Det er noe med oss i Norge og køkultur. Det er som olje og vann. Køkulturen får fram det verste i oss, og selv om vi liker å kalle oss et demokratisk land med små forskjeller, er det bare tullball. Vi griper enhver mulighet til å skape forskjeller bare vi får sjansen til det.
Jeg lærte dette da jeg skulle innom kiosken på Oppsal T-banestasjon for å kjøpe en sjokolade til å ha med til juletentamen på Teisen skole. Det var fire-fem mennesker foran meg i køen, og tidspunktet for t-banens avgang nærmet seg fort, så jeg begynte å bli urolig. Akkurat idet det ble min tur stakk en dame foten fram og spurte om hun bare kunne få lov til å kjøpe Dagbladet. Jeg tenkte at det kunne ikke ta all verdens tid å kjøpe et Dagblad, dessuten var hun voksen og sikkert til å stole på, så jeg lot henne slippe foran. Hun hadde ikke før trykket seg fram, før hun kikket bort på frukthylla og sa: «Ja, de eplene ser forresten ganske deilige ut, jeg lurer på om jeg skal ta et par stykker av dem, jeg». Så var det å veie opp epler i løsvekt før hun oppdaget pærene og ville ha én av dem også, men da alt var pakket kom hun på at pærene kanskje så bedre ut enn eplene, og ville bytte eplene med pærer. På dette tidspunktet hørte jeg t-banen komme dundrende ut av tunnelen, så jeg måtte bare storme av sted for å rekke tentamen. Jeg lærte noe av dette, blant annet at man ikke skal sammenligne epler og pærer.
Du har helt sikkert opplevd det selv mange ganger, for eksempel i en av dagligvarekjedene, at når det er lange køer, åpner de plutselig en splitter ny kasse og den ansatte roper «Ledig kasse her!» Hva gjør vi da? Lar vi den som visselig står for tur, få komme først? Nei, det gjør vi ikke. Her er en utmerket mulighet til å snike i køen, så stormer vi framover alt det krykker og handlevogner kan bære oss. Da er det ingen nåde, det er den sterkeste som overlever. At vi er så ukultiverte i denne byen har jeg gradvis vennet meg til, men hvorfor dagligvareforretningene tillater de ansatte å drive på på denne måten, skjønner jeg ikke. Snakk om å vise at de gir blanke i kundene! Kundene blir behandlet som dritt, og vi betaler naturligvis tilbake med illojalitet. Det spiller ingen rolle hvor du handler når du likevel blir behandlet som en dritt og da kan du like gjerne handle hvor som helst. Ikke rart det frister å dra til Sverige. 14. oktober 2020 handlet Onsdagspihlsen om å gå kundeveien, verdens beste og billigste markedsundersøkelse. Det er noe alle kjedebutikker bør prøve!
Men jeg lærte ikke at jeg skulle slippe damer foran meg i køen, og gjorde den samme tabben noen måneder før pandemien brøt ut. En dame skulle bare ha en liten skinkestek til jul og siden jeg hadde en full handlevogn, slapp jeg henne foran meg av egen, fri vilje. Jeg ville trolig være snill siden det nærmet seg jul. «Det blir 287,50 kroner» sa han som satt i kassa, og da svarte damen at det trodde hun at hun hadde i smått. Og det hadde hun. Vi sto i ti minutter og beskuet damen putte femtiøringer og kronestykker på betalingsautomaten og køen bak meg ble lenger og lenger og nådde snart helt inn til melkedisken. «Ledig kasse her» ropte en annen ansatt plutselig, og dermed startet rabaldret om hvem som skulle først til den ledige kassen, og jeg tror det var en av dem som sto aller bakerst som vant. Jeg for min del var fullstendig innelåst og kunne bare gi opp. Etter fem nye minutter hadde damen tømt portemoneen for småpenger og trippet fornøyd ut av butikken med skinkesteken under armen.
Du finner det samme fenomenet blant bilister der to felter flettes sammen til ett. Begrepet glidelåskjøring er ukjent for overraskende mange, og det kan virke som om de med firehjulsdrevet bil av et tysk merke jeg av høflighetsmessige årsaker ikke skal nevne navn på, er de verste. Noen av dem kan legge seg ned i veigrøfta bare for å komme én bil lenger foran i køen, selv om ingen kan måle seg med den drosjesjåføren som lente seg ut av vinduet i førerdøra med en hammer og forklarte uten ord at hvis jeg ikke slapp ham fram skulle han fanden spare sørge for at jeg ville angre. Hvis noen i Oslo Taxi lurer på hvorfor jeg ikke tar drosje, kan dere spørre den sjåføren. Men pass dere for hammeren hans.
Jeg har reist i Tyskland ved noen anledninger, og der behandles kundene i den rekkefølge de har i køen. Første gang i en tysk butikk gjorde jeg sånn som vi nordmenn vanligvis gjør, slenger litt rundt i lokalet mens vi venter på å bli ekspedert. Men det funker ikke i Tyskland. I Tyskland får du vær så god stille deg opp i køen, og hvis du ikke gjør det, står du ikke i køen. Det var unektelig rart den første gangen, men etter hvert begynte jeg å like det. Den som har ventet lengst, får først. Der vi i Norge dyrker urettferdigheten, dyrker tyskerne rettferdigheten.
Jeg er neppe den første som har manglet en skrue, men heldigvis har IKEA en forbilledlig kundebehandling der jeg bare kan etterlyse den skruen som varen mangler, og så ordner det seg på et blunk. En gang jeg sto i kø her, kom en stortingspolitiker hvis navn jeg av høflighetsmessige årsaker ikke skal nevne navn eller partitilhørighet på, og utbasunerte med kraftig røst: «Jeg er NN, hvor lenge må jeg vente?» Han forventet naturligvis å få fyke forbi køen bare fordi han var den han var og at den ansatte skulle hoppe fordi han sa hopp, men det gjorde den ansatte ikke. Tvert imot. Han så rolig på NN, og svarte at hvis han skulle slippe ham foran i køen, ville de andre kundene bli sure, og det kunne han ikke ha noe av. Stortingspolitikeren var så sint at du kunne stekt speilegg i pannen hans, men det hjalp ikke. Han måtte pent vente på tur, sånn at han fikk lære hvordan vanlige folk har det.
Noen vil huske fenomenet «hurtigkasser» som var for kunder med fem varer eller færre. Mange supermarkeder praktiserte eller praktiserer dette. Jeg har alltid stusset over hvorfor folk som nesten ikke skal handle, skal få den beste behandlingen, mens de som kommer med en full handlevogn, får stille seg opp i de lengste køene. Er det ikke litt merkelig at de beste kundene blir behandlet dårligst og at de dårligste kundene blir behandlet best? Men, det er vel et utslag av norsk køkultur, det også?
Og så kommer vi utenom Tusenfryd, som innførte hurtigpass til tre hundre kroner oppå den vanlige billetten til fem hundre, for dem som ville snike i køen. Selv om dette blir gjort i mange andre sammenhenger, for eksempel av og på ferjer og på flyplasser, var det en grov skivebom av fornøyelsesparken. Men det kunne de funnet ut bare ved å gjøre verdens enkleste og billigste markedsundersøkelse i forkant – de kunne bare gått kundeveien. «Vi lytter til befolkningen og stopper dette,» sa markedssjefen etterpåklok og like stolt som da yngste barnebarnet mitt kom inn i stua og sa: «Morfar! Jeg har bæsjet!»
Hvilket får meg til å tenke at Tusenfryd heller kan innføre hurtigpass på toalettene. Der kan det trengs.
