Det er ikke sikkert så mange har tenkt over det, men Oslo og Groruddalen har en bølle av en nabo i Lillestrøm kommune. De planlegger å anlegge en skytebane på Lahaugmoen, et monster der det skal bli tillatt å skyte året rundt, nesten døgnet rundt. Og ettersom de neppe skyter med lyddempere på geværmunningene, kan skudd bli den vanligste lyden du vil høre i Gjelleråsmarka. To tusen skudd i døgnet, fra ni om morgenen til ni om kvelden, hvis ikke galskapen blir stoppet. Mer enn ett skudd hvert 20. sekund.
Kategori: Onsdagspihlsen 2023
15. mars 2023: Om bøtter og fingerbøl
Jeg har et par svake minner fra barndommen, der jeg holdt meg fast etter beste evne på en sportsvogn mens lillebroren min fikk sitte. Vanligvis måtte jeg gå, men det var naturligvis grenser for hvor langt en treåring orket å gå på egne, korte bein. Den hyppigste årsaken til at jeg måtte stå på bakakselen til barnevogna, var at vi ikke kom inn på trikken. Det var ikke plass.
Jeg vet det kan høres ut som fantasy i dag, men da jeg vokste opp på Oppsal og vi skulle reise med gullfisken for å besøke min oldemor på Smestad gård på den andre siden av byen, var det kun tillatt med to barnevogner om bord i trikken. Hvilket jo var mildt sagt et råttent dårlig tilbud, tatt i betraktning av at det var flyttet inn fire tusen barnefamilier på Oppsal. Klart det måtte bli trangt om saligheten. Trikken gikk hvert kvarter og om vi ikke kom med den første, var det heller ikke sikkert vi kom med den neste. Eller den etter der. Det kom helt an på hvor mange mødre med barnevogner som skulle ut å reise, for reise måtte vi. Helsestasjonen på Oppsal lå øverst på Teisen den gangen, barnelegen holdt til på Etterstad og frysehuset, der vi hadde den beskjedne fryseboksen vår, lå på Brynseng.
1. mars 2023: Onsdagspihlsen blir reklamefinansiert!
Onsdagspihlsen presenteres av: Solid-Jux tannkrem med lurium, Pizza med torskerogn fra doktor Bøtker og Agurkbrus fra Bryggeri-bryggera.
Jeg har lenge tenkt på å reklamefinansiere Onsdagspihlsen, for i tider der alt åpenbart kan finansieres med reklame, må det også være mulig for Onsdagspihlsen. Når Gullbarbie fra 2021 får penger fra NRK for å vise fram et medlem av kongehuset med en pose bruspulver, bør det være håp for Onsdagspihlsen også, mener jeg. Jeg har jo faktisk innhold. Jeg har for eksempel vist bilde av meg selv med en kronesis. Og når TV3 kan sende reklame mens Klæbo går semifinale i sprint, er det helt innafor med reklame i Onsdagspihlsen. Vi lever tross alt alle av å selge noe, om ikke annet – så tiden vår. Men nå tar Onsdagspihlsen en liten reklamepause, og så er jeg straks tilbake.
15. februar 2023: Å ta med den ene hånda og gi med den andre
Så vidt jeg kan forstå, er bilen i Oslo blitt like uønsket som brunsneglene. Det vil si, Oslo har ikke noe imot pengene bilene bringer inn, med bompenger, beboerparkering og parkeringsavgifter. Aller helst ville Oslo kanskje hatt alle veggene mot syd, det vil si bli kvitt bilene og beholdt inntektene. Men bildeling derimot, det er visstnok helt i orden. Her rakner logikken for meg.
Aller først – bildeling høres ut som om et antall personer har spleiset på en bil, og så betaler de etter bruken. Bildeling er unektelig et fyndord som bringer tankene hen på snille venner og naboer som deler på godene til fordel for samfunnets beste. Litt sånn at Einar Gerhardsen ville vært stolt av dem, men slik er bildeling ikke i virkeligheten.
1. februar 2023: Hus trenger folk!
Hus trenger folk, ellers går de i stykker. Vann og avløp kan påvirkes hvis huset ikke blir brukt. Avløpsledningen kan slå seg, og forårsake kloakklekkasje. Tørre vannlåser sprer kloakklukt som det kan ta mange år å kvitte seg med. Muggsoppene kan blomstre opp. Edderkoppene er de første som flytter inn og tar over rommene. Rotter tar seg inn og bygger flotte reder der de kan formere seg. Hagen gror igjen. En vannlekkasje kan bløtlegge en hel etasje og kortslutte det elektriske anlegget og du oppdager at lyset i tunnelen er regningen på totalrehabiliteringen som kommer deg i møte. Dessuten er det større sjanse for hærverk når en eiendom ikke brukes. Over tid blir det lagt merke til, både på grunn av mørke vinduer og overgrodd hage. Skulle noe skje, er det lite sannsynlig at noen legger merke til det. Terskelen for å ta seg inn blir derfor lavere, og før noen vet ordet av det, begynner det kanskje å brenne.
18. januar 2023: Det er klart vi skal ha beboerparkering!
Hvert sted beboerparkering blir innført, bryter diskusjonene ut. Noen vil ha det, andre vil ikke ha det. Noen hater biler, andre elsker dem. Ikke minst reagerer mange på at gjøkungen Oslo kommune aldri blir mett, men må stadig ha mer penger. Det er ikke vanskelig å være enig i denne undringen. Vann- og avløpsavgiften skal økes med 17 % hvert år de neste fire årene. Moms kommer på toppen. Søppeltømming øker med 12 % i år. Flere må betale eiendomsskatt. Flere må betale mer eiendomsskatt. I tillegg har strømmen blitt bloddyr, og kommunen eier Hafslund som håver inn hundrevis av millioner på strøm mens innbyggerne flås levende, bompengene galopperer av sted, matprisene fyker i været med rakettfart samme hva dagligvarebransjen hevder, renteøkningene har stått i kø og ingenting tyder på at det stopper med det første. Å toppe dette med avgift for beboerparkering er ikke akkurat et vinnende sjakktrekk. Mer og mer av pengene våre går til å mate kommunen og de utallige budsjettoverskridelsene.
4. januar 2023: Postmafiaen – organisert kriminalitet?
I forbindelse med boka «Skihopping i Danmark» var jeg i kontakt med en rekke hyggelige dansker som bidro på ulike måter. Noen skaffet meg bilder, noen skaffet kontakter og noen inviterte til gratis overnatting – og alle disse ville jeg takke ved å sende dem et eksemplar av den ferdige boka. Det burde være ganske enkelt, ikke sant? Pakke en bok i en boblekonvolutt, frankere, deklarere som gave og sende av gårde? Å nei, da.
Oppgaven til Posten er såre enkel: Frakte en pakke fra A til B til en på forhånd avtalt pris. Av ulike årsaker sendte jeg pakkene fra tre forskjellige postkontor, hvor noen skulle ha 70 kroner for jobben, mens andre skulle ha 168 kroner – en forskjell på 240 %. En av sendingene som Posten selv frankerte, ble i etterkant registrert for å ha manglende porto. Dermed fikk jeg en ekstraregning på 60 kroner for porto, 61 kroner i fakturagebyr og 12 kroner i «tillegg», til sammen 133 kroner. Er du kjapp i hoderegning, vil du finne ut at riktig porto i dette tilfelle skulle være 130 kroner, og altså ikke 70 eller 168. En tredje portosats der, altså. Og de 12 kronene «tillegg» kunne Posten ikke forklare hva var, så da kan det kanskje best beskrives som svindel? Går det, så går det, liksom? De hadde målt boblekonvolutten til å være nesten én centimeter tykkere enn jeg, og det er jo fryktelig enkelt bare å presse inn sidene, så får du den til å bli så tykk du bare vil. Posten kunne heller ikke svare på spørsmål om hvordan de måler boblekonvolutter, så det forblir en uløst gåte. Jeg måtte krangle en stund, men traff heldigvis en hyggelig dame som innså det meningsløse i å pålegge straffeporto for en sending Posten selv hadde underfrankert. Hvis den var underfrankert, da. Det er også en uløst gåte.