2. mars 2016: Da svarte penger styrte boligmarkedet i Oslo

Kvadratmeterprisen på en liten leilighet kan i dag fort bevege seg opp mot ett hundre tusen kroner, og du skal ikke trenge mange kvadratmeterne før millionene begynner å rulle. Galskap, vil mange si. Ja, men boligmarkedet har alltid vært preget av galskap i denne byen, på den ene eller andre måten. En gang måtte du ty til svarte penger hvis du ville ha en anstendig OBOS-leilighet før du gikk av med pensjon.

Da jeg skulle ut i boligmarkedet på slutten av 70-tallet, måtte du ha generasjoner med ansiennitet for å slå kloa i en OBOS-leilighet. Ansiennitet var arvelig, og oldebarn på atten år kunne skilte med femti års ansiennitet. Hadde du bare vært medlem et tiår eller så, var du sjanseløs. Den gangen forsynte dessuten OBOS-adelen seg grovt av kaka, de som hadde så lang ansiennitet at de hele tiden kunne velge de beste leilighetene, bo der en stund før de flyttet til neste fete condo. Og i det private markedet var prisene skyhøye, gjerne femgangeren av OBOS-prisene. Å komme seg inn i boligmarkedet var alt annet enn enkelt. Slik skapte grobunn for skitne triks, kreativitet og penger under bordet. Les hele innlegget...

17. februar 2016

onsdagssnapsen-logo-kopi

Ikke før har vi hoderystende ledd oss ferdige over det pretensiøse navnet «byregjering,» så leser vi at Oslo skal få femten nye ordførere, såkalte bydelsordførere. På denne måten skaper politikerne avstand til folket, men det er kanskje meningen? Så kan vi kanskje forvente at byrådslederen blir titulert «president?» Reklamebransjen har et munnhell for slikt: «Same shit, new wrapping.»

17. februar 2016: Folkeaksjonen Redd Teisenveien!

En gang, og det er heller ikke mange år siden, trodde byråkratene i byen vår på motorveier. Store, feite motorveier der bilene skulle suse fram og tilbake i høye hastigheter, uten kø eller kork eller forurensing eller støy eller noe som helst. Selv opp langs Karl Johans gate skulle motorveien gå, og gjennom Slottsparken. Hvis du ikke tror meg, ta en titt på Tvetenbrua. Den ble bygget som et element i et framtidig motorveinett, og er så bred at det er vanskelig å se hva det skal være godt for. Les hele innlegget...

3. februar 2016: Si det med rododendron

Siden mange av oss nå er lei av vinter, snø, måking, kuldegrader og alt det der, tenkte jeg å fortelle om en ørliten tildragelse fra den gangen sommeren ennå var ung. Bak huset har jeg en stor rododendron. Jeg overtok den sammen med huset, den var vært omtrent like gammel og i like dårlig forfatning. Etter et par sesonger med kjærlig pleie, forsto busken at jeg ville den vel og brydde meg om den. Den våknet til liv, rettet seg opp, strakte seg ut og overøser meg med hundrevis av rosa blomster i begynnelsen av juni hvert år. Les hele innlegget...

20. januar 2016: Hjemmelaget lurium og annet juks

Jeg vet ikke hvor mange lesere som har fulgt med i syltetøydebatten i det siste, men den handler om at Mattilsynet Indre Østfold og Follo mente at Orkla ikke skal få lov til å kalle sin fabrikkproduserte mat for «hjemmelaget» når den faktisk er produsert i fabrikker. Nå har Mattilsynet sentralt snudd fordi de mener at folk flest skjønner at hjemmelaget syltetøy betyr at syltetøyet er produsert i fabrikk. Grunnen til at vi skjønner det er at vi praktisk talt ikke har hjemmelaget mat i dagligvarebutikkene, ergo må den være fabrikkprodusert. Helt logisk – for noen. Les hele innlegget...

6. januar 2016: 55 utrolig gode kelnervitser

Innledningsvis må jeg få lov til å ønske alle lesere av Onsdagspihlsen et riktig godt nytt år, og takke for de tilbakemeldingene jeg har fått. Ikke noe er hyggeligere enn å oppleve at det jeg skriver, faktisk blir lest og engasjerer. Har du lyst til å lese noen av de foregående kronikkene, ligger de på en åpen facebookgruppe. Herfra kan du gjerne dele dem videre. Imidlertid kommer kronikkene først i den papiravisen du holder i hånda. Vil du være oppdatert, må du fortsette å abonnere på avisa! Les hele innlegget...

16. desember 2015: Åpent brev til finansministeren

Aller først må jeg beklage at det kan virke litt overveldende med en helsides henvendelse på denne måten, men noen ganger er det nødvendig å si tydelig fra, sånn som nå.

Saken er at jeg skammer meg over Stortinget. Jeg skammer meg over handlingslammelse og passivitet og manglende evne til å følge opp egne vedtak. Tirsdag 8. desember ble det ikke flertall for å forby pelsdyroppdrett fra 2017. Det ble heller ikke flertall for å fremskynde stortingsmeldingen om pelsdyr. Og ikke ble det flertall for et forbud i 2017 etterfulgt av en femårig avviklings- og omstillingsperiode. Det eneste det ble flertall for, var å la det skure og gå sånn som i dag og la pelsdyrnæringen fortsette sin bestialske virksomhet. Til tross for at Stortinget er kjent med virkeligheten valgte forsamlingen å lukke øynene. Hvis noen tror dyremishandlingen går over av den grunn, tar de feil. Les hele innlegget...

2. desember 2015: Redd Korketrekkeren!

Det er neppe ett menneske i Groruddalen som ikke kjenner til Korketrekkeren, denne perlen av en vei som snor seg rundt seg selv der den stuper ned mot Nøklevannet underveis til Sarabråten. Og i disse dager, når nedtappingen av Nøklevannet er en av de store severdighetene i Oslomarka, er det flere enn noen gang som får oppleve Korketrekkeren og ser hvor skammelig dårlig forfatning den er i.

Stedet Sarabråten fyller store kapitler i tykke bøker, så her må du nøye deg en kortversjon av historien. Selv om stedet i dag er redusert til en ruin var Sarabråten for over hundre år siden et senter for hovedstadens maktelite, uløselig knyttet til Heftye-familien. Familien kjøpte det i 1856, anla veien og Korketrekkeren hit og satte opp romslige bygninger. Huset som sto der bare grunnmuren i dag finnes, lignet mye på Frognerseteren. Det er en vanlig misforståelse å tro at Sarabråten er bygget opp igjen som Frognerseteren. Les hele innlegget...

18. november 2015: Kino? Eller grisebinge?

Jeg mener at størrelse er viktig. Jo større lerret, jo bedre filmopplevelse. Jeg elsker også lydopplevelsen som følger med. For mange av oss som mener at film er best på kino, er film på kino likevel i ferd med å bli en traurig opplevelse. Det er mange grunner til det, og alle har oslokinoen selv skyld i. Hver eneste gang jeg foretrekker å se en film hjemme kan oslokinoene bare takke seg selv.

Kinoreklame var bedre før vi fikk reklame-TV
Jeg vet det kan høres utrolig ut at vi ikke alltid har hatt reklame på TV, men det er faktisk sant. Det var før 1992. En gang gledet vi oss til å se reklamefilmer, og reklamefilmer var en viktig del av kinoopplevelsen. Når lyset ble dempet og kinosalen halvmørk, ble det stille blant publikum. Vi satt spente og ventet på hva annonsørene skulle servere oss – og vi ble sjelden skuffet. VG, Sporveien, Bosch, Freia og Bokklubben var alle aktører som ga oss reklamefilmer med snert og en ørliten, intellektuell utfordring. Mange av filmene husker jeg den dag i dag, selv om det er tretti år siden jeg så dem. Mange av pay-offene kan jeg fortsatt. Men jeg husker ikke en eneste av dem jeg ble vist på kino sist helg, rett og slett fordi jeg blir dynget ned av de samme filmene, uansett hvor jeg snur meg. Ja, det er blitt så mye av dem, at jeg for lengst har begynt å beskytte oss mot svineriet. Halvparten av oss bruker allerede AdBlock på nettleseren, og tallet stiger for hver eneste dag. Reklamepause på TV kalles ikke uten grunn for tissepause. Les hele innlegget...

4. november 2015: Uskyldig dømt!

Jeg tenkte å forsøke meg som bokanmelder, men etter å ha lest « Thomas kommer til frokost,» lurer jeg på om boka ikke burde anmeldes i Onsdagspihlsen likevel, men snarere til Barnevernet eller Riksadvokaten. Jeg skal forsøke å forklare.

For å begynne med begynnelsen
Mange tror at lokomotivet Thomas er en skikkelse av nyere dato, men sannheten er at forfatteren Wilbert Vere Awdry (1911-1997) fikk utgitt den første av «The Railway Series» allerede i 1945. Han skrev 26 bøker i serien, og deretter overtok sønnen Christopher stafettpinnen og har så langt skrevet 16 bøker. Wilbert Vere Awdry var dessuten sokneprest og jernbaneentusiast, og jobbet som frivillig konduktør på en museumsjernbane i Wales. Les hele innlegget...