17. januar 2024: Siste nytt fra jungeltelegrafen – en nyttårsfortelling

Det var Tarzan alle snakket om. Tarzan var liksom den store helten. Guruen. Han som alle så opp til og som fikk all oppmerksomheten. Det var Tarzan som hadde karet til seg plassen oppe på pidestallen der han kunne se ned på oss andre. Ettersom årene gikk, ble pidestallen høyere og høyere, og til slutt måtte vi bruke kikkert for å se ham. Da snakker jeg ikke om en sånn teaterkikkert, men et ordentlig teleskop. Baksiden av medaljen snakket ingen om. Eller, for å være nøyaktig, det var ingen som ville snakke høyt om at Tarzan grafset til seg oppmerksomheten på bekostning av alle andre i jungelen. Om de spisse albuene hans. Om å tråkke på alle andre med store plattføtter. Selv om det var vi andre som tok den verste støyten og måtte gjorde grovarbeidet. Ingen snakket høyt da Jane forlangte skilsmisse etter flere år med mishandling og sidesprang. Ingen skrev om tafsingen hans på mindreårige jungelpiker. Neida. Les hele innlegget...

3. januar 2024: Stol aldri på Russland

Emil Albin Pihl var opprinnelig en jordbruksarbeider som ble født 10. januar 1902 i Sjundeå, en finsk kommune som har vært bebodd siden steinalderen, og som ligger drøyt fire mil vest for Helsingfors. Emil giftet seg i 1928 med den fem år yngre Dagmar Långstrøm som han fikk i alt åtte barn med og etter hvert en drøss barnebarn og oldebarn. Jeg er det eldste av barnebarna. I mellomkrigstiden flyttet Emil med familien til Borgå, en vakker by som ligger ved munningen av Borgå Å, omtrent fem mil øst for den finske hovedstaden og et godt steinkast fra russergrensa. Les hele innlegget...

13. desember 2023: Du og jeg dompapen, du og jeg!

I det siste har det blitt skrevet mye om at kattene våre utgjør en trussel mot småfuglen og at småfuglbestanden er på vei nedover. Rasmus Hansson i Miljøpartiet de grønne mener vi må innføre båndtvang på katter. Jeg vet ikke, jeg tror ikke jeg kjøper argumentasjonen om at katter i bånd vil utgjøre en særlig forskjell. Katter som får mat hjemme, er naturlig nok langt mindre lystne på jakt enn villkatter, og det er de siste som i tilfelle er problemet. Men ettersom de er villkatter, er det ingen som vil gå med dem i bånd, uansett hvor mye båndtvang som blir innført. Les hele innlegget...

29. november 2023: De grådige får aldri nok

Jeg vet ikke når det begynte, men jeg innbiller meg at det var lyspærene som var først ute. Eller, ikke lyspærene som sådan, men lyspærepusherne. I gamle dager, det vil si på åttitallet og tiden før det, hadde lyspærer stort sett én av to typer sokler og kom i tre-fire ulike wattstyrker. Det fungerte greit. Vi visste alltid hva slags lyspærer vi skulle ha, og hva de kostet.

William Hope Harveys illustrasjon er fra 1894, men fortsatt like aktuell og treffende.

Men så var det noen som fant opp sparepærene, og på nittitallet og utover var det sparepærer som gjaldt. De skulle nesten ikke bruke strøm og vare i tusenvis av år, så det var et under at ikke alle lyspærefabrikkene gikk konkurs. Naturligvis varte pærene bare marginalt lenger, eller i hvert fall lenge nok til at vi hadde glemt når vi kjøpte dem og dermed ikke kunne reklamere fordi de varte kortere enn garantitiden. Det verste var imidlertid at lyspærepusherne innførte et nytt prisregime, nå som ingen visste hva en lyspære skulle koste lenger. De kunne koste 250 kroner eller 385 kroner, om det var dyrt eller billig, var umulig å si. Denne pulveriseringen har bare ført til én ting; lyspærer har blitt mye dyrere enn de noen gang har vært, og det kan de gjøre fordi ingen vet hva de skal koste. Ikke rart, når det finnes minst 1078 ulike lyspærer på markedet. Ja, jeg har holdt opptelling. Les hele innlegget...

15. november 2023: Legg dritten til Groruddalen (3)

De av dere med god hukommelse vil kanskje huske Onsdagspihlsen 18. oktober. Den hadde tittelen «Legg dritten til Groruddalen del 2» og tok utgangspunkt Onsdagspihlsen 15. februar 2017 som tok utgangspunkt i intervjuer jeg har gjort med profilerte politikere både i Bystyret og på Stortinget. Noen av dem spurte jeg: «Hva kommer det av at all dritten blir lagt til Groruddalen?» Svaret jeg fikk overrasket meg egentlig ikke: «Det er fordi dere aldri lager noe bråk.» At «Legg dritten til Groruddalen» snart har blitt en fast spalte i avisen hadde jeg aldri forutsett, men med det som skjer på Huken pukkverk er det grunn til å frykte at vi aldri vil gå tomme for kronikker som denne. Les hele innlegget...