13. mars 2024: Groruddalen trenger en egen bygdeliste

De siste ukenes skriving om bompengesjokket har med all mulig tydelighet vist at byens politikere ikke bryr seg om Groruddalen. Senest fredag 8. mars sto Arbeiderpartiet fram og sa at de ville ikke love noe annet enn litt pussing på Trondheimsveien i Oslopakke 3, fordi det ikke finnes penger. Det er tull. Pengene finnes, men de går til E18. Så hvorfor ikke sette opp en E18-bom på Høvik, slik at alle de som kjører der kan betale øremerkede penger til den veien de kjører på – og så kan Groruddalen beholde sin rettmessige del av pengene? Les hele innlegget...

28. februar 2024: Klæbo? Hvem er det?

Da jeg skrev boka «Skihopping i Danmark» var jeg innom et forlag som jeg av høflighetsmessige hensyn ikke vil nevne navnet på, for å lodde stemningen for manuset. Jeg hadde laget en presentasjon over alle de store hoppbakkene i vårt naboland, fortalte at flere av rennene i Holtekollen i København ble reddet av norsk snø transportert med jernbane fra Kongsberg gjennom Sverige, etter et forslag fra Birger Ruud.

Kongsbergs storhopper Birger Ruud satte verdensrekord i Flubergbakken med et hopp på hele 72 meter. Disse samlekortene med bilder av norske og internasjonale idretthelter fulgte med i sigarettpakker på 1920 og 30-tallet – derav tobakksreklamen på baksiden.

Forlagskonsulenten så på meg med svømmende øyne og spurte forvirret: «Hvem var Birger Ruud?» Jeg prøvde å forklare, men nådde åpenbart ikke hjem. Begrepet «Brødrene Ruud» var like ukjent, så jeg nevnte ikke Asbjørn og Sigmund. Det heter seg at vi skal kjenne vår besøkelsestid, og det var akkurat det jeg gjorde, så jeg lukket datamaskinen og takket pent for meg. Les hele innlegget...

14. februar 2024: Politikk er kunsten å lyve til rett tid

-Du, Jacob?

-Ja, Preben? Hva gjelder det?

-Har du lest Akers Avis Groruddalen i dag?

-Nei, fysjom. Fri og bevare meg. Kan få lus av mindre.

-Jo, jo, men likevel?

-Hvorfor skulle jeg lese den blekken?

-Det står om oss der?

-Oss?

-Ja, om Biffen, Goggen, Puffen og Boffen også.

-Biffen og dem?

-Ja, ikke akkurat meg og deg og Biffen og dem.

-Du snakker i gåter, Preben.

-Men det står om oss, uten at vi er nevnt ved navn.

-Går ikke det, Preben.

-Joda, det gjør det.

-Hvordan da, liksom?

-Sjekk her, da. Se den forsiden! Les hele innlegget...

31. januar 2024: En narrebuss til Grorud

Vi liker å tro at byen vår fungerer slik den skal, det vil si etter intensjonene. I virkeligheten tror jeg det er slik at de som liksom skal bestemme, bestemmer langt mindre enn de tror de gjør. Det vil si at Bystyret innbiller seg at de bestemmer, men når det kommer til stykket, er det én eller to, kanskje tre, saksbehandlere dypt nede i byråkratiet som faktisk har det siste ord i saken.

Foto: Redink Fartein Rudjord, Ruter. Bildemanipulasjon: Roger Pihl.

Dette er to atskilte verdener, der den øverste, det vil si Bystyret, sikkert sukker over den langsomme saksgangen nede i Småkongedømmet, mens de i den nederste delen, nemlig Småkongedømmet, stønner over vinglete politikere som verken vet hva de vil eller skjønner hvordan ting fungerer. Derfor er det sjelden at tingene blir slik som planlagt og tilfeldighetene tar mer eller mindre over. Derfor har vi opplevd kaoset der busser ikke kommer frem i snøen og bussjåfører som ikke vil eller kan legge om til kjettinger fordi de kan bli våte på hendene. Les hele innlegget...

17. januar 2024: Siste nytt fra jungeltelegrafen – en nyttårsfortelling

Det var Tarzan alle snakket om. Tarzan var liksom den store helten. Guruen. Han som alle så opp til og som fikk all oppmerksomheten. Det var Tarzan som hadde karet til seg plassen oppe på pidestallen der han kunne se ned på oss andre. Ettersom årene gikk, ble pidestallen høyere og høyere, og til slutt måtte vi bruke kikkert for å se ham. Da snakker jeg ikke om en sånn teaterkikkert, men et ordentlig teleskop. Baksiden av medaljen snakket ingen om. Eller, for å være nøyaktig, det var ingen som ville snakke høyt om at Tarzan grafset til seg oppmerksomheten på bekostning av alle andre i jungelen. Om de spisse albuene hans. Om å tråkke på alle andre med store plattføtter. Selv om det var vi andre som tok den verste støyten og måtte gjorde grovarbeidet. Ingen snakket høyt da Jane forlangte skilsmisse etter flere år med mishandling og sidesprang. Ingen skrev om tafsingen hans på mindreårige jungelpiker. Neida. Les hele innlegget...