En vinterdag i 2013 ringte telefonen min, og en stemme forklarte at det var Hjalmar Kielland i den andre enden. Jeg visste selvfølgelig hvem han var, for jeg hadde abonnert på avisen i årevis, fått omtale fra området og hadde til og med skrevet et par refleksjoner på oppfordring. Dette gangen lurte han på om jeg kunne tenke meg å skrive fast for avisen? Om jeg ville ha en egen helside annenhver onsdag der jeg kunne skrive litt om ditt og litt om datt? En slags kronikk? Og hvis det fungerte ut året kunne jeg få fortsette? Om jeg kunne tenke på det?
Kategori: Onsdagspihlsen 2023
10. mai 2023: Vi som støtter Russlands krig
Da jeg ruslet rundt i dagligvarebutikken på jakt etter pålegg, falt mine øyne på russisk rekesalat fra Delikat. Jeg husker godt utbruddet av krigen i Ukraina 24. februar 2022, den samme dagen ruslet jeg rundt i dagligvarebutikken på jakt etter pålegg, og øynene mine falt på russisk rekesalat fra Delikat. Jeg tenkte da at russisk rekesalat skal jeg aldri kjøpe igjen og etter hvert forsvant den heldigvis ut av hyllene. Jeg har ikke savnet russisk rekesalat, men nå har den jaggu dukket opp igjen.
26. april 2023: Influenser, du liksom
For ikke så veldig lenge siden var det moderne å være blogger, for da var de innovative, kreative og følte at de hadde noe viktig å bidra med i verden. Noen bloggere blogget om verdenssituasjonen og de utfordringer kloden står overfor, mens andre blogget om personlige problemer. Problemet til bloggerne, var at det etter hvert bare var dem selv som leste bloggen, eller et par bloggvenner som leste hverandres blogger. Etter et års tid ble bloggen nedlagt, de var gått lei av å blogge og av at andre absolutt skulle være uenige med dem og kommentere det de blogget om.
12. april 2023: Hvorfor må Furuset få alt?
Det snakkes så mye om økende ulikheter i samfunnet og at vi må utjevne forskjellene i større grad enn vi klarer. Arbeiderpartiet sier at «økende ulikhet er grunnleggende urettferdig og kan bidra til å undergrave det norske samfunnets største fortrinn: et velorganisert og tillitsbasert samfunn med like muligheter for alle». Det er, som kjent, ofte forskjell på liv og lære.
Den gangen Norge var gode i fotball og deltok i EM, fikk Norges fotballforbund en bunke penger som skulle brukes til å anlegge kunstgressbaner i Groruddalen. Bydelsutvalget fant ingen grunn til å melde Brynbanen på konkurransen om pengene, så hadde det ikke vært for at beboerne var bedre til å kjenne sin besøkelsestid, hadde vi hatt den gamle grusbanen ennå. Sandstorm i solskinn og ti centimeter vann i regnvær.
23. mars 2023: Nei til skytebane i Gjelleråsmarka!
Det er ikke sikkert så mange har tenkt over det, men Oslo og Groruddalen har en bølle av en nabo i Lillestrøm kommune. De planlegger å anlegge en skytebane på Lahaugmoen, et monster der det skal bli tillatt å skyte året rundt, nesten døgnet rundt. Og ettersom de neppe skyter med lyddempere på geværmunningene, kan skudd bli den vanligste lyden du vil høre i Gjelleråsmarka. To tusen skudd i døgnet, fra ni om morgenen til ni om kvelden, hvis ikke galskapen blir stoppet. Mer enn ett skudd hvert 20. sekund.
15. mars 2023: Om bøtter og fingerbøl
Jeg har et par svake minner fra barndommen, der jeg holdt meg fast etter beste evne på en sportsvogn mens lillebroren min fikk sitte. Vanligvis måtte jeg gå, men det var naturligvis grenser for hvor langt en treåring orket å gå på egne, korte bein. Den hyppigste årsaken til at jeg måtte stå på bakakselen til barnevogna, var at vi ikke kom inn på trikken. Det var ikke plass.
Jeg vet det kan høres ut som fantasy i dag, men da jeg vokste opp på Oppsal og vi skulle reise med gullfisken for å besøke min oldemor på Smestad gård på den andre siden av byen, var det kun tillatt med to barnevogner om bord i trikken. Hvilket jo var mildt sagt et råttent dårlig tilbud, tatt i betraktning av at det var flyttet inn fire tusen barnefamilier på Oppsal. Klart det måtte bli trangt om saligheten. Trikken gikk hvert kvarter og om vi ikke kom med den første, var det heller ikke sikkert vi kom med den neste. Eller den etter der. Det kom helt an på hvor mange mødre med barnevogner som skulle ut å reise, for reise måtte vi. Helsestasjonen på Oppsal lå øverst på Teisen den gangen, barnelegen holdt til på Etterstad og frysehuset, der vi hadde den beskjedne fryseboksen vår, lå på Brynseng.
1. mars 2023: Onsdagspihlsen blir reklamefinansiert!
Onsdagspihlsen presenteres av: Solid-Jux tannkrem med lurium, Pizza med torskerogn fra doktor Bøtker og Agurkbrus fra Bryggeri-bryggera.
Jeg har lenge tenkt på å reklamefinansiere Onsdagspihlsen, for i tider der alt åpenbart kan finansieres med reklame, må det også være mulig for Onsdagspihlsen. Når Gullbarbie fra 2021 får penger fra NRK for å vise fram et medlem av kongehuset med en pose bruspulver, bør det være håp for Onsdagspihlsen også, mener jeg. Jeg har jo faktisk innhold. Jeg har for eksempel vist bilde av meg selv med en kronesis. Og når TV3 kan sende reklame mens Klæbo går semifinale i sprint, er det helt innafor med reklame i Onsdagspihlsen. Vi lever tross alt alle av å selge noe, om ikke annet – så tiden vår. Men nå tar Onsdagspihlsen en liten reklamepause, og så er jeg straks tilbake.
15. februar 2023: Å ta med den ene hånda og gi med den andre
Så vidt jeg kan forstå, er bilen i Oslo blitt like uønsket som brunsneglene. Det vil si, Oslo har ikke noe imot pengene bilene bringer inn, med bompenger, beboerparkering og parkeringsavgifter. Aller helst ville Oslo kanskje hatt alle veggene mot syd, det vil si bli kvitt bilene og beholdt inntektene. Men bildeling derimot, det er visstnok helt i orden. Her rakner logikken for meg.
Aller først – bildeling høres ut som om et antall personer har spleiset på en bil, og så betaler de etter bruken. Bildeling er unektelig et fyndord som bringer tankene hen på snille venner og naboer som deler på godene til fordel for samfunnets beste. Litt sånn at Einar Gerhardsen ville vært stolt av dem, men slik er bildeling ikke i virkeligheten.
1. februar 2023: Hus trenger folk!
Hus trenger folk, ellers går de i stykker. Vann og avløp kan påvirkes hvis huset ikke blir brukt. Avløpsledningen kan slå seg, og forårsake kloakklekkasje. Tørre vannlåser sprer kloakklukt som det kan ta mange år å kvitte seg med. Muggsoppene kan blomstre opp. Edderkoppene er de første som flytter inn og tar over rommene. Rotter tar seg inn og bygger flotte reder der de kan formere seg. Hagen gror igjen. En vannlekkasje kan bløtlegge en hel etasje og kortslutte det elektriske anlegget og du oppdager at lyset i tunnelen er regningen på totalrehabiliteringen som kommer deg i møte. Dessuten er det større sjanse for hærverk når en eiendom ikke brukes. Over tid blir det lagt merke til, både på grunn av mørke vinduer og overgrodd hage. Skulle noe skje, er det lite sannsynlig at noen legger merke til det. Terskelen for å ta seg inn blir derfor lavere, og før noen vet ordet av det, begynner det kanskje å brenne.
18. januar 2023: Det er klart vi skal ha beboerparkering!
Hvert sted beboerparkering blir innført, bryter diskusjonene ut. Noen vil ha det, andre vil ikke ha det. Noen hater biler, andre elsker dem. Ikke minst reagerer mange på at gjøkungen Oslo kommune aldri blir mett, men må stadig ha mer penger. Det er ikke vanskelig å være enig i denne undringen. Vann- og avløpsavgiften skal økes med 17 % hvert år de neste fire årene. Moms kommer på toppen. Søppeltømming øker med 12 % i år. Flere må betale eiendomsskatt. Flere må betale mer eiendomsskatt. I tillegg har strømmen blitt bloddyr, og kommunen eier Hafslund som håver inn hundrevis av millioner på strøm mens innbyggerne flås levende, bompengene galopperer av sted, matprisene fyker i været med rakettfart samme hva dagligvarebransjen hevder, renteøkningene har stått i kø og ingenting tyder på at det stopper med det første. Å toppe dette med avgift for beboerparkering er ikke akkurat et vinnende sjakktrekk. Mer og mer av pengene våre går til å mate kommunen og de utallige budsjettoverskridelsene.