Det er egentlig ingen som tror på spøkelser, fordi alle vet at det bare er overtro og innbilning. Likevel sitter vi spente foran fjernsynet og følger med på Åndenes makt. Likevel bruker vi tusenvis av kroner for å kle oss ut som spøkelser på halloween. En engelsk undersøkelse viser at 58 prosent av innbyggerne tror Sherlock Holmes faktisk har levd, mens 23 prosent tror Churchill er en oppdiktet myte. Et spøkelse, muligens.
Spøkelset på Teisen gård
Det er velkjent, i det minste blant foreldre som har hatt barn på Teisen gård barnehage, at det finnes et spøkelse der. Alle som bor i området rundt Teisen gård har hørt rykter om at det spøker på gården, og noen kan fortelle at kommunen leide inn en djevleutdriver på slutten av nittitallet for å bli kvitt spøkelset. Bydel Alna skal ha avvist dette, mens andre igjen forteller at dette skjedde i hovedbygningen på Tveten gård, for der skal det også finnes et spøkelse. Eller gjenferd. Hvem vet.
Spør du tidligere ansatte i Teisen gård barnehage om spøkelset, vil du få rikelig med bekreftende svar. Det er mange som har opplevd at det skjedde rare ting, og at det plutselig ble iskaldt. Når det ble iskaldt, var det ingen tvil om at noen var i rommet, selv om ingen kunne ses eller høres. Om kvelden var det få, om noen, som tok sjansen på å være alene på jobben. Skritt kunne høres oppe på loftet og det er ennå ingen som har risikert å overnatte der, for det var særlig om kvelden og natten at hun vandret der. Kanskje ryddet hun etter barna?
I følge Store norske leksikon er spøkelser som oftest mennesker som har dødd på en unormal måte eller som av en eller annen grunn ikke får fred i graven. De viser seg gjerne på kirkegårder eller på det stedet der ugjerningen er gjort. Ofte viser spøkelser seg i gamle hus, ved lyder eller ved å materialisere seg. Denne beskrivelsen passer forbløffende godt til det ansatte i Teisen gård barnehage har opplevd.
På Teisen gård er det Kaja Young som går igjen, Karen Emilie og Nils Youngs datter, til tross for at hun har sin egen gravplass på Østre Aker kirkegård. Hun har sine ukjente grunner til å passe på gården, og er flere ganger påtruffet oppe på loftet. Muligens vil hun holde øye med vedlikeholdet, for etter at Kristiania kommune overtok gården i 1918, forfalt den, slik kommunale gårder har en tendens til å gjøre. Arkitektene bak Teisen park borettslag, Olav Tveten og Kjell og Ulf Colbiørnsen, foreslo en bruksendring av den gamle bygningen. De mente den kunne benyttes til barnehage, forsamlingslokale, velferdskontor eller klubblokale, og snart kunne Husmødrenes Barnehager åpne en heldagsbarnehage der. Og barnehage har det vært på Teisen gård helt fram til 2020, og nå står bygningen der. Tom. Så kan vi spørre oss om Kaja Young omsider har fått fred etter at ungeflokkene er skyflet ut, eller om hun er blitt enda mer bekymret, nå som gården forfaller på rot, til tross for at den er fredet.
Dessuten kan hun møtes på Østre Aker kirkegård, helst om natten når trafikken har lagt seg og det omsider er ørens lyd. Du ser henne ikke, men du føler at hun er det, går sammen med deg. Kaja Young kalles også «den sorte dame» og det passer godt på en kirkegård.
Forfatteren Johannes Brenna fortalte at han husket henne fra da hun dro på tur med karjol fra Teisen gård til Youngslunden. Youngslunden var full av store trær, en labyrint var det visst også, og steinbenker. Her likte hun å sitte. Men da krigen kom hogde tyskerne det meste for å gjøre plass til brakker. Fundamentene finner du fortsatt i den delen som vender mot Brynbanen, hvilket bringer oss til det neste spøkelset – rytteren på Fjellhus.
Spøkelsesrytteren på Fjellhus
Noen ganger, vanligvis godt etter midnatt, kan du høre lyden av en hest som lunter bortover veiene, men står opp for å se hvem det er som er ute og rir, ser du ingen – verken hest eller rytter. Spøkelsesryttere er ikke uvanlig, eksempelvis finnes det en hodeløs rytter i Stevns på Sjælland. Men hvilken hest går igjen på Fjellhus? Kanskje det er en av hestene som beitet mellom Prost Hallings vei og Klosterheimveien? På det området som i dag blant beboere i Teisen Park borettslag kalles Prærien? Skjedde det noe med én av hestene? Er det en merr som savner et føll?
Eller kan det være hesten til stiftamtmann Emanuel de Thygeson, en av de tidlige eierne av Teisen gård, som går igjen? Thygeson, han som veien rett nedenfor Nordre Skøyen hovedgård er oppkalt etter, begravde hesten sin i det hjørnet av Youngslunden som vender mot krysset Harald Halvorsens vei og Prost Hallings vei. Omtrent der den store steinen ligger i dag. Er det hesten som er på leting etter sin eier? Eller kan det være hesten til Kaja Young som er på leting etter sin eier?
Spøkelset på Teisen skole
At det spøker på Teisen skole, er ikke på langt nær like kjent som at det spøker på Teisen gård. Muligens skyldes det at spøkelset går igjen i kjelleren på rektorboligen. Jeg har selv pratet med anleggsarbeidere som har holdt på med ombyggingen de siste par årene, og de forteller at ingen av dem tør gå ned i kjelleren alene. Så hvem går igjen i rektorboligen? Vel, de fleste jeg snakket med på anleggsplassen satte en knapp på en av de tidligere rektorene, en rektor som kanskje misliker det som har skjedd etter at skolen sluttet å være skole. Jeg ble fulgt ned i kjelleren, men kunne verken se eller høre ham – men det betyr ikke at han ikke går igjen der?
Kan det ha vært skolens første bestyrer Tormod Tendeland som døde 64 år gammel av en lumsk sykdom som knekket hans seige konstitusjon og på få uker la den sterke mannen i graven? Han nektet å gi opp sine plikter ved skolen før legen tvang ham til det. Det var ingen av hans kolleger ved skolen som ante at han aldri skulle vende tilbake, han hadde aldri vært syk, han virket sunn og spenstig – derfor kom også budskapet om at hans tilstand var håpløs uventet på alle. Det var bare hans nærmeste som fikk se ham og snakke med ham på slutten, men han fulgte daglig med i skolens arbeid, skolen opptok hans tanker også etter at han hadde fått visshet om at han aldri skulle få se sine kolleger eller elever igjen. Han døde på sin post – men kanskje han aldri har fått ordentlig fred? Kanskje han fortsatt har oppgaver han skulle sett bli utført?
Og hva mener han i tilfelle om de endringene og de utbyggingene som nå skjer på skolen? Opplever han at Teisen skole igjen oppfyller sin hensikt og sine mål? Vil han i tilfelle legge seg til ro? Eller er han misfornøyd med endringene? Vil han bli enda mer opprørt enn han har vært?
Jeg vet ikke, det er ikke lett å si. Avslutningsvis vil jeg berolige med å fortelle, vent litt, det banker på døra. Jeg skal bare åpn …
