Den som tror man må være stor for å oppnå noe, har aldri delt telt med en mygg.
7. juli 2021:
Forfatter: Roger Pihl
Onsdagspihlsen. Det er meg. Litt slem, litt snill, litt morsom.
23. juni 2021: Takk for ingenting
Jeg har vært arkeolog på min egen harddisk, for å finne ut når kampen for miljøprosjektet Manglerudtunnelen opprinnelig begynte. Ingen av filene jeg fant er lenger kompatible med dagens programvare, men mye tyder på at ideen ble unnfanget på første halvdel av 90-tallet. Det betyr at den nærmer seg tretti år med stormskritt, og at trafikken nødvendigvis må ha vært et problem lenge før. Odd Einar Dørum sa da vi i Bryn mijøforum møtte ham som samferdselsminister 10. august 1999 at E6 over Manglerud var Norges mest trafikkerte vei gjennom et tett befolket boligområde. Siden den gang har trafikken bare økt, blant annet fordi trafikken fra Mosseveien er flyttet hit.
23. juni 2021:
De sier jeg ikke trenger bil, fordi jeg bruker den bare 5 % av tiden og den tar opp plass. Akkurat som støvsugeren, miksmasteren, komfyren, tannbørsten og kaffetrakteren.
9. juni 2021: Samferdselsbyråden og andre store tryllekunstnerne
Jeg husker ikke når jeg opplevde min første tryllekunstner, men jeg tror det var på borettslagets juletrefest. Jeg var flatt imponert over at han klarte å trekke ut det kortet jeg hadde skjøvet inn i kortstokken, for jeg skjønte ikke at den besto bare av spar-åttere. Jeg husker også at han skulle klippe i stykker slipset til én av de voksne og så sette det sammen igjen. Det var ikke bare spennende, det var rett og slett skummelt. Ville han klare det? Naturligvis gjorde han ikke det. Det var først mange år senere jeg skjønte det var avtalt spill og at det var et gammelt, slitt slips som eieren var mer enn glad for å bli kvitt.
9. juni 2021:
I forrige uke nådde vi 11 ståmopedulykker om dagen i Oslo, og fellesskapet betaler regninga. Samtidig høster utleierne 70 % fortjeneste. Fint at Bystyret vet å bruke skattepengene våre fornuftig, da.
26. mai 2021: Norge i rødt, hvitt og blått, du liksom.
Vi har lagt nasjonaldagen bak oss, og selv om barnetogene ble avlyst og utsatt i år også, manglet det ikke på hornmusikk. Mange steder dukket orkestrene opp uanmeldt fordi det ellers ville vært et arrangement, og andre steder marsjerte de omkring til glede for folk i og utenfor karantene. Dessuten skal det ikke stikkes under stol at de fleste radiokanalene var stinne av janitsjar denne dagen. En nasjonaldag uten korps vil aldri bli en ordentlig nasjonaldag.
Min favorittsang i dette henseende er «Norge i rødt, hvitt og blått» som jeg lenge, av ukjente grunner, trodde Bjørnstjerne Bjørnson hadde forfattet. Så feil er det mulig å ta. Melodien er egentlig en marsj av den svenske komponisten Lars-Erik Larsson med tekst av Alf Henrikson. Den opprinnelige tittelen var Obligationsmarschen, men på fokemunne het den Vi ska tömma vår spargris. Sangen var et bestillingsverk fra den svenske staten og skulle stimulere salget av såkalte försvarsobligationer. Her heter det blant annet «Går du med efter obligationer? Har du hört vilken ränta du får? Vi ska skramla till många miljoner, vi ska tömma vår spargris i år.» Og videre: «Kom och hjälp oss att gjuta kanoner, du ska se att du kan och det går! Kom och hjälp oss att ladda patroner, för en bråkdel av lönen du får!» Uten å forhåpentligvis krenke noen, så vil «Norge i blått og i gult» være en tanke mer korrekt tekst, i det minste hva opphavsretten angår.
26. mai 2021:
Det skal visst ikke bli noe av Bryn brannstasjon likevel, til tross for at kommunen har brukt 227 millioner på å planlegge den. Men pytt, det brenner jo aldri i Groruddalen likevel.
12. mai 2021: Har du husket å føle deg krenket i dag?
I forrige uke kom jeg over et problem jeg ikke visste vi hadde, nemlig det at slutten på eventyret om Snøhvit og de sju dvergene er krenkende og moralsk uakseptabel. Som kjent faller Snøhvit i en evig søvn når den onde stemoren lurer henne til å spise et forgiftet eple, men prinsens magiske kyss vekker henne til live igjen.
Kanskje ikke like magisk som et kyss, men hun blir i hvert fall ikke krenket.
Nettopp dette kysset er problemet, for Snøhvit har ikke gitt sitt samtykke på forhånd, og nå er det altså ikke greit å lære barn å kysse uten at begge parter har samtykket om det på forhånd. Kravet er kommet om en annen og mer politisk korrekt slutt på eventyret, uten at jeg kan forstå hvordan hun kunne gi samtykke på forhånd ettersom hun ikke visste at eplet var giftig og at hun dermed ville falle i tilnærmet evig søvn. Hun visste heller ikke at et kyss fra en prins var det eneste som kunne bryte forbannelsen. Det er vanskelig å spå, og særlig om fremtiden. Jeg mener imidlertid at vi ikke kan stoppe her, for hvis vi går til scenen der Snøhvit og dvergene holder fest i stua, må vi jo spørre oss om hva slags rusmidler de brukte for å dra i gang et show som tiltrakk seg alle dyrene i skogen. Dompen, eller Minsten som den minste dvergen også kaltes, måtte åpenbart ha røyket én joint for mye. Se bare på scenen der han sitter på takbjelken og vifter med ørene. Er det greit å lære barn at fest uten rusmidler er kunstig moro? Nei, her må det ryddes opp. Og hvem av oss tror innerst inne at dvergene og Snøhvit sov pent og pyntelig i hver sin seng og ikke skjøv dem sammen til én alvorlig diger dobbeltseng og hoppet i dynene til felles hygge og moro? Hvordan vet vi at de ikke ble smittet med unevnelige sykdommer? Og hva med stemoren, den onde dronningen, som forgiftet stedatteren bare fordi et dumt speil foretrakk dattera framfor mora? Det er krenkende å lære ungene at et menneskeliv er verdiløst. Eller hva med slavekontrakten Snøhvit hadde hos dvergene? Å måtte vaske hus og tøy, bære ved og vann og lage mat bare for å få husly? En gjeng mannssjåvinister så sitt snitt til å få gratis hushjelp. Er ikke det grunn til å bli krenket, vet ikke jeg. Nei, kysset til prinsen er trolig det mest uskyldige ved hele fortellingen. Dessuten er det magisk, og akkurat magi er hensikten med eventyr. Det er derfor det heter eventyr.
12. mai 2021:
Samferdselsministeren, Regjering, Storting og Oslo Bystyre klarer ikke å gjøre fortauene trygge for oss fotgjengere. Kanskje de er redde for å krenke utleierne av ståmopeder?
28. april 2021: Matrjosjka i Klosterheimveien 1
I Onsdagspihlsen 7. januar 2015 skrev jeg om svarteperspillet i reguleringssaker, der de mest resurssterke, det vil si utbyggerne, som oftest får det som de vil. Utfordringen er at de utbyggingen går ut over gjerne er opptatt med jobb og familie, og verken har tid eller ressurser til å presentere innsigelsene på samme detaljerte og spissfindige nivå. Derfor foreslo jeg at utbyggerne selv bør betale for motkompetansen, slik at enhver reguleringsplan av en viss størrelse får en balansert framstilling. Slik har det naturligvis ikke gått.