12. desember 2018: Fred på jord

Vi nærmer oss jul og nyttår for full maskin og like sikkert som at julegrøten er fri for mandler, er det at nyttårsforsettene proklameres i alle himmelretninger. Vi bommet i 2018, men i 2019 skal alt bli så mye bedre. Ja, det tror vi i hvert fall, men i 2020 vil vi vite at det stemte ikke denne gangen, heller.

Bildet med snø på pyramidene i Egypt gikk sin seiersgang kloden rundt for noen år siden, men har i etterkant vist seg å være bare et effektfilter brukt på Instagram. Faksimilen illustrerer likevel poenget.

Et vanlig og meget fromt ønske er fred på jord, noe det er vanskelig å si seg uenig i. De aller fleste ønsker å leve i fred og fordragelighet, men dessverre er det noen som er av motsatt oppfatning. Vi mangler ikke konflikter rundt omkring i verden, og det skyldes først og fremst at noen vil ha det sånn. De er riktignok i overveldende mindretall, men de besitter makt, vanligvis på grunn av korrupsjon i en eller annen sammenheng. Syria og Irak, for eksempel, der hundretusener har blitt drept og mange millioner forflyttet. Eller Jemen, der hungersnøden herjer det fattigste landet i den arabiske verden og flere millioner har måttet flykte fra sine hjem. Eller Sør-Sudan der millioner er rammet av livstruende sult. Eller de evinnelige sammenstøtene mellom Israel og Palestina. Vi mangler ikke terrororganisasjoner heller, som Al-Quida, Boko Haram, Den islamske staten. Listen kan bli lang som et vondt år, og samme hvor mye fornuftige mennesker mener at fredelige løsninger er den eneste farbare veien ut av uføret, kommer ikke disse konfliktene til å gå over av seg selv. De kommer heller ikke til å gå over fordi FN mener det er en god idé, for denne slåssingen har folk holdt på med i generasjoner. Det er den virkeligheten de kjenner. Konfliktene kommer bare til å gå over fordi det blir den eneste muligheten, og der blir når de treffes av en helt annen virkelighet.

Les hele innlegget...

28. november 2018: Latskap er roten til alle dårlige overskrifter

Jeg har oppriktig hevdet at latskap er en av de beste egenskapene hos oss mennesker. Ja, jeg har til og med sagt at latskap er den viktigste drivkraften til mennesket, selv om mange tror det er noe helt annet. Det er latskap som har brakt oss ut av hulene og dit vi er i dag.

Kikk deg bare rundt, og se på alle oppfinnelsene rundt deg; vaskemaskin, tørketrommel, miksmaster, automatgir, fjernkontroll, portåpner, digitalkamera, komfyr, kaffetrakter – de er alle funnet opp for å gjøre livet enklere og arbeidsoppgavene lettere. Og antagelig begynte det med hjulet. Det er dette jeg mener med at latskapen er en av de beste egenskapene vi har, fordi den setter oss i stand til å finne fram til nye løsninger og å utnytte ressursene bedre. Latskap er vår sivilisasjons viktigste forsvar mot stagnasjon.

Les hele innlegget...

14. november 2018: Du skal være bra frisk for å være syk

I forrige Onsdagspihls tillot jeg meg å påpeke Renovasjonsetatens manglende interesse for kundene sine, og denne gangen skal det gå ut over Aker Sykehus. Det vil si, det skal ikke gå ut over de ansatte, for dem er det all grunn til å være fornøyd med. Jeg har selv vært pasient på Aker og ble så fornøyd med oppholdet at jeg like gjerne skrev en bok med utgangspunkt i nettopp de dagene.

Boken fikk tittelen «Mannen som ikke ville hjem» og handler om en mann som blir lagt inn på sykehus etter en trafikkulykke. På ortopedisk avdeling får han det så bra at han vil bli værende, noe som ikke akkurat er i tråd med vanlig praksis, for å si det sånn. Derfor utsetter han seg for ulike hendelser som gjør at han likevel ikke kan sendes hjem, og til alt overmål oppdager han et lite samfunn som mystisk nok lever i den dypeste hemmelighet på et av loftene. Boken ble som første norske roman noen sinne presentert på filmfestivalen i Berlin. Den er allerede utgitt på tsjekkisk og tysk og er på vei ut til lesere i Finland og Danmark. Så nei, sykepleierne og alle de andre ansatte skal ikke få annet enn panegyriske hyllester fra min hånd.

Les hele innlegget...

31. oktober 2018: Når Vinmonopolet er mer kundevennlig enn Renovasjonsetaten

En morgen ble jeg vitne til noe rart, noe jeg ikke ville trodd hvis jeg ikke hadde sett det med mine egne øyne. Renovasjonsetaten stoppet utenfor en av naboene på sin ukentlige henterunde, men i stedet for å ta med seg avfallet, kildesorterte de på stedet. Og det de ikke ville ha med seg, lot de ligge igjen på bakken.

Jeg skjønte umiddelbart at jeg tok feil da jeg trodde at Renovasjonsetaten hadde ansvaret for avfallshåndteringen i Oslo og at de skal ta hånd om det avfallet husstandene produserer hjemme, ta det med seg og sørge for at det blir til biogass og biogjødsel, nye plastprodukter og miljøvennlig energi. Nei, det var ganske opplagt at det i toppen av denne behovspyramiden står klart og tydelig at byens innbyggere er til for Renovasjonsetaten og ikke omvendt. Og at det meste er ved det samme som det var for femti år siden.

Les hele innlegget...

17. oktober 2018: Dronning Elizabeth 2. og jeg

I dag er det for mye av alt. For mye reklame. For mye spam. For mange tannkremer. For mange realityserier. Men mest av alt er det for mange biler. Reklame er lett å bli kvitt og fjernsynet trenger vi ikke skru på, men bilene står nå en gang der, det være seg i kø, i sykkelfelt eller på fortau. For oss som vokste opp på den tiden bilrasjoneringen ble opphevet, er det på en måte underlig å oppleve at bilen har blitt like uønsket som den en gang var velkommen.

Her er jeg sammen med Blondie, en Welch Corgi Cardigan.

På sekstitallet sto Corgi Toys-biler alltid øverst på ønskelisten, og av de jeg husker at jeg hadde i lekekassen var en James Bond-versjon av Aston Martin DB5, en Cadillac Superior ambulanse med blålys, en Mercedes 600 Pullman med vindusviskere som virket og en Mini Cooper-S i Rallye Monte Carlo-utgave. Corgi Toys-bilene var mer forseggjort enn konkurrenten Dinky Toys, og hadde blant annet plast i vinduene, der dinkybilene var uten.

Les hele innlegget...

17. oktober 2018:

Andreas Slettholm i Aftenposten skriver at byrådet er tilhengere av kapasitetsøkning på vei, så lenge det er østkantfolk, i stedet for bæringer, som nyter godt av den. Han mener Manglerudtunnelen, men har ikke forstått at den er et miljøprosjekt. For godt miljø er han tilhenger av, så lenge det er bæringer, i stedet for østkantfolk, som nyter godt av det.