29. april 2015: Våren er kommet til hagebyen

Det er liksom ingen tvil om når våren er kommet til hagebyen. Snøfreserne har stilnet og blitt parkert inne i garasjene eller uthusene sine, og en avventende ro senker seg over området. Det er som om alle går spente, trippende omkring og venter nervøst på startskuddet for aktivitetene i hagene. Det er for varmt til å være vinter, det er for kaldt til å være vår. Som en tommelfingerregel kan jeg si at startskuddet går når påskeferien er over.

Da bryter støyhelvete løs. Snøfreserne er skjøvet lengst inn i garasjene, ja vel – men de var i et overveldende mindretall i forhold til de hordene av maskiner som nå slippes løs. Les hele innlegget...

15. april 2015: Søndagsåpent? Ja, takk!

Jeg innrømmer at jeg er tilhenger av søndagsåpent. Jeg tror søndagsåpning kan gjøre livet enklere for svært mange av oss, og jeg er overbevist om det kan være et skritt i riktig retning.

Nei, jeg tenker ikke på Kiwi.
Absolutt ikke. Kiwi har jo stort sett åpent fra før jeg står opp og til etter at jeg har lagt meg, så jeg skal være bra talentløs for ikke å få handlet det jeg trenger innenfor Kiwis eksisterende åpningstider. Jeg er veldig fornøyd med åpningstidene slik de er på Kiwi, og Ingrid og de andre i min Kiwi-butikk skal få fri på søndagene. Les hele innlegget...

1. april 2015: Kattehviskeren

Jeg satte kattene, Kruska og Stompa, i hvert sitt kattebur og kjørte et par timer for å treffe en dyretolk, eller en kattehvisker, som jeg liker å kalle det. Mange vil stille seg undrende eller tvilende til om det faktisk er mulig å snakke med dyr. Jeg mener, kattene sier vel stort sett «mjau,» maler når de ligger på fanget eller blir klødd bak øret, men hva mer kan man få ut av det? Ganske mye, skal det vise seg.

Egentlig handler det ikke om å snakke med kattene, det handler mer om å lytte. For kattene mine hadde ganske mye å fortelle. Og det var fint lite av dette kattehviskeren ville vært i stand til å gjette, samme hvor mye hun googlet meg. Dyretolktimene begynte med at kattene fikk lov til å fortelle det de hadde lyst til, og så kunne jeg stille spørsmål etterpå. Når du har katt, er det alltid noe du lurer på. Ja, sikkert andre dyr også. Les hele innlegget...

18. mars 2015: Få fortgang med Manglerudtunnelen!

Har du sett noen av programmene i serien «Der som ingen skulle tro, at nokon kunne bu?» Du vet, der folk klorer seg fast oppe i lia, henter vann i neverbutter, melker geiter og selger brukskunst nede i bygda? Vel, det slo meg at NRK burde lage en urban versjon av programmet, fra Gullhaug borettslag som ligger i veikrysset mellom riksvei 120 og E6, for her kjører det minst ett hundre og femti tusen biler, busser og trailere forbi hver eneste dag hele året i gjennomsnitt. Færre i helgene og på julaften, flere på hverdagene. Les hele innlegget...

4. mars 2015: Tulipaner fra Amsterdam

Tulpen aus Amsterdam, eller «Tulipaner fra Amsterdam» som sangen heter på norsk, er en tysk vals som ble skrevet og komponert av Ralf Arnie. Originalinnspillingen ble gjort i 1956, og selv om både Åse Wentzel og The Monn Keys spilte inn norske versjoner, var det nok Nora Brockstedts versjon fra 1958 med Kjell Karlsens orkester som ble mest populær. Jeg var ganske liten den gangen, men melodien sitter fortsatt klistret i hjernen og dukker opp med jevne mellomrom, selv om jeg unngår å synge på åpen gate. Les hele innlegget...

18. februar 2015: Har du noe å fortolle?

Jeg har et litt anstrengt forhold til tollerne. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men fordi denne yrkesgruppen har det med å stoppe meg hver gang jeg passerer landegrensene.

dsc_0450I mange år kjørte jeg en Chrysler P/T Cruiser, en svart bil med mørke sideruter og mafioso-look, og som innbød til kontroll. Hadde jeg gått ut av bilen ikledd svart dress, hvit hatt og med en fiolinkasse i hånda, ville ingen bli overrasket. Hvis jeg personlig skulle smuglet noe inn i landet, ville jeg for min del ha valgt en kjedelig japansk eller koreansk bil, som signaliserer statsansatt og som ikke tiltrekker seg oppmerksomhet. Chrysleren var stikk motsatt. «Bandittbil» kunne det stått på siden av den. Les hele innlegget...

3. februar 2015: La byskogen leve!

Midt i en ørken av betong og asfalt, omgitt av motorveier der titusenvis av bilister daglig suser forbi uten å ense verdenen rundt seg, ligger Ulven byskog. Omgitt av nedslitte kontorbygg, forlatte lokaler og tomme konteinere ligger Ulven byskog der som en ukjent oase. Bli med innenfor på en mikroskopisk kikk i denne fremmede verdenen, som på folkemunne kalles «Oasen naturreservat.»

En kjempestor luftrenser
Ulven byskog er omgitt av trafikk. På østsiden ligger det hele elleve kjørefelter, og det kommer neppe som noen overraskelse at dette genererer betydelig forurensing. Byskogen reduserer denne forurensingen kraftig gjennom karbonfangst, og hva en slik gigantisk luftrenser representerer av verdier, kan vi enkelt forestille oss. Like enkelt som å forestille oss hva som vil skje hvis vi fjerner den og slipper forurensingen fra trafikken til. Les hele innlegget...

21. januar 2015: Miljøet? Er’e så nøye’a?

For noen uker sider leste jeg en artikkel om at New York har blitt det nye målet for helgeturene våre. London og København er helt ute. og de som drar på hytta har ikke forstått noe som helst. Samtidig har politikere startet en heksejakt på bilbruk og det har fått meg til å undre på hva som faktisk er verst? Jeg fikk det for meg å sammenligne flyet og bilen, og personlig må jeg si at jeg ble ganske overrasket over hva jeg fant.

La oss begynne med avstanden til New York.
Fra Oslo til New York er det 5923 kilometer, men fordi du også skal tilbake til Oslo må du reise 11 846 kilometer den helgen. Og fordi du neppe gidder å dra alene til New York og heller foretrekker å reise sammen med et menneske du er glad i, må vi gange avstanden med 2 for å finne ut hvor langt dere har reist til sammen. Svaret er 26 692 kilometer, og så langt bør regnestykket være enkelt. Les hele innlegget...

7. januar 2015: Svarteper – et spill med reguleringsplaner

I de snart tretti årene jeg har hatt et bevisst forhold til bomiljøet rundt meg, har jeg vært vitne til et svarteperspill rundt reguleringsplaner. Og akkurat som i vanlig svarteper, det er om å gjøre å kjenne triksene. Dette er et demokratisk problem.

For å forstå hvorfor dette er demokratisk problem, må vi gå grundigere til verks og kikke på de enorme ressursene som utbyggere har til sin disposisjon: Konsulenter, reklamebyrå og arkitekter, ansatte på dagtid, lønninger, overtidsbetaling, feriepenger, datamaskiner, programvare, kopimaskiner, printere, møterom, kontorer, stiftemaskiner, kulepenner, binderser og gudene måtte vite hva mer. Les hele innlegget...

17. desember 2014: Fuglelivet i plommetreet

Det er først når bladene faller at plommetreet fylles med liv. Det er nemlig da jeg finner fram fuglematerne og fyller dem med gamle brødbiter. Ja, ikke bare gamle, forresten. Fuglene får dagferskt brød flere ganger i uka også, for etter at vi har fått skjæremaskin borte på butikken er det snart ingen som gidder å skjære opp brødet sitt selv. Mange er også blitt så fine på det at de ikke vil ta med seg skalkene hjem, enda skalkene er det beste på hele brødet. Det er noe alle burde vite. Litt over lunsj er det mange skalker som ligger igjen ved skjæremaskinen, og disse plukker jeg freidig med meg. Med verden beste samvittighet, vil jeg tillegge. Fuglene er storveis fornøyde og synes heller ikke at jeg burde betale for maten andre har kastet fra seg. Les hele innlegget...