Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg. Litt slem, litt snill, litt morsom.

27. mai 2020: Ingenting er hva det ser ut til

Jeg skal ikke stikke under stol at jeg forsyner meg med et wienerbrød eller to hver gang jeg spiser hotellfrokost i Danmark, for hvis man er man i Danmark, så gjør man som danskene. Danske wienerbrød er ikke like store som våre, det går sikkert tre danske wienerbrød på ett norsk, derfor kan man spise et dansk wienerbrød med litt bedre samvittighet.

I Wien derimot, kalles wienerbrød absolutt ikke wienerbrød, men Golatschen eller Kopenhagener Plunder. Der i byen mener de at wienerbrødet har sitt opphav i Tyrkia, mens de heter Danish på engelsk. Og for å gjøre forvirringen total kalles wienerbrød facturas i spansktalende land, uten at jeg kan forklare hvordan fakturaer henger sammen med bakverket. Googler du facturas, får du opp bilder av både fakturaer og wienerbrød, og som selvstendig næringsdrivende vet jeg at å fakturere er den eneste, sanne glede. Uansett hvordan du snur og vender på det, så er wienerbrød alt annet enn et brød. Belgierne kaller for øvrig wienerbrød for koffiekoek mens franskmenn holder seg til viennoiserie danoise. Og siden vi likevel er i Wien, kan jeg fortelle at wienerpølser der heter Frankfurter fordi den visstnok ble funnet opp av en slakter i Frankfurt am Main i Tyskland. Han skal i følge sagnet senere ha flyttet til Wien, og der er vel slik ordet wienerpølse har oppstått. Men i Wien var Frankfurter mer eksotisk og salgbart enn Wiener. Les hele innlegget...

13. mai 2020: Når Oslo bystyre spiller domino

Onsdag 7. mai foreslo Andreas Halse på vegne av Arbeiderpartiet, Sirin Stav på vegne av Miljøpartiet de grønne, Ola Elvevold på vegne av SV og Siavash Mobasheri på vegne av Rødt et tilleggsforslag på til kommunens klimastrategi.

Forslaget lød: Samferdselsprosjekter må bidra til å redusere klimagassutslipp og biltrafikk, og store veiprosjekter som fører til høyere utslipp og trafikk kan ikke gjennomføres. Prosjektene E18 Vestkorridoren og E6 Oslo Øst må utgå til fordel for tiltak som reduserer støy og lokal miljøbelastning, styrker kollektivtrafikk, sykkel og gange og bygger opp under målet om å redusere utslipp og biltrafikk. Forslaget fikk flertall ved Arbeiderpartiets, Miljøpartiet de grønnes, SVs og Rødts stemmer, og dermed kan dominobrikkene begynne å falle. Les hele innlegget...

28. april 2020: Er Oslo bystyre i ferd med å spille falitt?

22. april forsøkte Oslo bystyre å vedta en klimastrategi. Det klarte de ikke. Saken skal opp igjen 6. mai og utsettelsen gir politikerne muligheten til å komme til fornuft. Så vidt jeg kan forstå bunner uenigheten to sentrale ting: Politikerne har en manglende forståelse for sin rolle som ombudsmenn og mange av dem blander begrepene strategi og taktikk.

Det er ikke til å stikke under stol at de viktige samferdselsprosjektene i byen vekker stort engasjement og at mange tror at Oslopakke 3 er en pott penger som bystyret kan bruke der de vil. Det kan de ikke. Forhandlingene med staten har brutt fullstendig sammen, og samferdselsministeren har gjort det mer enn tydelig at det finnes rikelig med prosjekter andre steder i landet som ikke har noe imot å overta pengene. Staten må ikke bruke penger i Oslo. Dermed er alt i det blå og ingen kan si noe om hva som blir av eller når det skal stå ferdig, det være seg ny t-banetunnel eller E6 Oslo Øst. Les hele innlegget...

15. april 2020: Å skjer’a?

Det er merkelige tier. Våren er lissom ikke som den pleier å værra, selv om snøn er gått, hvitveisene har byn’t å blomstre som dem skal og bokfinka har bygg reira sine like skjult som dem pleier.

Nei, her inne i skauen er’e meste som normalt. OK, det falt lite snø denna vinter’n, men det er ikke første gangen akkurat. Litt lite snø betyr at bekkene sildrer mindre enn dem pleier på denna tida, men det er ikke verre enn at et par gode dager med skikkelig pøsvær, så er alt på stell. Og for rådyra var’e veldig fint, de sliter alltid i snørike vintre. De første hoggorma har kikka ut, men venter nok på litt mer varme før’em skifter ham. Kråkene kommer inn fra by’n hver kveld sånn som de pleier og flyr ut igjen om mårran slik de pleier. Nei, sånn i det store og hele er alt sånn som det skal værra her inne hos oss. Les hele innlegget...

1. april 2020: En dag, når dette er over

I et par år før koronapandemien slo til, hadde jeg den samme følelsen som jeg hadde før krakket i 1987, da den svarte mandagen 19. oktober slo beina under det meste i samfunnet. Børsen stupte 20 % på noen få timer. Før det, trodde vi at trærne vokste til himmels og spurte du folk om hvordan det gikk, svarte de at det gikk «bra» eller at det gikk «jævla bra.»

Bildet viser tydelig nok at vi alle er fanget på den samme planeten, og at ingen av oss kommer noen gang til å flytte til en annen. Nærmeste planet er 4,2 lysår unna, dit tar det ti milliarder år å reise med jetfly. Derfor må vi gjøre det beste ut av det her vi er, mens det ennå er tid.
Foto: NASA.

Under jappetiden var vi høye på pæra. Ingenting kunne gå galt. Du så det i trafikken, folk kjørte som bøller og hadde egoer så store at de måtte ha tilhenger for å få det med seg. Russisk rulett var når alle i selskapet puttet hvert sitt kredittkort i sjampanjekjøleren og servitøren trakk ut ett som måtte betale gildet. Næringslivet var gjennomsyret av korrupsjon og pengene hadde vinger. En sjef på en av mine første arbeidsplasser disponerte et AmEx-kort som en leverandør plukket opp regningen på. Han brukte mer på restaurantbesøk med det kortet enn jeg hadde i bruttolønn, og han hadde kort fra flere leverandører. Så tryna det, og det hadde vi godt av. Les hele innlegget...