
Jeg bor veldig lokalt. Hver gang det skal bli lokale byger, regner det hos meg.
Kronikk annenhver onsdag i Akers Avis Groruddalen siden 2013. Litt snill. Litt slem. Litt morsom.
Skreppa er en samling historiske artikler fra Teisenområdet i Oslo.
Jeg bor veldig lokalt. Hver gang det skal bli lokale byger, regner det hos meg.
Det er egentlig ingen som tror på spøkelser, fordi alle vet at det bare er overtro og innbilning. Likevel sitter vi spente foran fjernsynet og følger med på Åndenes makt. Likevel bruker vi tusenvis av kroner for å kle oss ut som spøkelser på halloween. En engelsk undersøkelse viser at 58 prosent av innbyggerne tror Sherlock Holmes faktisk har levd, mens 23 prosent tror Churchill er en oppdiktet myte. Et spøkelse, muligens.
Spøkelset på Teisen gård
Det er velkjent, i det minste blant foreldre som har hatt barn på Teisen gård barnehage, at det finnes et spøkelse der. Alle som bor i området rundt Teisen gård har hørt rykter om at det spøker på gården, og noen kan fortelle at kommunen leide inn en djevleutdriver på slutten av nittitallet for å bli kvitt spøkelset. Bydel Alna skal ha avvist dette, mens andre igjen forteller at dette skjedde i hovedbygningen på Tveten gård, for der skal det også finnes et spøkelse. Eller gjenferd. Hvem vet.
Ull, en av æsene og sønn av Sif og Odin, var en sterk kjempe og en eldgammel fruktbarhets- og veidegud, skiløper og bueskytter. Ull-vin betyr «Ulls naturlige, grønne eng», men Ull kan også bety «den skinnende, herlige og lysende». Mulighetene er flere, men det er kanskje forståelig at en gud valgte denne lyse boplassen på toppen ovenfor Hovin? Muligens har hovet vært det stedet hvor folk tilba Ull. Navnet går igjen i nordisk saga, og finnes igjen på steder som Ullensaker, Ullensvang, Ullevaal og Ullern. Han var en populær gud, med andre ord.
Aller først må jeg rydde opp i en misforståelse, slik at denne utgaven av Skreppa blir lest på riktig måte. Det vi i dag kaller Teisen gård het opprinnelig Teisen Eng og har aldri vært den opprinnelige Teisen gård. Så ikke tenk på den. Gårder skifter navn, så også Søndre Teisen. Sannsynligvis kjenner du den som Solvang gård.
Bakgrunn
Opprinnelig har Teisen vært navnet på en adskillig større jordeiendom enn det vi forbinder med Teisenområdet i dag. Det antas at Teisen gård i eldre tid innbefattet hele høydedraget fra Valle til Alnabru og fra Ulven til Tveten, til sammen om lag ett tusen mål. De gamle navneformene, Tesinn eller Thesen, viser at dette har vært en «vingård», det vil si en gård med naturlig eng.
Det er ingen spøk å hilse på kirkeklokkene, de henger øverst i kirketårnet, og du trenger bare en middels høydeskrekk før du betakker deg å klatre opp den smale stigen. Men skal du hilse på kirkeklokkene, er det ingen vei utenom. Jeg har vært der oppe et par-tre ganger, og det holder for meg. Kirken ble vedtatt å bygge i 1854, grunnsteinen ble nedlagt i 1855 og 5. desember 1860 ble kirken offisielt tatt i bruk.
Dagen etter sto følgende å lese i avisen Morgenbladet:
«Kristiania, 6. september 1860: Den nye kirke på Ulvind i Østre Aker, omtrent ½ mil fra byen innviedes i går under stor trengsel av mennesker som den høyidelige akt og det særdeles yndige vær hadde kalt her opp. Kl. 11 gikk biskop Arup, med 16 prester, amtmannen, fogden, sorenskriveren, bygdens formenn og representanter og en stor del av bygdens og egnens innvånere i prosesjon fra den allerede for et par år siden fullferdige, men ennu ikke bebodde prestegård opp til kirken, hvis adgang imidlertid var så fullpakket av mennesker, at kun den første del av prosesjonen kom ordentlig inn, mens den øvrige del først lenge etter og med stor nød. Det var imidlertid god tid, for der ventedes omtrent ½ time på Hs. Kgl. Høyhet prins Oscar, som hadde meddelt at han ville komme, men som rimelig vis ikke hadde beregnet den særdeles tunge og bakkede vei opp til den høit og over måte smukt beliggende Ulvind kirke, fordret lenger tid enn hva avstanden ellers skulle medføre.
Alle på Teisen og Ulven har hørt om Karl Staaffs vei, en blindvei vestover fra Ulvenveien, som inneholder Ulven borettslag, Helsfyr borettslag og Gullhaug borettslag. Men hvem var egentlig Karl Staaff? For han kunne ikke ha vært en hvem-som-helst siden han fikk en vei oppkalt etter seg i den norske hovedstaden i 1955?
Karl Staaffs formative år
Karl Albert Staaff ble født 21. januar 1860 i Stockholm som det tredje av i alt fem barn i en familie preget av prester og fremfor alt, jurister. Oppvekstmiljøet var ganske sikkert trygt og intellektuelt stimulerende, og ikke overraskende vendte den unge Karl seg til norsk, svensk og klassisk litteratur. Hans interesse for sport og friluftsliv var tilsvarende dårlig, noe som med årene kom til å påvirke helsen hans.
Teisen Vest borettslag er mest av alt kjent for den lange, buede blokka som ligger langs Ring 3 og som kalles «Bananblokka» på folkemunne. Egentlig burde den kanskje ha vært malt knall gul for å ta ideen helt ut – det ville satt borettslaget på kartet, om ikke annet.
Teisen Vest borettslag ble stiftet i 1954
Hele borettslaget ligger i Agmund Bolts vei, oppkalt i 1954 etter Agmund Bergtorsson Bolt som var riksråd og høvedsmann på Akershus festning og en av de første innehaverne av Teisen gård og hans brorsønn, bondehøvdingen Agmund Sigurdsson Bolt som ledet oppstanden mot Erik av Pommern 1436 og stod i spissen for en bondehær som inntok bispegården i Oslo. Mer om dem ved en annen anledning, men det var jo praktisk av kommunen å oppkalle én vei etter to personer. To for prisen av én.
I Norge er det bare en håndfull igangværende bedrifter som kan føre sin historie tilbake til attenhundretallet, og selv i europeisk sammenheng er en alder på over 200 år noe spesielt. Timms reperbane er en slik bedrift; den ble grunnlagt i Christiania i 1772 for å forsyne norske redere med tauverk. Repslageryrket har alltid vært nært knyttet til skipsfarten. Godt tauverk var en forutsetning for at menneskene kunne begi seg ut på de store havstrekningene. Hemmeligheten ved å spinne tau av hamp var kjent av de gamle kulturfolkene i oldtiden; både kinesere og fønikere behersket kunsten. Hamp er en ettårig plante som stammer fra Asia, men i senmiddelalderen begynte dyrkingen også i Europa. Gjennombruddet for hampetauet kom med Hansatiden, da reperbanene blomstret opp i de tyske Hansabyene rundt Østersjøen.
Harald Halvorsens vei ble oppkalt etter telefonmontør Harald Halvorsen i 1954, men hvem var han egentlig? For det kan ikke ha vært nok å være telefonmontør for å få en vei oppkalt etter seg?
Telefonmontøren Harald Halvorsen
Harald Halvorsen ble født 13. september 1877. Foreldrene Halvor Kristiansen (1838-1904) og Anne Kristine Olsdatter (1836-1913) var et par år tidligere kommet til Aker fra Høland. Faren var tømmermann og fikk arbeid med å føre opp en rekke arbeiderboliger i Oslos nærhet. Harald Halvorsen kom til å bli boende i Østre Aker hele sitt liv, den lengste tiden i huset Haugan i Teisenveien 12. Han begynte å jobbe som fyrstikkarbeider allerede i niårsalderen, fra 1886 til 1894 og fortsatte ved Elektrisk Bureau fra 1894 til 1898 da han begynte ved Kristiania Telefonanlegg. Han utdannet seg som montør og virket som telefonkontrollør fra 1911 og hadde samtidig stilling som lærer i praktiske telefonfag ved Rikstelegrafens skole.
Knausene med utsikt over Østensjøvannet var fulle av unger som ville se isracet. Kulda beit i kinn og tær, men ingen ville gå glipp av moroa. De som hadde penger, kunne kjøpe inngangsbillett og stå nede på isen, og se løpene på kloss hold. Det kostet 3 kroner for voksne og 1 krone for barn, og det var mer enn dyrt nok for mange. Motorduren og jubelropene kunne høres fint opp til knausene, men det var sikkert mer trøkk nede på isen. Til gjengjeld kunne de se omtrent hele banen fra knausene, og ikke bare bilene når de brølte forbi bak snøkantene.