Et gammelt medlem av Fjellhus hageby vel ringte en kveld på døren min og lurte på om jeg var interessert i noen gamle brev og styrereferater fra Fjeldhus og Solvang Vel. Det var jo for galt om de skulle bli flammenes rov, så jeg tenkte dette er noe for de historisk interesserte lesere av Onsdagspihlsen.
At Fjeldhus Haveby var en del av Bryn vel er lett å forstå. Når de gikk av toget på Bryn stasjon kunne de like gjerne gå den ene veien som den andre, og stasjonen var navet der felles utfordringer og problemstillinger ble diskutert. Mange, for ikke å si alle, sakene folk var opptatt av på trettitallet er selvfølgeligheter i dag – og de færreste kan forestille seg at disse har vært et diskusjonstema.
I mange år kjørte jeg en Chrysler P/T Cruiser, en svart bil med mørke sideruter og mafioso-look, og som innbød til kontroll. Hadde jeg gått ut av bilen ikledd svart dress, hvit hatt og med en fiolinkasse i hånda, ville ingen bli overrasket. Hvis jeg personlig skulle smuglet noe inn i landet, ville jeg for min del ha valgt en kjedelig japansk eller koreansk bil, som signaliserer statsansatt og som ikke tiltrekker seg oppmerksomhet. Chrysleren var stikk motsatt. «Bandittbil» kunne det stått på siden av den.
