Skreppa 4: Asbjørn Kloster, Østre Akers totalavholdsforening og Klosterheim

Klosterheim ble anlagt i 1910, for en stadig voksende befolkning i det som den gang var et sted langt ute på landet i Aker kommune. To kjente personer fra området, Harald Halvorsen og Ole Devik, mente det var behov for et forsamlingslokale, og ga sin støtte til oppførelsen av huset. Det ble bygget for Bryn avholdslag og oppkalt etter avholdsbevegelsens grunnlegger i Norge, Asbjørn Kloster (1823 – 1876).

Asbjørn Kloster; avholdsbevegelsens grunnlegger
Asbjørn Kloster var en avholdsagitator av de sjeldne. Oppveksten under fattige kår på et lottebruk under Ulstein kloster i Rogaland hindret ham ikke i å lese seg til en masse kunnskap på egen hånd, samtidig som han måtte gjete farens saueflokk. Han hentet etternavnet sitt fra klosteret og kom seg tidlig til Stavanger, hvor han fikk jobb i en butikk. Her lærte han engelsk på egenhånd. Allerede som ganske ung hadde han følt avsky for drikkfeldigheten, og han forlot sin første stilling som butikkbetjent fordi han måtte selge øl og brennevin. Han ble tidlig overbevist om det riktige i prinsippet om totalt avhold fra all alkohol, og denne overbevisningen ble styrket gjennom kontakten han fikk med totalavholdsbevegelsen i Storbritannia.

Asbjørn Kloster. Foto: Trondheim Byarkiv.

Tre engelske kvekere som var på besøk i Stavanger 1846 fattet interesse for ham og hjalp ham våren 1847 til England hvor han tilbrakte ett år på kvekernes landbruksskole i Great Ayton. Oppholdet ble av stor betydning for Kloster. Han fikk utvidet sine kunnskaper og ble fortrolig med det engelske språket. Hans religiøse standpunkt modnet gjennom sterke indre brytninger. Dessuten lærte han den engelske totalavholdsbevegelse å kjenne på nært hold, og han undret seg sikkert allerede da over at ingen hjemme i Norge arbeidet for totalavholdet. Han tok derfor sikte på å innføre det selv bare han kom tilbake til Norge. «Da Tanken meldte sig, var det ligesom et Uveir brød løs over mig», skrev han i dagboka. Oppholdet ble av epokegjørende betydning, for alkoholens skadelige virkninger blant fattigfolk hadde han sett mer enn nok av hjemme, men nå lærte han hvordan han kunne sette inn et motangrep.

Etter hjemkomsten slo han seg ned i Stavanger som privatlærer og der kunne han ti år senere stifte landets første totalavholdsforening. Han agiterte sterkt for en landsomfattende avholdsbevegelse, blant annet gjennom månedsskriftet Afholdsbladet, og fikk stor oppslutning om sine idéer. Fra 1861 fikk han utgitt bladet i Christiania under nytt navn, Menneskevennen, som han utga hver måned fram til sin død, femten år senere. Kloster grunnla den første avholdsforening i hovedstaden i 1862. Asbjørn Kloster var usedvanlig driftig og flyttet tilbake til Stavanger i 1863 og livnærte seg som kjøpmann. Derved kunne han skaffe penger til en utbredelse av avholdsbevegelsen over hele landet.

Kloster var forberedt på at den nye bevegelsen ville vekke stor motstand, og motstanden uteble heller ikke. Den kom i form av både hånlatter og alvorlige innvendinger. Da Landsforeningen mot brennevinsdrikk holdt årsmøte i Oslo 1862, ble det uttalt at totalavholdstanken stred både mot fornuft og kristendom. Motstanden kom ofte med størst kraft fra religiøst hold. Mange alvorlige menn mente å kunne påvise at det nye prinsippet stod i åpenbar strid med Bibelen, og det var egnet til i mange kretser å vekke mistanke mot bevegelsen at dens leder og ophavsmann var dissenter. Sannsynligvis var det det faktum at Kloster ikke føyet seg inn i folden som var problemet – eller at kirkens menn likte å ta seg en knert i ny og ne og ville ha seg frabedt korreks.

Kloster følte seg såret av all motstand bevegelsen møtte, men fortsatte likevel med utrettelig iver, uten å sky anstrengelser eller økonomiske ofre. Han reiste langs hele norgeskysten fra Halden til Tromsø og holdt foredrag, og omkostningene betalte han av egen lommebok. Menneskevennen kostet ham mye arbeid, så han måtte ta nettene til hjelp, og utgiftene måtte han selv dekke. Heldigvis fikk han også gleden av å se bevegelsen vokse, særlig i hans hjemby Stavanger. Sommeren 1875 ble det arrangert landsmøte i Kristiansand, da var medlemstallet landet over steget til 6000, fordelt på mellom 30 og 40 foreninger. Disse foreningene slo seg sammen under navnet Det Norske Totalavholdsselskap.

Postkort av Klosterstatuen. Foto: Lars Olsens forlag.

«Det er bedre at et verktøy slites ut enn at det ruster opp» skal Kloster ha svart sine venner når de rådet ham til å spare på kreftene. Av naturen hadde han en god helse, men han stilte store krav til den og pådro seg en lungesykdom som tidlig kom til å knekke ham. Han var til stede på landsmøtet i Kristiansand sommeren 1875, men følte seg så svak at han ikke ville lede møtet. Utover høsten gikk det jevnt og trutt nedover med ham. Da han ikke lenger orket å gå til møtene, lot han seg kjøre dit og sto med stor anstrengelse opp og talte. På denne tid døde hans kone i barselseng, så han hadde mer enn nok å stå i med. Snart klarte han ikke å holde seg oppe, men måtte redigere Menneskevennen fra sengen med en skriveplate over knærne, inntil han mot slutten av desember ble nødt til å gi opp også dette. Få uker etter døde han, litt over 52 år gammel. Han er gravlagt på kvekerkirkegården i Stavanger. I 1912 ble det reist et monument over ham i Stavanger – en bronsestatue utført av billedhuggeren Valentin Kielland (1866-1944) og ved avdukingen møtte folk i byen tallrike opp.

Avdukingen av Klosterstatuen i 1912. Foto: Lars Olsens forlag.

Østre Akers totalavholdsforening stiftes
Østre Akers totalavholdsforening ble stiftet 17. desember 1893, og møtets hovedattraksjon var jernbanekontorist Adolf Engebretsen, som viste lysbilder. På det tidspunktet var fotografi en ny og spennende teknologi, og det var bare året før at Frederic Egune Ives hadde funnet opp fargekameraet for enkeltopptak. Initiativtager til møtet var teologistudent Johannes Ristesund, og 58 personer tegnet medlemskap. At foreningen ble født i storm og vanskeligheter, forteller følgende klipp sitt tydelige språk om:

«Under dette andet møte var der utenfor vinduene til det lille skoleværelse forsamlet endel av den slags ungdom som griper enhver anledning til at holde løier og kommers. Disse urostifterne forsøkte gang paa gang at forstyrre møtet indenfor, ved banken paa vinduet og ved høirøstet tale og tilrop. Urostifternes anmassende halloi utløstes tilslut i stenkast mot vinduet. Men møtet gik sin gang, dog var det vanskelig at faa den fornødne opmerksomhet hos de unge tilhørere under disse særegne forhold.»

Tilsiget av nye medlemmer var jevnt og trutt, til tross for ungdommen da til dags. Det var typisk for tiden at de som sluttet seg til foreningen, utelukkende var folk fra arbeiderstanden. Harald Halvorsen, som vi skal komme tilbake til i en senere utgave av Skreppa, ble valgt til foreningens sekretær 13. februar 1894, og på samme møte ble det stiftet et sangkor med Harald Halvorsen som formann. Sangkoret fikk senere navnet «Fjeldljom» men på et tidspunkt må det ha syknet hen og blitt nedlagt, for 22. mars 1922 ble Bryn Korforening stiftet på initiativ fra Georg Eriksen i Bryn Avholdslag. Det fikk umiddelbart stor oppslutning, men ble senere løsrevet fra avholdsbevegelsen, men fortsatte øvelsene i avholdslagets lokale på Klosterheim. Koret lever fortsatt i beste velgående, og er Groruddalens eldste blandakor. 

Referat fra stiftelsen
Foreningens offisielle stiftelsesfest fant sted søndag 11. mars 1894, og Menneskevennen, avisen til Asbjørn Kloster, refererte begivenheten: «Østre Akers totalavholdsforening, der blev stiftet 17de december f. a. feirede søndag den 11te mars en ualmindelig vellykket stiftelsesfest i sit lokale ved Bryn i Østre Aker. Lokalet var for anledningen vakkert dekorert med forskjellige tilstelninger, hvoriblandt bemerkedes bokstaverne D. N. T. indflettet i kranse og grønt.Det var kvinderne, der hadde stelt dette istand, og de fortjener tak og ære for sit stræv. Trods det slaskede sneveir med regn og en sterk blæst fremmøtte propfuldt hus, saa man var sammenstuvet som «sild i en tønde.» Alles tanker om daarlig besøk paa en slik uveirsdag gik grundig i fløiten. Omkring 250 mennesker var nærværende, og man maatte sende bud efter adskillig mere «levemaate», end man hadde beredt sig paa. Kl. 5 tok festen sin begyndelse, idet A. Engebretsen, der blev anmodet om at fungere som vært, ønsker forsamlingen velkommen, hvorefter hr. kirkesanger Devik i Østre Aker aapnet festen med en kort bøn og derefter holdt den egentlige festtale.

Hr. Devik talte indtrængende og meget varmt for avholdssaken og forstod i sit udmerkede foredrag at fængsle tilhørerne paa en eiendommelig maate. Det kraftige bifald som hans foredrag blev tildel, viste noksom, at foredraget var virkningsfuldt. Senere paa kvelden talte kredsens agent, hr. student teol. Ristesund, som sedvanlig med liv og varme om totalsaken og gik herunder i sterke ordelag i rette med de slags folk, der nipper og pimper i rusdrikgiften, og som vil kalde sig kristne. Taleren streifet ogsaa ind paa den trafik, at samtidig som der utsendtes missionærer, fragtes brændevin til hedningefolket. Tilslut talte han vakkert og indtrængende til den store skare ungdom. Han rev dem med i sin fremstilling om hvorfor ungdommen maa bli totalister.»

Klosterheim – møtestedet for avholdsbevegelsen
Byggingen av eget lokale var en prioritert sak for foreningen, og 28. desember 1905 begynte forhandlingene om å kjøpe en parsell av gården Tvetenbråten som lå nederst i Teisenveien, der høyblokka står i dag, og et halvt år senere var handelen avsluttet. Tomten fikk navnet Klosterheim, og ble kjøpt for 1500 kroner, hvorav 1000 kroner ble betalt kontant. Hvordan bygningen på tomten kom til, har sin egen spennende historie: I Bryn skolekrets hadde det lenge vært et enstemmig krav om å innføre gymnastikk som nytt fag ved Bryn skole, men skolen hadde verken ledige eller egnede lokaler. En advokat ved navn Wessel så at Bryn avholdslag manglet lokale og Bryn skole manglet lokale til gymnastikk; derfor foreslo han for formannskapet 1. juli 1910 at Bryn avholdslag skulle gis et byggelån. 5. oktober samme år erklærer formannskapet seg villige til å yte et lån på 9 500 kroner, under forutsetning at de kunne godkjenne planene. Arkitekt Paulson utførte tegningene, og byggmester Edvardsen, som også har bygget Teisenveien 10 og 12, stod for oppførelsen. Den 5. juli 1911 ble huset overlevert i ferdig stand. Glassmester G. A. Larsen skjenket blyglassvinduene bak talerstolen.

Klosterheim sett fra toppen av Teisenløkka, 1999. Foto: Roger Pihl

Klosterheim er et laftet trehus i halvannen etasje med saltak og nyere vertikalt trepanel. Bygningen ble byggemeldt som forsamlingslokale for Bryn totalavholdsforening og gymsal for Bryn skole i 1910. Den ligger ytterst på et mindre platå med en skjæring ned mot veien på nordsida. I dag er den omgitt av industribygg fra forskjellige epoker, foruten disponentboligen i Nils Hansens vei 2. Bygningen har verneverdi som del av den tidlige utbyggingen på Bryn, og har høy kulturhistorisk verdi.

I 1889 hadde den nye folkeskoleloven blitt vedtatt med krav om undervisning blant annet. i gymnastikk. Det tok noen år før loven ble innført i Aker kommune, og det var stor glede blant foreldre og lærere da Bryn skole omsider fikk en egen sal på Klosterheim til undervisningen. I første omgang var det bare guttene som fikk gymnastikkundervisning, for det meste streng linjegymnastikk, selvsagt med mannlig lærer.

Først i 1931 fikk skolen sin egen gymsal i et eget nybygg, hvor det også var plass til eget legekontor. Før det foregikk legeundersøkelsene der det var plass, for det meste i gymsalen i Klosterheim. Under krigen ble noe av undervisningen flyttet hit. 

Gårdsnummer 132, bruksnummer 15. Foto: Roger Pihl

Klosterheim under andre verdenskrig
Tyskerne stanset de fleste foreningsaktivitetene under krigen, men avholdsbevegelsen fikk fortsette virksomheten sin på Klosterheim. Dette kom andre foreninger til gode, de fikk leie lokaler i det skjulte og trolig lå det en plausibel forklaring til grunn, om tyskerne skulle spørre. Lokalene ble i perioder brukt til rasjoneringskontor, der befolkningen kunne hente rasjoneringskortene sine.

Da Bryn skole ble okkupert av tyskerne høsten 1943, fikk skolen disponere to klasserom, kjelleren og scenen i Klosterheim. Fem klasser holdt til der, og skoledagen var delt i tre skift: 8.30-11.00, 11.00-13.30, 15.30-1600. Det var nok trangt om plassen for både elever og lærere, smalt mellom pultrekkene og provisorisk innredning ellers. Det var heller ingen god utendørs lekeplass, det var kaldt og trekkfullt uten vern mot vær og vind, og ofte med lange køer av folk som skulle hente rasjoneringskort. Skolemusikkorps, jazzband, foreninger, private fester, søndagsskole og rasjoneringskontor – alt var samlet i samme bygning. Mesteparten av renholdet måtte foregå om natten eller tidlig på morgen av søvnige og slitne renholdere. Det var strevsomme forhold, men alle gjorde hva de kunne for å få det til. Samholdet mellom lærere, elever og alle andre brukere av Klosterheim var det aller beste, slik samhold gjerne blir når alle har en felles fiende.

Freden kommer
Våren 1945 kunne mange foreninger komme frem fra det skjulte. Bryn skoles musikkorps hadde klart å gjemme instrumentene sine og holdt hemmelige øvelser på Klosterheim under ledelse av sin ivrige og dyktige dirigent, Østen Toft. At tyskerne ikke hørte janitsjarmusikken kan kanskje komme av at de ikke ville høre den? Mødreforeningen hadde tryllet frem stoff til nye uniformer. Med stor stolthet kunne Bryn skoles musikkorps marsjere på Karl Johan i sine nye uniformer 17. mai 1945 og spille «Ja, vi elsker» med blankpussede instrumenter foran Stortinget.

Tyskerne forsvant fra Bryn skole og etter noen måneders klargjøring kunne elevene flytte tilbake og klasserommene skolen hadde disponert på Klosterheim kunne igjen tas i bruk til andre aktiviteter. 

Statuen av Asbjørn Kloster i Stavanger, laget av Valentin Kielland og avduket i 1912.

Klosterheim i nyere tid
Allerede i 1930-årene var Oslofrokosten fast innført i Osloskolene – frokost for elev- ene med servering av melk, knekkebrød og ost før skolestart. Bryn skole leide fra begynnelsen av lokale på Klosterheim til serveringen, helt til dette ble stanset av tyskerne. Etter krigen kom Oslofrokosten i gang igjen på Klosterheim fram til 1963. Da ble Oslofrokosten avløst av Sigdalsfrokosten, som på Bryn skole ble servert i klasserommene inntil skolen fikk egen matsal i 1974. Sigdalsfrokosten betød at elevene hadde matpakke med hjemmefra og fikk servert melk på skolen.

Juletrefest i Klosterheim på 50-tallet. Foto: Ulla Haakenstad.

Gjennom årene har Klosterheim også fungert som et kultursenter for flere andre organisasjoner og foreninger. Det har vært brukt til øvelser og konserter av sangkor og orkestre, og her har det vært basar, marked, velmøter, danseskole, styremøter i Fjellhus vel og juletrefester for Teisen Park borettslag. Under okkupasjonen ble huset benyttet både som kontor for forsyningsnemda og til skoleundervisning. 

Mot slutten av 1900-tallet så ikke avholdsorganisasjonene seg i stand til å fortsette driften og Klosterheim ble overtatt av private eiere. Inntil da hadde lokalene vært en populær arena for kor, orkestre, lokale lag og foreninger, og mange har gode minner derfra, så det var med sorg i hjertet at alle måtte finne nye arenaer for sin virksomhet.

Forfatter: Roger Pihl

Onsdagspihlsen. Det er meg. Litt slem, litt snill, litt morsom.