5. oktober 2022: De brede massene faller lettere for en stor løgn enn for en liten

Etter at Russland gikk til krig mot Ukraina, har russerne strødd om seg med løgner, oppspinn, bedrag og fantasier på et nivå verden aldri har sett maken til. Utallige orker sitter bak tastaturene og produserer vås i håp om at vi skal gå på limpinnen. Det var vanskelig å vite hva som var sant før, men det har faktisk blitt enklere etter at krigen startet. Saken er at hvis påstandene kommer fra en russisk kilde eller en kilde med tilknytning til Russland, er det høyst sannsynlig løgn.

Nuggerudfortet ble bygget i 1715 og ruinene er synlige ved Ellingsrudelva, like sør for plassen Nuggerud.

For fem år siden sto Kelleyanne Conway fram og serverte utvalgte, alternative fakta på direktesendt amerikansk fjernsyn. Hun var rådgiver til president Trump og mente at fakta var noe som kunne diskuteres, ettersom de faktaene hun ikke likte var fremskaffet av politiske motstandere. Hennes forestilling fikk meg til å lage en gruppe på Facebook som heter «Østmarka: Alternative fakta» der hensikten er å lage små tulleartikler som er svært gjennomsiktige. Gruppas profilbilde er eksempelvis fra Sjællands høyste punkt, Kobanke. La meg gi noen eksempler: Les hele innlegget...

21. september 2022: Hvor lang er en strikk?

Det er naturligvis vanskelig å si hvor lang en strikk er. Den kan være så lang du vil, men vi kan være enige om at det kreves god moral for å selge strikk i metervis. I Finland har de noe som kalles borgåmått, det er en enhet for en viss mengde poteter. Omtrent én kilo, som ble målt opp i en metallboks med håndtak. Potetene skulle fylle hele boksen, og det skulle være topp på, helt til potetene rullet av. Det fantes bokser for en halvkilo, én kilo, to kilo og tre kilo. Men i byen Borgå laget de en bunn som gikk opp i boksen, slik at den tok omtrent to tredjedeler av hva den skulle, mens det så ut som om kunden fikk den mengden som sto på boksen. Slike juksebokser ble kalt Borgåmått. Erfarne potetkjøpere brakte derfor med egen måleboks til torgs. Les hele innlegget...

7. september 2022: Gi Groruddalen 300 milliarder!

Det er så mye snakk om penger for tiden. Ikke minst fordi stat og kommune bærer ryggen skakk på inntekter fra strømsalg og drivstoffavgifter og pengebingene deres eser ut som gjærdeiger og må skjøtes på i både høyden, bredden og høyden nesten daglig. Stat og kommune vasser i penger til godt over navet.

Foto: Norges Bank.

Det er kanskje derfor staten hadde råd til å la Nordøyane nord for Ålesund få landets dyreste fastlandsforbindelse, det dyreste stykke vei vi har kostet på oss noensinne. 5,6 milliarder blanke kroner har den kostet, pluss minus, fordelt på 2700 beboere. Det gir en investering på 2.074.074 kroner per innbygger. En familie på fire vil dermed bli påspandert 8.296.296 kroner for litt vei. Det foreløpige resultatet er at 6 % av innbyggerne, 162 stykker, har stukket av gårde. Ser vi en smule ironisk på det, har samfunnet betalt 34.567.901 kroner for at hver enkelt av dem skulle kunne pakke flyttelasset og få det med seg i én håndvending. De pengene kunne vært brukt på en smartere måte, spør du meg. Problemet til folk på Nordøyane var at de måtte ta et par ferjer for å komme til Ålesund, men det har de altså ikke funnet seg i. De har nå fått i både pose, sekk og veske og ransel. Flotte veier, frisk luft, ingen forurensing eller støy, men mye natur. I motsetning til folk i Groruddalen, er jeg fristet til å si, for jeg tror mange av oss kunne tenke oss en kort ferjetur på vei hjem, der vi kan stå ved rekka og spise svele og drikke kaffe mens vi trekker inn den deilige havlufta, og ikke eksos og svevestøv. Les hele innlegget...

24. august 2022: Den uskyldige terrorist

Jeg skal innrømme at jeg har blitt anholdt på Billund flyplass under mistanke om at jeg var terrorist. At jeg forsøkte å smugle sprengstoff inn på et fly til København, med noen av de viderverdigheter det medførte. Det hadde seg sånn:

Tårnet på Ejer Bavnehøj, oppsatt i 1924.

Mine halsbrekkende eventyr i de danske fjell er etter hvert blitt ganske kjent, og i juni 2006 var jeg på en større mottakelse i Skanderborg i anledning av at tårnet på Ejer Bavnehøj hadde blitt renovert. Hensikten med et tårn var å gjøre en storslagen og vakker utsikt enda mer storslått og vakker, og takket være Danmarks gjenforening med Sønderjylland i 1920, fikk tanken fotfeste. Kanskje var folket i Skanderborg inspirert av folkene i nabobyen Silkeborg, som hadde sitt tårn på Himmelbjerget? Tenkte de at de også ville ha et tårn? Ejer Bavnehøj var allerede en attraksjon, og et tårn ville forsterke turiststrømmen. Les hele innlegget...

10. august 2022: På tide med juleforberedelser!

Det er faktisk på tide å tenke på juleforberedelsene. Jeg vet at det kan høres tidlig ut, men det er ingen grunn til å vente. For hvis julekvelden kommer på deg som den kom på den berømte kjerringa, ligger du ille an. Da havner du fort i den sorte strømregningsgryta.

Vi tenker jo gjerne på jul med glede, en høytidelig anledning til å samles med familien, spise god mat, åpne pakker, senke skuldrene, lade batteriene og i det hele tatt. I min familie pleier vi å spise noe som heter langkål, en rett som kommer fra familiens opphavssted i Lena på Toten. Vi har spist langkål hver julaften så lenge jeg kan huske. Jeg for min del trenger ikke stort annet til julemiddag, bortsett fra sylteagurker og et lite glass romtemperert akevitt. Andre har andre tradisjoner, noen spiser lutefisk, noen spiser torsk, mange spiser ribbe og enkelte foretrekker visstnok pizza. Les hele innlegget...

6. juli 2022: Si det med skilt!

Jeg har hatt skiltdilla siden jeg tok mitt første foto av et skilt for over førti år siden. «Sinoberveien stengt mellom Hadeland» var sikkert et opplagt budskap for noen, men ikke for meg. Stengt mellom Hadeland og hvor da?

Skilt er et et sosiologisk studium der du kommer tettere inn på den norske folkesjela. Et godt skilt er som en novelle, det gjemmer en dypere fortelling. Slike skilt er kommet opp fordi noen har hatt et opplevd problem, diskutert løsninger og deretter bestilt, finansiert og montert det. Et skilt er et resultat av en serie bevisste handlinger. Les hele innlegget...

22. juni 2022: Legg en planetsti langs Alna!

I disse dager feirer Alnaelvas venner 20-årsjubileum, og det er imponerende at de ha klart å holde trøkket oppe over så lang tid. Alnaelva er smilerynken i Groruddalen og fortjener all oppmerksomheten den kan få, og bør være en katalysator for videre utvikling av dalen langs elva på samme måte som Akerselva fungerte som en katalysator.

Derfor tillater jeg meg å legge fram et forslag som kan være tennpluggen i denne katalysatoren, nemlig en planetsti som begynner ved Alnaelvas utløp i middelalderbyen omtrent og som går like opp til Alnsjøen. Ja, det trenger ikke være en sti, altså. Den kan godt være en turvei. Det er en strekning på 22,050 kilometer har jeg regnet ut, og da blir planeten Neptun liggende i Bjørvika og Sola lyser opp demningen ved Alnsjøen. Hele poenget er at planetene skal legges i forholdsmessige avstander langs dette strekket, med en kule som markerer hver enkelt planet. Også disse må være i forhold til hverandre og avstandene, slik at den som går Planetstien får en følelse av hvor enormt universet er, selv om solsystemet bare er en liten fjert i den store sammenhengen. Les hele innlegget...

8. juni 2022: Ledig kasse her!

Det er noe med oss i Norge og køkultur. Det er som olje og vann. Køkulturen får fram det verste i oss, og selv om vi liker å kalle oss et demokratisk land med små forskjeller, er det bare tullball. Vi griper enhver mulighet til å skape forskjeller bare vi får sjansen til det.

«Kampen for tilværelsen» av Christian Krohg.

Jeg lærte dette da jeg skulle innom kiosken på Oppsal T-banestasjon for å kjøpe en sjokolade til å ha med til juletentamen på Teisen skole. Det var fire-fem mennesker foran meg i køen, og tidspunktet for t-banens avgang nærmet seg fort, så jeg begynte å bli urolig. Akkurat idet det ble min tur stakk en dame foten fram og spurte om hun bare kunne få lov til å kjøpe Dagbladet. Jeg tenkte at det kunne ikke ta all verdens tid å kjøpe et Dagblad, dessuten var hun voksen og sikkert til å stole på, så jeg lot henne slippe foran. Hun hadde ikke før trykket seg fram, før hun kikket bort på frukthylla og sa: «Ja, de eplene ser forresten ganske deilige ut, jeg lurer på om jeg skal ta et par stykker av dem, jeg». Så var det å veie opp epler i løsvekt før hun oppdaget pærene og ville ha én av dem også, men da alt var pakket kom hun på at pærene kanskje så bedre ut enn eplene, og ville bytte eplene med pærer. På dette tidspunktet hørte jeg t-banen komme dundrende ut av tunnelen, så jeg måtte bare storme av sted for å rekke tentamen. Jeg lærte noe av dette, blant annet at man ikke skal sammenligne epler og pærer. Les hele innlegget...

25. mai 2022: Nyrasismen

Jeg grodde vi var enige om at rasisme er noe vi holder oss for gode til, men slik er det ikke. Rasisme lever i beste velgående, og ingenting tyder på at det kommer til å stoppe sånn med det første. Det verste er at rasisme i enkelte sammenhenger er politisk korrekt. Fenomenet kommer særlig tydelig til syne på Twitter, og blir overraskende ofte fremført av folk på venstresiden i politikken, en side som ellers liker å rope «ingen rasister i våre gater» og fremme wokekulturen i denne sammenheng. Bare ikke når det gjelder deres egne behov for å frem føre rasistiske utsagn mot en spesiell gruppe. Les hele innlegget...

11. mai 2022: Kronerulling for vestkanten

Det har blitt tydelig at vestkanten strir med stadig dårligere råd og utbredt pengemangel. Bærum er blitt kommunenorges fillefrans, og det er jo strengt tatt en skam for landet. Jeg vil derfor ta til orde for en kronerulling slik at fattiglappene på vestkanten kan få litt leveligere og romsligere kår. Vi her i Groruddalen har jo nok av alt og er vant til å tenke på våre medmennesker. Vi har lang og god tradisjon i å forsake stort og smått slik at andre kan få det bedre.

Vi trenger ikke gå lenger tilbake i tid enn til 2013 da de nye ladestasjonene skulle fordeles i byen. Hele 517 stykker skulle plasseres, men vi trengte oss ikke på, vi i Groruddalen. Vi maste ikke for å komme først i køen. Vi gjorde ikke det. Vi nøyde oss med 2 stykker vi, slik at bydel Frogner kunne få 186 og ytterligere 64 året etter. Det er klart, når fattigfransene ikke hadde råd til å reise med kollektivtransport, men måtte nøye seg med elektriske Teslaer, var vi nødt til å trå til. Du vet jo hvor dyrt det er å reise med trikken, så det er ikke rart de måtte ty til Teslaene. Problemet er at det ikke var nok. Vestkanten er fortsatt en slum. Vi er nødt til å gjøre mer for dem. Derfor kronerulling. Les hele innlegget...