Skreppa 13: Søndre Teisen gård, et ekstrakt av Norgeshistorien

Aller først må jeg rydde opp i en misforståelse, slik at denne utgaven av Skreppa blir lest på riktig måte. Det vi i dag kaller Teisen gård het opprinnelig Teisen Eng og har aldri vært den opprinnelige Teisen gård. Så ikke tenk på den. Gårder skifter navn, så også Søndre Teisen. Sannsynligvis kjenner du den som Solvang gård.

Solvang gamlehjem med den praktfulle frukthagen, 1919. Fotograf: Anders B. Wilse. Oslo Bymuseum.

Bakgrunn

Opprinnelig har Teisen vært navnet på en adskillig større jordeiendom enn det vi forbinder med Teisenområdet i dag. Det antas at Teisen gård i eldre tid innbefattet hele høydedraget fra Valle til Alnabru og fra Ulven til Tveten, til sammen om lag ett tusen mål. De gamle navneformene, Tesinn eller Thesen, viser at dette har vært en «vingård», det vil si en gård med naturlig eng. Les hele innlegget...

Skreppa 12: Kirkeklokkene i Østre Aker

Det er ingen spøk å hilse på kirkeklokkene, de henger øverst i kirketårnet, og du trenger bare en middels høydeskrekk før du betakker deg å klatre opp den smale stigen. Men skal du hilse på kirkeklokkene, er det ingen vei utenom. Jeg har vært der oppe et par-tre ganger, og det holder for meg. Kirken ble vedtatt å bygge i 1854, grunnsteinen ble nedlagt i 1855 og 5. desember 1860 ble kirken offisielt tatt i bruk.

Dagen etter sto følgende å lese i avisen Morgenbladet:

«Kristiania, 6. september 1860: Den nye kirke på Ulvind i Østre Aker, omtrent ½ mil fra byen innviedes i går under stor trengsel av mennesker som den høyidelige akt og det særdeles yndige vær hadde kalt her opp. Kl. 11 gikk biskop Arup, med 16 prester, amtmannen, fogden, sorenskriveren, bygdens formenn og representanter og en stor del av bygdens og egnens innvånere i prosesjon fra den allerede for et par år siden fullferdige, men ennu ikke bebodde prestegård opp til kirken, hvis adgang imidlertid var så fullpakket av mennesker, at kun den første del av prosesjonen kom ordentlig inn, mens den øvrige del først lenge etter og med stor nød. Det var imidlertid god tid, for der ventedes omtrent ½ time på Hs. Kgl. Høyhet prins Oscar, som hadde meddelt at han ville komme, men som rimelig vis ikke hadde beregnet den særdeles tunge og bakkede vei opp til den høit og over måte smukt beliggende Ulvind kirke, fordret lenger tid enn hva avstanden ellers skulle medføre. Les hele innlegget...

Skreppa 11: Hvem var Karl Staaff?

Alle på Teisen og Ulven har hørt om Karl Staaffs vei, en blindvei vestover fra Ulvenveien, som inneholder Ulven borettslag, Helsfyr borettslag og Gullhaug borettslag. Men hvem var egentlig Karl Staaff? For han kunne ikke ha vært en hvem-som-helst siden han fikk en vei oppkalt etter seg i den norske hovedstaden i 1955?

Karl Staaffs formative år

Karl Albert Staaff ble født 21. januar 1860 i Stockholm som det tredje av i alt fem barn i en familie preget av prester og fremfor alt, jurister. Oppvekstmiljøet var ganske sikkert trygt og intellektuelt stimulerende, og ikke overraskende vendte den unge Karl seg til norsk, svensk og klassisk litteratur. Hans interesse for sport og friluftsliv var tilsvarende dårlig, noe som med årene kom til å påvirke helsen hans. Les hele innlegget...

Skreppa 10: Teisen Vest borettslags ukjente fortid

Teisen Vest borettslag er mest av alt kjent for den lange, buede blokka som ligger langs Ring 3 og som kalles «Bananblokka» på folkemunne. Egentlig burde den kanskje ha vært malt knall gul for å ta ideen helt ut – det ville satt borettslaget på kartet, om ikke annet.

Teisen Vest borettslag ble stiftet i 1954

Hele borettslaget ligger i Agmund Bolts vei, oppkalt i 1954 etter Agmund Bergtorsson Bolt som var riksråd og høvedsmann på Akershus festning og en av de første innehaverne av Teisen gård og hans brorsønn, bondehøvdingen Agmund Sigurdsson Bolt som ledet oppstanden mot Erik av Pommern 1436 og stod i spissen for en bondehær som inntok bispegården i Oslo. Mer om dem ved en annen anledning, men det var jo praktisk av kommunen å oppkalle én vei etter to personer. To for prisen av én. Les hele innlegget...

Skreppa 9: Timms reperbane

I Norge er det bare en håndfull igangværende bedrifter som kan føre sin historie tilbake til attenhundretallet, og selv i europeisk sammenheng er en alder på over 200 år noe spesielt. Timms reperbane er en slik bedrift; den ble grunnlagt i Christiania i 1772 for å forsyne norske redere med tauverk. Repslageryrket har alltid vært nært knyttet til skipsfarten. Godt tauverk var en forutsetning for at menneskene kunne begi seg ut på de store havstrekningene. Hemmeligheten ved å spinne tau av hamp var kjent av de gamle kulturfolkene i oldtiden; både kinesere og fønikere behersket kunsten. Hamp er en ettårig plante som stammer fra Asia, men i senmiddelalderen begynte dyrkingen også i Europa. Gjennombruddet for hampetauet kom med Hansatiden, da reperbanene blomstret opp i de tyske Hansabyene rundt Østersjøen. Les hele innlegget...

Skreppa 8: Hvem var Harald Halvorsen?

Harald Halvorsens vei ble oppkalt etter telefonmontør Harald Halvorsen i 1954, men hvem var han egentlig? For det kan ikke ha vært nok å være telefonmontør for å få en vei oppkalt etter seg?

Foto: Oslo Bymuseum

Telefonmontøren Harald Halvorsen

Harald Halvorsen ble født 13. september 1877. Foreldrene Halvor Kristiansen (1838-1904) og Anne Kristine Olsdatter (1836-1913) var et par år tidligere kommet til Aker fra Høland. Faren var tømmermann og fikk arbeid med å føre opp en rekke arbeiderboliger i Oslos nærhet. Harald Halvorsen kom til å bli boende i Østre Aker hele sitt liv, den lengste tiden i huset Haugan i Teisenveien 12. Han begynte å jobbe som fyrstikkarbeider allerede i niårsalderen, fra 1886 til 1894 og fortsatte ved Elektrisk Bureau fra 1894 til 1898 da han begynte ved Kristiania Telefonanlegg. Han utdannet seg som montør og virket som telefonkontrollør fra 1911 og hadde samtidig stilling som lærer i praktiske telefonfag ved Rikstelegrafens skole. Les hele innlegget...

Skreppa 7: Fartsfest på Østensjøvannet!

Knausene med utsikt over Østensjøvannet var fulle av unger som ville se isracet. Kulda beit i kinn og tær, men ingen ville gå glipp av moroa. De som hadde penger, kunne kjøpe inngangsbillett og stå nede på isen, og se løpene på kloss hold. Det kostet 3 kroner for voksne og 1 krone for barn, og det var mer enn dyrt nok for mange. Motorduren og jubelropene kunne høres fint opp til knausene, men det var sikkert mer trøkk nede på isen. Til gjengjeld kunne de se omtrent hele banen fra knausene, og ikke bare bilene når de brølte forbi bak snøkantene. Les hele innlegget...

Skreppa 6: Helga Ramstad – en av de kvinnelige pionerene på Stortinget

Lektor Betuel Sofus Tranøy på Østre Aker middelskole fikk beskjed fra byråsjef Hallvard Bergve (1880-1928) om at «jeg tror vi har vært heldig med vaktmester. Vi har fått fru Ramstad». Akkurat det fortalte ikke Tranøy stort, for fru Ramstad var ukjent for ham, men hun skulle altså komme til å være vaktmester på skolen fra 1921, samme året hun ble enke. Østre Aker middelskole kjenner vi i dag som Teisen skole, bortsett fra at Teisen ble nedlagt som skole i 1984.

Fotograf: Ukjent. Digitalmuseum.no.

Bakgrunn
Helga Anna Augusta Ramstad ble født 8. januar 1875 i Gullan i bygda Hillestad, i Holmestrand kommune. Hun var datter av agronom Johannes Olsen Saastad (1839-1920) og Charlotte Amalie Finckenhagen (1842-1911). Hvordan hun fant veien til Oslo forteller historien ikke så mye om, men det er lov å gjette at hun dro for å søke lykken og fant den, på både den ene og andre måten. Gjetningen ville i tilfelle ikke være langt unna sannheten – hun flyttet til Østre Aker i 1898 fordi mannen hennes, Olav Ramstad, var blitt ansatt som førstebetjent i politiet. De bodde også på selve politistasjonen, først Hasle og deretter Sinsen. Hun bidro i mannens arbeid, og særlig for dem som hadde det verst og var mest ulykkelige. Hun ble oppmerksom på feil og mangler i kommunalt styre og stell og engasjerte seg i barnehjemsaken. Les hele innlegget...

Skreppa 5: En oversikt over historisk industriproduksjon på Breivollen (1)

Breivoll var opprinnelig en gård i den sørvestre delen av Groruddalen, men forbindes i dag mest med de store næringsområdene på Alnabru, ikke minst de store varehusene på Alnasenteret. Breivollområdet er i ferd med å begynne på sin fjerde transformasjon. Først fra landbruk til ulike produksjonsbedrifter, så fra produksjon til detaljhandel og tjenesteytende næringer og i disse dager fra detaljhandel og tjenesteytende næringer til den produktive boligbyen. Nærhet mellom boliger, et mangfold av arbeidsplasser og tjenestetilbud som skaper en levende by der folk vil gå og sykle mer. Kort sagt; 10-minuttersbyen. I påvente av den fjerde transformasjon, her er en oversikt over noen av de produksjonsbedriftene som har ligget på Breivollen. Les hele innlegget...