4. september 2024: Intet problem er så stort og vanskelig at man ikke kan løpe fra det!

Jeg fikk utgitt min første roman «rolex» i 2007 på Piratforlaget. Jeg sendte manuset til et av de store forlagene også, og de lovet å kikke på teksten og komme tilbake til meg. Jeg har ikke hørt noe ennå, men så har det da også bare gått drøyt sytten år og jeg har forståelse for at ting kan ta tid og at de har mye å gjøre og alt det der.

«rolex» (med liten r) hadde som arbeidstittel «Ferievikarene» og handler om gründeren Frederik Viksjø som slutter i konsulentfirmaet Teo for å etablere rolex, et firma hvis forretningsidé gikk ut på å ta ferien for næringslivstopper. Du vet, slike folk er så selvhøytidelige at de bare kan fokusere på sine egne interesser, og må jobbe døgnet rundt. De skulle vært i Venezia med kona, eller på kanotur med ungene, men rekker det ikke. Her kommer rolex inn, de drar til Venezia med kona og på kanotur med ungene for dem, mot en hyggelig timepris og alle utgifter dekket. Denne forretningsideen syntes de ansatte i Piratforlaget var så god, at de søkte om å få jobbe i rolex, alle som én. Les hele innlegget...

21. august 2024: Suksess har sin pris

For en halv evighet siden kjørte jeg en sommer omkring i the Midlands, populært kalt «The Heart of England». Du kjenner området fra en lang rekke filmer, alt fra George Gently til Harry Potter, men det er mer interessant på grunn av den rollen det spilte under den industrielle revolusjon og alle kulturelle spor som er blitt satt. Det er sjelden mer enn et par minutter mellom hvert fotomotiv.

Geitene har gitt navn til landsbyen.

En av landsbyene i North York Moors jeg besøkte, var det knøttlille stedet Goathland, som hadde fått sitt navn fordi geitene gikk fritt omkring i landsbyen og beitet. Det var en søvnig plass, med en doven pub i The Goathland Hotel. Sentralt plassert lå en park der jeg kunne sitte i selskap med geitene og nyte synet av den britiske landsbygda. Mange vil gjenkjenne Goathland som landsbyen Aidensfield, fra fjernsynsserien «Med hjartet på rette staden» og der den søvnige puben er byttet ut med den litt mer vitale Aidensfield Arms. Andre vil kjenne igjen Goathland jernbanestasjon som Galtvang stasjon, der Harry Potter gikk av på sin vei mot Galtvort og en framtidig berømmelse.  Les hele innlegget...

7. august 2024: Hvor fornuftig er kantslått?

Det er rart med det, men akkurat idet sommerferien og agurksesongen begynner, kryper slåttefolket fram fra steinene de har ligget under hele vinteren og gyver løs på beiteområdene til pollinerende insekter. Først i køen finner vi Statens vegvesen som har utallige bortforklaringer til å rasere alt botanisk mangfold de måtte komme over, og ettersom alle andre har tatt ferie, håper de naturligvis at ingen skal oppdage hva de holder på med.

De forhatte lupinene er vakrere enn noe Statens vegvesen noensinne har bygget.

Men la oss begynne med bakgrunnen. Insekter har større betydning for naturen og matproduksjon på kloden vår enn vi kan forestille oss. Bestandene av insekter går ned, også i Norge. I Norge er flere av de 18 000 artene vi kjenner rødlistet og står i fare for å bli utryddet. Insektene er tallrike og til stede i nesten alle økosystemer. Uten insekter vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen. Flere av våre viktigste jordbruksplanter og matressurser er dønn avhengig av pollinering fra insekter og derfor er insektene essensielle for en stor del av vår matforsyning. Uten insekter, knapt noen matforsyning. Jepp, uten insekter, ingen mat og vi mennesker dør ut, så enkelt er det. Vi kan ikke spise penger. Les hele innlegget...

3. juli 2024: Sommerferiene er ikke hva de var

I det siste har avisene vært proppet med artikler om hyttebygging. Det skal visstnok finnes nær 450 000 hytter i landet vårt, og antallet stiger fortere enn strømprisene. Utviklingen liker regjeringen dårlig, og vil gjøre det vanskeligere for kommunene å bygge ut nye hyttefelt. Heller fortette eksisterende områder framfor å rasere urørt natur. Presset og slitasjen på sårbare områder er ikke bærekraftig. Ingen trær vokser til himmels, og det gjør ikke hyttebyggingen heller, selv om mange politikere oppfører seg som om natur er en uuttømmelig ressurs. Les hele innlegget...

19. juni 2024: Den irske pub

Ferien står snart for døren og muligheten til å bli fagperson på irske puber åpner seg. Det er ikke tilstrekkelig å ha tatt en halvliter på The Dubliner nede i sentrum og overvært en fotballkamp på storskjerm. De spiller riktignok fotball i Irland, men nasjonalsporten heter hurling, utføres med lærball med kjerne av kork (slithar) og balltre av ask (caymen), og kan minne om en blanding av landhockey og rugby. For uinnvidde ser det ut som om hurling har én regel: Nemlig at det ikke finnes regler. Det har hendt at spillere er utvist før kampen. Deltakerne har få, eller ingen, fortenner. Hurling er verdens hardeste og raskeste ballspill. Finalen spilles på Croke Park i Dublin i begynnelsen av september. Kvinner kan også spille hurling, men da heter det camogie. Hvis du husker stemningen i gatene etter at Norge slo Brasil 2-1 i fotball-VM, har du en pekepinn på hvordan stemningen er i Irland når det drar seg mot hurlingfinale. Hadde det ikke vært for at fjernsynet tror fotball er alt her i verden, kunne vi fått se hurlingfinalen. Jeg mener, Irland er ikke lenger unna enn at vi bør ha kjennskap til folket som bor der. Les hele innlegget...

5. juni 2024: Opp av skuffen?

På Høyenhall skole er støyen så utålelig at de ikke kan ha vinduene åpne, selv på de aller varmeste dagene er de lukket og mangelen på oksygen er til å ta og føle på. Elevenes konsentrasjonsevne synker som en stein og læringsutbyttet blir deretter. 

Manglerudtunnelen vil gi minst 50 000 innbyggere i Oslo bedre luft, mindre støy og tryggere skolevei.  I over tretti år har Bryn miljøforum langs E6 Oslo Øst kjempet for prosjektet, som har hatt navn «Operasjon Solside» fordi det er her kveldssola skinner. Underveis har statsråder, politikere, byråder, ordførere og byråkrater blitt invitert til å ta problemet i øyensyn, og vi har møtt forståelse og alle slags motargumenter. Statens vegvesen står for det mest originale, da en saksbehandler i et tidlig møte uttrykte sin motstand fordi «bilistene hadde krav på dagslys». I slike situasjoner kjentes det tungt å kjempe for en sak, for vi kunne ikke ta hodet til vedkommende og dunke det i bordet – selv om lysten var der. Men hvis bilistene skal ha krav på godene, bør de også ha krav på ulempene, for eksempel støy. De burde kjøre med alle vinduene åpne, slik at støyen kommer inn i bilen? Eller hva? Det ville ikke vært annet enn rettferdig. Heldigvis har diskusjonen bare hatt få avsporinger av denne typen. Les hele innlegget...

22. mai 2022: Chickelacke, bummelacke, jazz bom bø!

Russetiden er ikke hva den var, så vidt jeg har skjønt – men det har den visst aldri vært. Det var den heller ikke det året jeg var russ, i 1974. Året før hadde den tradisjonelle russeturen gått til Kongens by, til København med danskebåten, slik russeturene lenge hadde hatt for vane. Akkurat året før det skulle bli min tur, hadde russen blamert seg så kraftig i København at byen erklærte dem for uønsket i all framtid. København klarte seg utmerket godt uten norsk russ. 

Fra russetoget 1974, og den ene russebilen vi hadde på Teisen. Som du ser, her skulle alle med!

Det er klart at det ikke var noen genistrek å male barter på Den lille havfruen på Langeline, bade i Gefionspringvannet ved enden av Amaliegade eller i Storkespringvannet på Høibro Plads, og det var i hvert fall ingen genistrek å drite (bokstavelig talt) i Nyhavn eller å spy på Kongens Nytorv. Det er lett å forstå at slike gjester ikke ble ønsket velkommen tilbake. At russebrølet opprinnelig er dansk, var naturligvis ingen formildende omstendighet. Les hele innlegget...

8. mai 2024: Lyset er på, men det er ingen hjemme

Jeg er neppe alene om å føle kvalme over strømbaronene og ågerkarlene deres. Strøm, som koster 12-15 øre å produsere, selges gjennom monopol til priser til kunder som ikke kan velge og som burde fått statsministeren til å skamrødme langt over hårfestet. Direktøren i Statnett presterte det kunststykket å hevde at strømprisene i Norge er lave og at vi er for godt vant med lave energipriser. Ifølge skattelistene tjente hun 5.900.000 kroner i 2022, så da er det lett for henne å prate. Les hele innlegget...

24. april 2024: Fyll Groruddalen med flere biler!

Er det noe vi har mer enn nok av, så er det det biler i alle størrelser, former og farger. Groruddalen er preget av tre monstrøse hovedveier som går på langs. Trondheimsveien, Østre Aker vei og E6, som til sammen har seksten kjørefelter eller mer. To ganger i døgnet er trafikken så tett at den knapt nok flytter seg, og hvis det skjer et uhell eller det kommet et snøfnugg, et det bom stopp. Denne trafikken bidrar til å skape dårlige bomiljøer for en tusenvis av innbyggere, med støy, støv og annen dritt. Les hele innlegget...

10. april 2024: Tar du den, så tar du den

I forrige uke kom nyheten om at kraftledningene i Bærum og Oslo vest skal graves ned, og at monstermastene ikke lenger skal synes fra villaene og terrasseleilighetene. Kampen mot monstermastene startet da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2021 besluttet å fornye høyspentkablene og slenge opp 38 meter høye master gjennom Hamang og Smestad.

Monstermast på Alnabru. Schtøggere blir det ikke.

Tettheten av advokater med møterett for Høyesterett og folk høyt oppe i systemet som kjenner det fra innsiden er stor på den siden av byen, så det er ikke det minste rart at NVE møtte motstand, fikk søksmål til frokost, lunsj og middag og at det umiddelbart ble opprettet en Facebookgruppe som het «Nei til monstermaster i tettbygde strøk». Tettbygde strøk betyr i dette tilfelle Bærum og Oslo vest. Og i forrige uke fikk den korte kampen sin avslutning ved at regjeringen besluttet nedgraving av kablene. Tre års kamp er knapt nok oppvarming på østsiden av byen, der for eksempel bystyret lovet lokk over E6 ved Lindeberg allerede på midten av syttitallet, altså for femti år siden, men har det skjedd noe av den grunn? Neida. Vi kan ikke få alt vi peker på, sier de, som om vi noensinne har fått noe av det vi pekt på. Men vestkantavisene omtalte kampen som «en lang klagesak» ettersom klageinstansen Olje- og energidepartementet hadde hatt saken til behandling i hele to år. Tenk det! To år! Lang klagesak, du liksom. Les hele innlegget...