Onsdagspihlsen 2024 – Onsdagspihlsen

27. november 2024: Hvil i fred, Dagsavisen!

Da jeg gikk på gymnaset, jobbet jeg ett år som avisbud om morgenen. Aftenposten hadde egne bud, mens jeg gikk med alle de andre. Arbeiderbladet, Vårt Land, Morgenposten og Morgenbladet. Det er kanskje derfra jeg utviklet min kjærlighet til aviser, og min evne til å gledes av å sitte i en god stol og lese på papir, til tross for at jeg måtte opp ved halv fire-tiden, lenge før hanen gol.

Jeg skulle ønske jeg hadde råd til å abonnere på alle aviser jeg har lyst til og at jeg har tid til å lese dem, men det har jeg ikke. Jeg må velge noen, og så hender det jeg kjøper enkeltutgaver av andre aviser når jeg kommer over noe som interesserer. Her om dagen hørte jeg om en artikkel i Dagsavisen og siden det ikke lar seg gjøre å kjøpe én enkelt Dagsavis eller én enkelt artikkel på nett, men bare bestille abonnementer av ulik lengde, bestemte jeg meg for å dra ut og kjøpe den fysiske avisen. Det skulle vise seg å være mye vanskeligere enn jeg kunne forestille meg. Les hele innlegget...

13. november 2024: I gata vår, i gata vår, i gata vår, her er det mange ting som foregår …

Jeg skal ikke stikke under stol at jeg stundom synes synd på mange av ungene som vokser opp i dag. Tilbudet av fritidsaktiviteter flommer over, de kan delta i alt fra speideren, sjakk og skolemusikk til taekwondo, snowboard og strikkekurs – med den ulempen at aktivitetene nå er så organiserte og regulerte at det ikke blir tid til et eneste lite hyss mellom slagene.

*Sånn ser gata mi ut i dag. En eneste lang parkeringsplass.*

Nei, det er den uregulerte og uorganiserte fritiden som er viktig og som jeg synes er synd har blitt mangelvare. Foreldre klager over at de sitter i tidsklemma, og må frakte unger fra den ene aktiviteten til den andre mens livet renner ut som sand mellom fingrene på dem. Jeg mener ikke at vi skal oppfordre til lediggang og hærverk, men jeg tror uorganisert fritid i større grad kan gi ungene anledning til å utvikle sine kreative evner og initiativer. Det er jo opplagt at vi på et tidspunkt er nødt til å leve av noe annet enn oljepenger og av å klippe håret på hverandre, og da trenger vi folk som er i stand til å finne på noe. Eller rettere sagt, finne opp noe. Les hele innlegget...

30. oktober 2024: Ha en forferdelig dag!

Det stunder mot valg på en ny amerikansk president, og jeg blir sikkert ikke den eneste som skal sitte oppe den natten for å se hva fremtiden har planlagt for oss de neste fire årene. Jeg skal ikke stikke under stol at hver gang jeg Donald Trump viser seg på fjernsynet, tenker jeg på president Comacho i filmen «Idiocracy» fra 2006.

Handlingen i filmen finner sted i 2505 og filmens antagonist Jon Bowers er en knapt nok middels intelligent soldat som har blitt med på et nedfrysningseksperiment som gikk galt, det vil si at budsjettnedskjæringer førte til at frysetanken ble stuet bort og først åpnet fem hundre år senere. Da har Bowers plutselig blitt det mest intelligente mennesket på planeten. Hvordan? Vel, de dumme formerer seg raskere enn de smarte. De smarte venter på riktig partner, riktig tidspunkt og så går tiden, men de dumme knapt nok tenker seg om. Slik blir verdens befolkning i gjennomsnitt dummere og dummere. Bowers er førstemann som består intelligenstesten, som inneholder kun ett spørsmål: «Hvis du har én bøtte med tre liter vann, og en annen bøtte med fire liter vann, hvor mange bøtter har du da?» Comoacho er følgelig president for den dummeste befolkningen verden har sett, og selv om filmen er hysterisk morsom, er den en åpenbar beskrivelse av USA. Les hele innlegget...

16. oktober 2024: Nå er det slutt på gamle tider …

Musikalsk var det en lidelse å vokse opp på sekstitallet, i hvert fall hvis vi ville høre popmusikk på NRK. Der fikk vi «Ti i skuddet» på fredager og et par låter i «Ønskekonserten» på mandager – ellers husker jeg tiåret som preget av trekkspill og hardingfele avbrutt av salmesang og instruksjoner om alt fra potetkoking til symptomer på hjerteinfarkt. Ikke rart de fleste av oss heller lyttet til Radio Luxemburg på mellombølgen eller svenske P3 på FM-båndet. «Svensktoppen» var et av de hotteste programmene, og de sendte populærmusikk en times tid – sammenhengende! Sånt var uhørt i NRK, og så var det Rolv Wesenlund som i en sketsj fra et fengsel ble spurt om de bare hadde NRK og han svarte at «Ja, det er en del av straffen.» Les hele innlegget...

2. oktober 2024: Ah, det var god tobakk!

Jeg hadde en bestefar som kjørte drosje, og ofte ferierte hele familien sammen. Mine foreldre, broren min, tante, onkel, fetter og kusine, i alt ni stykker kjørte vi i drosjen som var en burgunder Opel Kapitän. Vi fire ungene sto (!) i det ene forsetet, bestefar kjørte mens han røyket pipe og i baksetet satt faren min og onkelen og røyket sigaretter. Jeg kan ikke huske at bilen var full av røyk, men det må den nødvendigvis ha vært.

«*Jeg er en voksen og mandig kar, med hatten og cigaretten til far. Men mor må ikke se meg nu, for da kan det hele ende med gru».*

En gang var røyking noe av det edleste vi kunne drive med, og det var ikke engang farlig. Camel annonserte med at flere leger røyket Camel enn noe annet merke, og spilte dermed på troverdigheten til leger for å fremme et produkt de påsto var sunt. Mange trodde på reklamen. Mange trodde nok også på budskapet «Cool, clean Consulate» der en dame i hvite gevanter sto midt i en fjellbekk og røyket denne friske sigaretten som åpenbart var like godt som fjelluft. Lucky Strike fremstilte sine sigaretter som sunnere enn snop da de oppfordret folk til å ta en Lucky i stedet for sukkertøy. Og naturligvis norske reklamebudskap som «Blue Master vinner på sin naturlige friskhet», Asbjørnsens «Man kan godt unne sig en røik og allikevel være i god form» og «Tiedemanns Teddy, allemanns venn». Det er jo til å le seg i hjel av i dag, og at vi en gang har vært så naive at vi gikk på de greiene der, er nesten ikke til å tro. Det eneste som ikke luktet, var pengene, som rant friskt og nydusjet inn på produsentenes konti. Les hele innlegget...

18.september 2024: Skar’re verr’a et bilskilt?

Jeg kjøpte elektrisk sykkel i fjor høst og fikk en god avtale fordi jeg var sent ute på året. Det var bedre å gi meg en hyggelig rabatt enn å måtte la sykkelen stå på lageret vinteren over, mente butikken. Kontantstrøm er viktig for alle som driver business, så begge parter var fornøyde da jeg blippet kortet.

*Trenger du et skilt? Du kan med loven i hånd snekre deg et på pappsløyden hjemme. Her har jeg laget et eksempel av et skoeskelokk. Fint, ikke sant?*

Det er mange forskjeller mellom tråsykkel og elsykkel, men den største praktiske forskjellen er kanskje vekten. Der tråsykkelen min veier knappe ti kilo, veier elsykkelen mange tonn – eller det føles slik, i hvert fall. Følgelig ble takstativet ubrukelig til formålet det var tiltenkt ettersom jeg ikke har muskler nok til å få sykkelen opp dit, og jeg ble nødt til å kjøpe et nytt sykkelstativ til å feste på hengerkula for å få med meg tohjuleingen. Sånt sett var det fint at jeg hadde fått rabatt, for da fikk jeg penger til å betale sykkelstativet. Det ene drar som kjent det andre med seg. Les hele innlegget...

4. september 2024: Intet problem er så stort og vanskelig at man ikke kan løpe fra det!

Jeg fikk utgitt min første roman «rolex» i 2007 på Piratforlaget. Jeg sendte manuset til et av de store forlagene også, og de lovet å kikke på teksten og komme tilbake til meg. Jeg har ikke hørt noe ennå, men så har det da også bare gått drøyt sytten år og jeg har forståelse for at ting kan ta tid og at de har mye å gjøre og alt det der.

«rolex» (med liten r) hadde som arbeidstittel «Ferievikarene» og handler om gründeren Frederik Viksjø som slutter i konsulentfirmaet Teo for å etablere rolex, et firma hvis forretningsidé gikk ut på å ta ferien for næringslivstopper. Du vet, slike folk er så selvhøytidelige at de bare kan fokusere på sine egne interesser, og må jobbe døgnet rundt. De skulle vært i Venezia med kona, eller på kanotur med ungene, men rekker det ikke. Her kommer rolex inn, de drar til Venezia med kona og på kanotur med ungene for dem, mot en hyggelig timepris og alle utgifter dekket. Denne forretningsideen syntes de ansatte i Piratforlaget var så god, at de søkte om å få jobbe i rolex, alle som én. Les hele innlegget...

21. august 2024: Suksess har sin pris

For en halv evighet siden kjørte jeg en sommer omkring i the Midlands, populært kalt «The Heart of England». Du kjenner området fra en lang rekke filmer, alt fra George Gently til Harry Potter, men det er mer interessant på grunn av den rollen det spilte under den industrielle revolusjon og alle kulturelle spor som er blitt satt. Det er sjelden mer enn et par minutter mellom hvert fotomotiv.

En av landsbyene i North York Moors jeg besøkte, var det knøttlille stedet Goathland, som hadde fått sitt navn fordi geitene gikk fritt omkring i landsbyen og beitet. Det var en søvnig plass, med en doven pub i The Goathland Hotel. Sentralt plassert lå en park der jeg kunne sitte i selskap med geitene og nyte synet av den britiske landsbygda. Mange vil gjenkjenne Goathland som landsbyen Aidensfield, fra fjernsynsserien «Med hjartet på rette staden» og der den søvnige puben er byttet ut med den litt mer vitale Aidensfield Arms. Andre vil kjenne igjen Goathland jernbanestasjon som Galtvang stasjon, der Harry Potter gikk av på sin vei mot Galtvort og en framtidig berømmelse. Les hele innlegget...

7. august 2024: Hvor fornuftig er kantslått?

Det er rart med det, men akkurat idet sommerferien og agurksesongen begynner, kryper slåttefolket fram fra steinene de har ligget under hele vinteren og gyver løs på beiteområdene til pollinerende insekter. Først i køen finner vi Statens vegvesen som har utallige bortforklaringer til å rasere alt botanisk mangfold de måtte komme over, og ettersom alle andre har tatt ferie, håper de naturligvis at ingen skal oppdage hva de holder på med.

*De forhatte lupinene er vakrere enn noe Statens vegvesen noensinne har bygget.*

Men la oss begynne med bakgrunnen. Insekter har større betydning for naturen og matproduksjon på kloden vår enn vi kan forestille oss. Bestandene av insekter går ned, også i Norge. I Norge er flere av de 18 000 artene vi kjenner rødlistet og står i fare for å bli utryddet. Insektene er tallrike og til stede i nesten alle økosystemer. Uten insekter vil prosesser og funksjoner i naturen bryte sammen. Flere av våre viktigste jordbruksplanter og matressurser er dønn avhengig av pollinering fra insekter og derfor er insektene essensielle for en stor del av vår matforsyning. Uten insekter, knapt noen matforsyning. Jepp, uten insekter, ingen mat og vi mennesker dør ut, så enkelt er det. Vi kan ikke spise penger. Les hele innlegget...

3. juli 2024: Sommerferiene er ikke hva de var

I det siste har avisene vært proppet med artikler om hyttebygging. Det skal visstnok finnes nær 450 000 hytter i landet vårt, og antallet stiger fortere enn strømprisene. Utviklingen liker regjeringen dårlig, og vil gjøre det vanskeligere for kommunene å bygge ut nye hyttefelt. Heller fortette eksisterende områder framfor å rasere urørt natur. Presset og slitasjen på sårbare områder er ikke bærekraftig. Ingen trær vokser til himmels, og det gjør ikke hyttebyggingen heller, selv om mange politikere oppfører seg som om natur er en uuttømmelig ressurs. Les hele innlegget...