25. juni 2014: Jeg har stupt fra timeteren én gang

Jeg har stupt fra timeteren én gang. Det vil si; jeg har hoppet fra timeteren én gang. Et slikt hopp kan deles i tre faser; før, underveis og etterpå. Av disse tre er det selve hoppet som tar lengst tid, fra du forlater tårnet til det øyeblikket du treffer vannflaten. Selv om det for en utenforstående kan virke som om hoppet tar et drøyt sekund, er sannheten at det kan ta opptil flere timer for den som hopper. Eller stuper. For meg personlig varte fallet i 44 minutter og 56 sekunder. Tid er relativt.

Les hele innlegget...

11. juni 2014: Månen er en gul ost

Jeg har en kalkulator. Den har bare de fire vanlige regneartene, men likevel er det mye jeg kan regne ut og noen ganger fører resultatet til de underligste tankerekker.

I det siste har jeg begynt å regne litt på det med miljøet. Jeg har begynt å lure på hva vi egentlig mener med at vi må redde klimaet på kloden, når for eksempel elbiler får så mange fordeler som de gjør. En av de mest populære elbilene forurenser i praksis like mye som en tilsvarende bil i samme størrelse drevet av fossilt drivstoff. Forskjellen er bare at elbilen ikke forurenser lokalt. Men når du plugger elbilen i veggen, vet du ikke hvor strømmen kommer fra. Så lenge Norge er en del av det europeiske strømmarkedet, kan elbilene like gjerne gå på strøm fra oljefyrte kraftverk, kullfyrte kraftverk, atomkraftverk som fra vannkraftverk. Og om bilen forurenser i Oslo eller Estland er vel egentlig ett fett så lenge dette skal handle om å redde klimaet? For det er vel ingen som tror at når utslippet skjer i Tallinn, så holder det seg der? Eller?

Les hele innlegget...

28. mai 2014: Tinderangling i Østmarka

dsc_1675Østmarka er ikke kjent for sine topper, men helt i nord ligger likevel et område som byr på en skikkelig utfordring, selv for den turvante. Her finner du alle de tre høyeste punktene; Barlindåsen, Ramstadslottet og Bjønnåsen. Du kan starte ved parkeringsplassen ved Østby skole eller ta buss 411 eller 417 til Østbyveien.

Turen starter forholdsvis pent langs en gårdsvei, og begynner å stige sakte og forsiktig når du kommer inn i skogen. Nede til høyre vil du enkelte steder se anleggsrester i bekken som kommer fra Østbyputten. Denne putten, som strengt tatt ikke er noen putt, ble demmet opp i 1936 og arealet ble dermed 10 ganger så stort. Fram til slutten av 50-tallet var det drikkevannskilde til Skedsmo og Lørenskog.

Les hele innlegget...

14. mai 2014: Henrik Wergeland og jeg. Eller omvendt.

Jeg hadde en norsklærer på gymnaset som elsket Henrik Wergeland, enda han på det tidspunktet hadde vært død i 129 år. Jeg kom ikke like godt ut av det med alle norsklærerne mine og har forsøkt å fortrenge en del av dem så godt jeg kan. De fleste har jeg klart å skyve dypt ned i underbevisstheten, men denne glemmer jeg aldri.

Hun het Fjeld. Med d. Fordi Fjeld med d var finere enn Fjell uten d. Hver gang hun leste dikt fra podiet øverst i klasserommet, kateteret stod nemlig høyere enn pultene da jeg gikk på skolen for at vi elever skulle føle oss mindreverdige, himlet hun med øynene så vi trodde hun hadde fått et anfall. Det var derfor vi kalte henne Himmelbjerget, oppkalt etter Danmarks syvende høyeste fjell.

Les hele innlegget...

30. april 2014: «Her skal byen ligge,» sa morderen

l1143031Det er valborgaften i dag, den kvelden de underjordiske samler seg på toppene, brenner bål og oppfører uanstendig, hvis vi skal tro sagnet. Sagnet forteller også at heksene fløy fra Danmark og opp til Tromsø, der sivilisasjonen tok slutt. I denne sammenhengen har jeg lyst til å gjøre oppmerksom på Maren Splids, en flittig kvinne som kaldblodig ble drept av Norges daværende konge, Christian. 4. fordi hun angivelig var heks.

På Stortorget står det en bronsestatue som Oslo kommune reiste til ære for kongen i 1880, og i leksikon og skolebøker er han omtalt i positive vendinger. Jeg mener, han grunnla byer i fleng, drev litt krig og satte unger til verden i hytt og pine, var språkmektig, skolert og atletisk. Kanskje ikke så rart han er beundret, men han var altså også en morder. Det har seg slik:

Les hele innlegget...

16. april 2014: Tid sammen med katter er aldri bortkastet

I disse dager blir Timian 19 menneskeår. Tidligere het det seg at ett katteår tilsvarte 7 menneskeår, i så fall vil han være 133 menneskeår. Den tellemåten er det ingen som bruker lenger, for etter den nye modellen tilsvarer kattens første 2 leveår 25 menneskeår og hvert av de neste 4 menneskeår. Det gir Timian en alder tilsvarende 92 menneskeår. Og jeg er knapt 11 katteår, hvis du regner omvendt.

Å bo med en forholdsvis gammel katt byr på mye hygge og enkelte utfordringer. Det begynner allerede om morgenen, for han har lagt seg til vanen at han skal ligge på armen min og sove om natten. Han kroer seg i armkroken og rører seg praktisk talt ikke hele natten. Dermed får heller ikke jeg snudd meg, og når vekkerklokka ringer, er vi like støle begge to. Eller, for å være helt nøyaktig, vekkerklokka ringer ikke. Timian våkner nemlig et par minutter før den, hver eneste morgen. Kvart på syv er et fint tidspunkt for meg å stå opp, men Timian holder en knapp på halv syv. Derfor begynner han å mjaue en gang mellom to minutter på halv og tre minutter over. Hver morgen. Lørdag og søndag også. Derfor er jeg lys våken og i gang fra klokken halv syv også i helgene.

Les hele innlegget...

2. april 2014: Legg trailerparkeringen til Bygdøy!

Forhåpentlig er det noen som setter kaffen i halsen ved synet av denne overskriften. Å ta en bit av Bygdøy til trailerparkering er en genial idé, for området blir jo ikke så mye brukt, det ligger rett ved E18 som forbinder øst med vest, og Dronning Blancas vei er allerede så trafikkbelastet at noen hundre trailere fra eller til ikke spiller noen rolle.

Men samme hvor god idé det måtte være, kommer det naturligvis aldri til å skje. Hvorfor? Fordi Oslo vest har en hærskare av ombudsmenn som tar vare på Oslo vests interesser. Hvis noen foreslår å legge trailerparkering på Bygdøy, kommer det til å dukke opp like mange advokater som det er unger i 17.mai-toget. Det finnes ikke den politiker eller det parti som er villig til å ta kampen fordi risikoen for å tape er altfor stor.

Les hele innlegget...

19. mars 2014: Fattigkassa på Teisen

bryn-taendstikfabrikJeg synes historie er interessant fordi den er som et puslespill. Sjelden eller aldri finner du den ferdig forklart men må nøye deg med brokker og små biter. Du vet heller ikke når du har puslet bildet ferdig fordi du har ikke noe å se etter. Derfor kan du risikere å oppdage en helt ny og overraskende bit til dette puslespillet, slik jeg gjorde en kveld jeg var innom en nabo. Hun hadde et pengeskrin stående. Det var i metall, ganske pent utformet, og da jeg kommenterte det fortalte hun at hun hadde fått det fra sin oldefar som hadde vært ansvarlig for fattigkassa på Fyrstikkfabrikken. Da var det helt naturlig for meg å bli nysgjerrig. Og til glede for alle med lokalhistorisk interesse har jeg fått tilgang til noen bilder og litt av historien om fattigkassebestyrer Albin Jansen.

Les hele innlegget...

5. mars 2014: Jentekraft!

Som far til to døtre har det mer enn én gang slått meg hvor stor overvekten av mannlige helter er. Og som far til to døtre vet jeg utmerket godt at jenter kan være minst like heltemodige og handlekraftige som gutta. Derfor synes jeg det er for galt at heltene i tegneseriene, filmene, bøkene og fortellingene så altfor ofte er menn.

Klart verden trenger helter! Verden trenger helter, og vi trenger helter. Vi trenger helt å se opp til, men også å leve opp til. Vi trenger å se at heltene er som oss, og at vi kan være som heltene. Vi trenger noe å strekke oss etter. Og da må jenter få se at kvinner kan være helter, akkurat som gutter trenger å se at menn kan være det. Jenter kan gjerne få lov til å være prinsesser og kle seg glisende og brusende i rosa tyll og silke og trippe utstøtt på høye hæler som vaklende sukkersjokk, men det er for galt om de ikke også skal få fange skurkene, drepe draker og redde verden en gang i mellom også.

Les hele innlegget...

19. februar 2014: Sitater som heldigvis andre huskes for

Det er vanskelig å spå, især om framtiden. Denne uttalelsen skal opprinnelig ha falt i det danske folketinget en gang mellom 1935 og 1939, trolig av sosialdemokraten Karl Kristian Steincke. Med tanke på de etterfølgende, historiske begivenheter er det lett å se at han hadde rett i kompleksiteten av å spå, det være seg i teblader eller kaffegrut.

Ofte er spådommer om framtiden også overraskende bastante, og det faller replikker som opphavsmannen – eller kvinnen – gjerne skulle tygget i seg. Slike sitater skulle de helst sett at andre ble husket for. Vi trenger ikke gå lenger enn til den amerikanske børsmegleren David Smith som i 1923 sa at «Nå som radioen er oppfunnet, vil avisene dø. Hvem vil vel gå ned på hjørnet og kjøpe en haug med gammelt papir, når man bare kan dreie på en bryter og få nyheter og underholdning rett inn i hjemmet?»

Les hele innlegget...