1. april 2020: En dag, når dette er over

I et par år før koronapandemien slo til, hadde jeg den samme følelsen som jeg hadde før krakket i 1987, da den svarte mandagen 19. oktober slo beina under det meste i samfunnet. Børsen stupte 20 % på noen få timer. Før det, trodde vi at trærne vokste til himmels og spurte du folk om hvordan det gikk, svarte de at det gikk «bra» eller at det gikk «jævla bra.»

Bildet viser tydelig nok at vi alle er fanget på den samme planeten, og at ingen av oss kommer noen gang til å flytte til en annen. Nærmeste planet er 4,2 lysår unna, dit tar det ti milliarder år å reise med jetfly. Derfor må vi gjøre det beste ut av det her vi er, mens det ennå er tid.
Foto: NASA.

Under jappetiden var vi høye på pæra. Ingenting kunne gå galt. Du så det i trafikken, folk kjørte som bøller og hadde egoer så store at de måtte ha tilhenger for å få det med seg. Russisk rulett var når alle i selskapet puttet hvert sitt kredittkort i sjampanjekjøleren og servitøren trakk ut ett som måtte betale gildet. Næringslivet var gjennomsyret av korrupsjon og pengene hadde vinger. En sjef på en av mine første arbeidsplasser disponerte et AmEx-kort som en leverandør plukket opp regningen på. Han brukte mer på restaurantbesøk med det kortet enn jeg hadde i bruttolønn, og han hadde kort fra flere leverandører. Så tryna det, og det hadde vi godt av. Les hele innlegget...