Jeg er neppe alene om å føle kvalme over strømbaronene og ågerkarlene deres. Strøm, som koster 12-15 øre å produsere, selges gjennom monopol til priser til kunder som ikke kan velge og som burde fått statsministeren til å skamrødme langt over hårfestet. Direktøren i Statnett presterte det kunststykket å hevde at strømprisene i Norge er lave og at vi er for godt vant med lave energipriser. Ifølge skattelistene tjente hun 5.900.000 kroner i 2022, så da er det lett for henne å prate.
For øvrig er argumentet om at strøm må bli dyrere i Norge fordi strøm koster mer i utlandet, noe av det mest fjollete jeg hører. Hvis det er sånn det skal være, så får jaggu øl og vin og whisky og ost og kjøtt og biler holde europeiske priser også. Det kan i tilfelle ikke bare gå én vei, nemlig at alt vi har i Norge skal bli dyrere. Noen ting må bli billigere også, det er logisk. Ifølge nettstedet haikersbay koster en halvliter øl i Romania 9,30 kroner og en helflaske whisky 148 kroner. Det synes jeg er en fin begynnelse.
Her om dagen sank strømprisen til minus 43 øre over en periode på åtte timer. Jeg fikk plutselig betalt for å bruke strøm! Ingen tvil om at businessfolka hadde tatt makta i strømselskapet, for når ingen gadd å bruke strøm selv om den var gratis, bestemte de seg altså for å betale kundene for strømbruk. Her skulle det ikke magasineres én dråpe vann! Da var det naturligvis bare én ting å gjøre, og det var å forbruke så mye strøm som overhodet mulig så lenge sikringene bar. Det første jeg gjorde var å hente opp et par vifteovner fra kjelleren og sette dem på full guffe. Det var ikke nødvendig, for temperaturen i huset var mer enn behagelig nok, men her skulle det brukes strøm, samme pokker hvor varmt det ble inne. Alle panelovnene satte jeg på maks styrke og med termostatene så høyt de gikk. Da det ble for varmt, jeg tror innetemperaturen bikket tretti grader, satte jeg bare opp vinduene og luftet, da var hvert fall kråkene fornøyde.
Deretter gikk jeg huset rundt og skrudde på alt jeg har av lys og lamper, og downlights som vanligvis står på halv styrke, skrudde jeg på full guffe. Lysere har det aldri vært i huset. Sola skinte sylskarpt gjennom vinduene og det var egentlig ikke bruk for en eneste lampe, men her skulle det brukes strøm så lenge strømselskapet var dum nok til å betale meg for bruken. En av naboene banket på og lurte på om det hadde rablet for meg siden kåken sto og glødet, men da jeg forklarte at han også sikkert fikk penger for å bruke strøm, avlyste han spaserturen sin og dro hjem for å skru på det han hadde av brytere. Her skulle det brukes strøm!
Deretter satte jeg alt som kunne lades, til lading. Bilen, tannbørsten, mobiltelefonen, den bærbare datamaskinen, iPaden, kantklipperen, den gamle og den nye drillen, hekksaksa, kameraene og sikkert noe jeg ikke kommer på i farta. Her skulle det fylles med billig strøm!
Alt dette var naturligvis bare begynnelsen, for jeg har flere elektriske apparater som kunne aktiviseres. Det fantes en rekke andre oppgaver som måtte utføres i tidsvinduet på åtte timer. Oppvaskmaskinen har et sånt hurtigprogram med høy temperatur, så da fikk jeg tatt en grundig rengjøring av det meste som befant seg på kjøkkenet, alt fra teskjeer til gryter og kjeler. Her skulle ikke noe forbli uvasket! Jeg rakk så kjøre seks oppvaskmaskiner på den tiden, og kunne klart sju hvis jeg hadde hatt mer som kunne vaskes opp.
Vintertøyet ble vasket, vaskemaskinen ble stappet full hele fem ganger og tørketrommelen likeså. Jeg måtte naturligvis bruke muligheten når den dukket opp, og mens alle disse maskinene tasset og gikk alt watter og volter holdt, så tok jeg en lang og varm dusj. Ja, faktisk varmere enn jeg pleier, faktisk så varm som jeg bare klarte. Det var ikke snakk om en sånn vanlig, miljøvennlig dusj, nei – når strømselskapet betaler meg for å varme opp varmtvann, dusjet jeg til jeg fikk svømmehud mellom tær og fingre. Jeg dusjet så lenge at jeg ble lei av å stå der, så da var det bare å hente en krakk og sette meg ned. Selvfølgelig tørket jeg meg med hårføneren. Her skulle det ikke slites på håndklær! Og mens jeg tørket meg og kledde på meg, lot jeg for sikkerhets skyld varmtvannet stå og renne. Det skal være klokt å skifte ut vannet i berederen av og til har jeg hørt, men vanligvis er det altfor dyrt. Dessuten skal det være smart å vaske utløpsrørene på innsiden, og nå fikk jeg betalt for det!
Naturligvis ble det varm lunsj den dagen, noe jeg ellers sjelden bevilger meg. Vi brukte anledningen til å bake boller også, og jazzet komfyren opp til 240 grader for da blir bollene best. Jeg tinte fisk til kattene i mikrobølgeovnen, noe jeg vanligvis lar romtemperaturen ta seg av. Vaske bil med høyttrykkspyleren var en selvfølge, bilen har ikke vært blankere siden den var fabrikkny. Fjernsynet og radioen sto på samtidig, der reportere pratet i munnen på hverandre og jeg skjønte ikke ett pip av hva som ble sagt, samtidig som CD-spilleren gjorde sitt beste for å la Louis Armstrong overdøve de andre. Poenget var da heller ikke å høre på radio eller musikk, men å bruke strøm.
Vanligvis tenker jeg både på miljøet og strømregninga, men ikke denne dagen. Signalet var mer enn tydelig nok, ingen vil ha produktet strømselskapene leverte selv om de forsøkte å gi det bort. Naturligvis kunne de spart på vannet oppe i magasinene, for fyllingsgraden var ikke høyere enn sytten prosent, men hvem bryr seg? Hvem gidder å tenke miljø når du får penger for å bruke strøm? Til helvete med miljøet og kloden!
Dette viser med all mulig tydelighet at strømmarkedet ikke fungerer, at det er en hest uten kontroll med ryttere som ikke ser forskjell på for og bak, men som klorer seg fast som best de kan. At rytterne krever skyhøye lønninger med bonuser i både hodet og gamperæva, er en fornærmelse mot alt som heter ærlig arbeid.
Alle tjener på en stabil strømkurs, for det er ikke alt som trenger å børses. Og hvis det er, så får vi begynne å børse lønningene våre også. Jobbe etter lunsj? En inneklemt dag? I påskeuka? Romjulen? Klart vi kan, bare vi får femgangeren betalt.
