Byrådet vil tillate nye boliger helt uten parkeringsplasser. De synes vel det er for få parkerte biler i gatene.
16. september 2020:
2. september 2020: Fem på
Jeg er muligens miljøskadet etter å ha jobbet innenfor reklame, markedsføring og merkevarebygging i mer enn tretti år, men det gir unektelig en viss faglig innsikt når noen forsøker å selge meg noe, enten det er et mobilabonnement eller et politisk standpunkt. Med uspesifisert grunnfag i psykologi og sosiologi og diplomeksamen i markedskommunikasjon og merkevarebygging, er det ikke fritt for at mange aktørers metoder er ganske transparente.
Jeg var neppe den eneste som måtte klype meg i armen da jeg leste at folk hadde kastet stein og flasker mot Politiet og forsøkte å slå tjenestemennene med jernstenger. Og ble møtt med tåregass. Bildene fra Furuset lignet ikke Oslo, men en by i et land vi helst ikke ønsker å sammenligne oss med. Oppi all denne hurlumhei begynte jeg plutselig å tenke på dameundertøy, på velskapte, amerikanske fotomodeller som poserte foran kameraet og overlot knapt noe som helst til fantasien. Men hvilken sammenheng har disse kvinnene med antirasister som kaster egg på meningsmotstanderne sine? La meg forklare.
2. september 2020:
For å redusere antallet skader i forbindelse med ståmopedene, har samferdselsministeren besluttet at alle fotgjengere må gå med hjelm fra 1. oktober.
19. august 2020: Dekning i verdensklasse, du liksom!
Jeg pleier å si at verden går fremover og at den blir et bedre sted, men noen ganger lurer jeg på om det kanskje ikke stemmer likevel.
Her er det ikke mobildekning.
Jeg kjøpte min første mobiltelefon i 1989, en såkalt håndportabel gjenstand som veide innpå to kilo. Den gikk faktisk inn i jakkelomma, men jakka ble hengende veldig skjevt på kroppen. Det nye NMT 900-systemet muliggjorde mer kompakte telefoner, og for oss som levde av tilgjengelighet og fornøyde kunder, var mobiltelefonen selvfølgelig velkommen. Den hadde 4 timer standby-tid og hele 9 kortnummer! Dette var like etter jappetiden og mobiltelefoner var ennå ikke ansett for å være et verktøy, bare en jålete statusting. Jeg husker jeg satt på en benk i Spikersuppa og snakket med en kunde, da en vilt fremmed fyr kom bort til meg, spurte om jeg trodde jeg var noe og spyttet på bakken foran meg. Så kalte han meg «drittsekk» og forsvant.
19. august 2020:
Noen aktører velger å bruke koronaviruset til å mangedoble prisen på munnbind. Jeg synes vi skal huske hvem disse er når samfunnet normaliseres.
5. august 2020: Ubuden gjest
Følgende tildragelse skjedde i Ærøskøbing, trolig en av Danmarks aller vakreste byer. Den ligger på nordkysten av øya Ærø og hadde ikke mer enn 939 innbyggere ved forrige folketelling. Byen er først og fremst kjent for sitt maleriske uttrykk og sine mange fantastiske og fargerike inngangsdører.
Hit kom jeg en varm sommerdag med ferje for å bo et par dager på det pensjonatet jeg alltid bor på når jeg er i Ærøskøbing. Vertskapet skulle avsted på et familearrangement og vi hadde avtalt at jeg bare skulle gå inn bakdøren og lage meg en brødskive på kjøkkenet til lunsj. Folk på Ærø er nemlig svært hyggelige av seg, ja, det gjelder vel ofte folk som bor på øyer, uansett hvilket land det dreier seg om.
5. august 2020:
Mange klager over at de er født med feil postnummer. Jeg for min del, er født uten postnummer.
8. juli 2020: En brunsnegle kommer sjelden alene
Jeg var ute med det yngste barnebarnet en dag. Vi befant oss på en gangvei, og jeg trodde det var trygt å la toåringen tasse for egen maskin – men der tok jeg feil. Det skjønte jeg da en horde kom kjørende i rasende fart mot oss på elektriske sparkesykler. Jeg grep fatt i barnebarnet og tenkte at det bare er flaks om dette går bra. De og sneiet oss, snart på den ene siden og snart på den andre. Etter det har jeg sluttet å bruke gangveier når vi skal noen steder. Det er for farlig. Jeg kjører bil i stedet.
8. juli 2020:
Vi bruker den første halvdelen av livet på å forstå den eldre generasjon, og den andre halvparten på å forstå den yngre.
24. juni 2020: Men kan de ikke spise kaker?
Gjennom vinteren fôrer jeg småfuglene og har etter hvert blitt ganske proff i faget. Det er ikke bare å slenge til dem noen brødsmuler, hvis du trodde det.
Noen, sånn som denne gråtrosten, viser seg fra sin beste side og poserer villig.
Fugler, selv om de er aldri så små, er noen kresne typer. Dette erfarte jeg allerede da jeg skulle mate gråspurvene til min bestemor, hun hadde en hel flokk av dem boende i hekken ved inngangen. Bare hun viste seg på trappen, kom de flyende ut og ventet spent på serveringen. Det var aldri brød. Aldri. Det eneste de kunne gå med på å spise, var kaker. Og ikke hvilke som helst kaker. Kjeks snudde de seg i forakt fra. Julekaker kunne gå, men bare hvis de var bakt med smør. Sukkerbrød var alltid en slager, helst uten krem, men gjerne med jordbærfyll. Bortskjemte var de, og det var naturligvis min bestemors skyld.