles eiendom, forutsatt at du har et kjøretøy. Og jo større kjøretøy du har eller jo flere kjøretøy du har, jo større del av fellesområdet kan du forsyne deg av.

Hvorfor må vi ha det sånn? Bør vi ikke være i stand til å tenke glupere om hvordan fellesområdene skal brukes? Må små, gamle eller myke trafikanter være rettighetsløse? Hvorfor skal ikke syvåringen kunne sette to streker i gata, og si at mellom her er det forbeholdt sparkesykling?

Det er naturligvis mange årsaker til at det har blitt som det har. Garasjene som ble bygget for mange år siden er blitt små for dagens firehjulsdrevne SUVer, og garasjelag er stokk konservative foreninger som sjelden vil rive og bygge nytt. Da får bilene heller stå ute i gata. Vi er blitt rikere og har så mye jordisk gods at det flommer over, derfor fungerer mange garasjer som uteboder, fulle av alt fra tomme malingsspann til utgåtte skistøvler selv om vi bor bare et steinkast fra gjenbruksstasjonen.

Fellesarealet har blitt redusert til utendørs parkeringsplass, og det blir trangere og verre for hvert år som går. Selv om fremmedparkering er et problem, er ikke vi som bor her er uten skyld. Mange er late og gidder ikke bruke garasjer eller biloppstillingsplasser. Ja, selv om vinteren foretrekker mange å skrape is og måke snø, fremfor en varm og isfri bil. Noen av oss har for mange biler, for mange hengere, for mange campingvogner. Rekorden på Fjellhus er å ha fjorten biler, der tolv sto parkert i fellesområdet. Er det egentlig riktig at samfunnet skal betale for tolv parkeringsplasser til ett menneske?

Når vi bygger nye boligområder i dag, sørger vi for å skille bilene fra beboerne. Vi sørger for å ivareta menneskenes biotop, derfor er det på høy tid å gjøre noe med de gamle biotopene der det også bor mennesker. Det er nesten gratis, så våre kommunepolitikere bør kanskje begynne å tenke på valget neste år. Det kan være mange stemmer å sanke for det partiet som kjenner sin besøkelsestid.

Eller bør vi få oss noen salamandere?

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg.

Legg igjen en kommentar