Noen ganger vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Det enkleste er selvfølgelig å gripe fatt i den iveren som enkelte utviser etter å forsøple Groruddalen, men det kjennes ikke riktig ut i dette tilfelle. Jeg lurer på om det beste kan være å gripe fatt i tankevirksomheten, eller rettere sagt, mangelen på tankevirksomhet, i hodet til dem som gladelig tenker at å forsøple Groruddalen, at det er jammen en glimrende idé. Det er jo så mye dritt i dalen fra før, og da kan det like gjerne legges litt til dit.
Stikkord: Akers Avis Groruddalen
16. april 2025: Drikk mer øl!
Det er mulig jeg får deler av kirken mot meg når jeg i forbindelse med påsken oppfordrer folk til å drikke mer øl, men den sjansen tar jeg. Å drikke øl kan løse problemer eller gi utvidet forståelse av problemene, og da mener jeg ikke at det er rusen i seg selv som er problemløseren, selv om flere jeg kjenner føler seg betydelig klokere etter noen glass øl.
Jeg har en håndfull venner som jeg noen ganger hvert år møtes med for å smake på ulike sorter øl. En blindtest. Noen ganger er det én av oss som har fått det ærefulle verv å kjøpe inn tolv ulike øltyper, og så smaker vi på dem i tur og orden der vi gir poeng etter på forhånd bestemte kriterier, og etterpå gir vi poeng for design, både på flaske og etikett. Jeg skal innrømme at noen ganger blir det morsommere ut over kvelden, men det går aldri over styr.
2. april 2025: Da sikringene røk i rådhuset
I går var det 1. april, og forhåpentligvis ble noen lurt trill rundt. Vi lever riktignok i en tid der falske nyheter har større plass enn noen gang, russerne utelukkende farer med løgn og den amerikanske presidenten er den siste vi kan stole på, men det betyr likevel at vi trenger uskyldige ting å le av også. Sånt som aprilsnarr.
Min favoritt er fortsatt Aftenpostens spøk fra 1950 om at Vinmonopolet hadde gått tom for flasker og solgte derfor unna avgiftsfri rødvin i løsvekt til alle som bragte med seg sin egen bøtte. Det var naturligvis mange som hadde bøtte hjemme, strømmen av forventningsfulle mennesker var stor, og skuffelsen tilsvarende gedigen da de oppdaget at de var tatt for nesen. Men én mann holdt hodet kaldt, han var disponent i et firma og de ansatte hadde lurt ham av sted til bøttekjøp og påfølgende polbesøk. Da han oppdaget sannheten, kjøpte han like gjerne rødvin på flasker i stort nok monn til å fylle bøtta, og vendte tilbake til kontoret der han takket de ansatte for tipset. Det var nok noen og enhver på det kontoret som satte store øyne på bøtta der rødvin skvulpet lystig omkring. Samtidig skal han ha nevnt at det fortsatt var vin igjen på polet, men at det nok ville lønne seg å være kjapt ute for å være sikker på å få. Følgelig ble kontoret på rekordtid tømt for ansatte som slåss om å få kjøpt hver sin bøtte og deretter sprintet til Vinmonopolet, bare for å oppdage at det var flere enn dem som kunne drive aprilsnarr.
27. november 2024: Hvil i fred, Dagsavisen!
Da jeg gikk på gymnaset, jobbet jeg ett år som avisbud om morgenen. Aftenposten hadde egne bud, mens jeg gikk med alle de andre. Arbeiderbladet, Vårt Land, Morgenposten og Morgenbladet. Det er kanskje derfra jeg utviklet min kjærlighet til aviser, og min evne til å gledes av å sitte i en god stol og lese på papir, til tross for at jeg måtte opp ved halv fire-tiden, lenge før hanen gol.
Jeg skulle ønske jeg hadde råd til å abonnere på alle aviser jeg har lyst til og at jeg har tid til å lese dem, men det har jeg ikke. Jeg må velge noen, og så hender det jeg kjøper enkeltutgaver av andre aviser når jeg kommer over noe som interesserer. Her om dagen hørte jeg om en artikkel i Dagsavisen og siden det ikke lar seg gjøre å kjøpe én enkelt Dagsavis eller én enkelt artikkel på nett, men bare bestille abonnementer av ulik lengde, bestemte jeg meg for å dra ut og kjøpe den fysiske avisen. Det skulle vise seg å være mye vanskeligere enn jeg kunne forestille meg.
16. oktober 2024: Nå er det slutt på gamle tider …
Musikalsk var det en lidelse å vokse opp på sekstitallet, i hvert fall hvis vi ville høre popmusikk på NRK. Der fikk vi «Ti i skuddet» på fredager og et par låter i «Ønskekonserten» på mandager – ellers husker jeg tiåret som preget av trekkspill og hardingfele avbrutt av salmesang og instruksjoner om alt fra potetkoking til symptomer på hjerteinfarkt. Ikke rart de fleste av oss heller lyttet til Radio Luxemburg på mellombølgen eller svenske P3 på FM-båndet. «Svensktoppen» var et av de hotteste programmene, og de sendte populærmusikk en times tid – sammenhengende! Sånt var uhørt i NRK, og så var det Rolv Wesenlund som i en sketsj fra et fengsel ble spurt om de bare hadde NRK og han svarte at «Ja, det er en del av straffen.»
21. juni 2023: Teisenveien – over 30 år med kommunal unnfallenhet
I disse dager er det startet en kampanje på minsak.no der temaet er behovet for ytterligere fartsdempende tiltak i Teisenveien. Hundrevis av myke trafikanter ferdes langs veien, men trafikken er tett og tung og holder høy fart. Det er umulig å føle seg trygg hvis du ikke sitter i et rullende stålbur. Bekymringen er stor hos foreldre, barnehage og skole, og Teisenveien er åpenbart altfor attraktiv til gjennomkjøring. Kampanjen på minsak.no viser engasjementet blant folk, men sannheten er at Teisenveien har gått for lut og kaldt vann siden 1991. Kommunen har fått utallige innspill og forslag fra beboerne, men har valgt å ignorere dem.
24. mai 2023: Himmelen har fått ny redaktør
En vinterdag i 2013 ringte telefonen min, og en stemme forklarte at det var Hjalmar Kielland i den andre enden. Jeg visste selvfølgelig hvem han var, for jeg hadde abonnert på avisen i årevis, fått omtale fra området og hadde til og med skrevet et par refleksjoner på oppfordring. Dette gangen lurte han på om jeg kunne tenke meg å skrive fast for avisen? Om jeg ville ha en egen helside annenhver onsdag der jeg kunne skrive litt om ditt og litt om datt? En slags kronikk? Og hvis det fungerte ut året kunne jeg få fortsette? Om jeg kunne tenke på det?
Skreppa 15: Hvem spøker på Teisen?
Det er egentlig ingen som tror på spøkelser, fordi alle vet at det bare er overtro og innbilning. Likevel sitter vi spente foran fjernsynet og følger med på Åndenes makt. Likevel bruker vi tusenvis av kroner for å kle oss ut som spøkelser på halloween. En engelsk undersøkelse viser at 58 prosent av innbyggerne tror Sherlock Holmes faktisk har levd, mens 23 prosent tror Churchill er en oppdiktet myte. Et spøkelse, muligens.
Spøkelset på Teisen gård
Det er velkjent, i det minste blant foreldre som har hatt barn på Teisen gård barnehage, at det finnes et spøkelse der. Alle som bor i området rundt Teisen gård har hørt rykter om at det spøker på gården, og noen kan fortelle at kommunen leide inn en djevleutdriver på slutten av nittitallet for å bli kvitt spøkelset. Bydel Alna skal ha avvist dette, mens andre igjen forteller at dette skjedde i hovedbygningen på Tveten gård, for der skal det også finnes et spøkelse. Eller gjenferd. Hvem vet.
Skreppa 14: Ulven gård, fra vin-gård til steinbrudd
Ull, en av æsene og sønn av Sif og Odin, var en sterk kjempe og en eldgammel fruktbarhets- og veidegud, skiløper og bueskytter. Ull-vin betyr «Ulls naturlige, grønne eng», men Ull kan også bety «den skinnende, herlige og lysende». Mulighetene er flere, men det er kanskje forståelig at en gud valgte denne lyse boplassen på toppen ovenfor Hovin? Muligens har hovet vært det stedet hvor folk tilba Ull. Navnet går igjen i nordisk saga, og finnes igjen på steder som Ullensaker, Ullensvang, Ullevaal og Ullern. Han var en populær gud, med andre ord.
12. april 2023: Hvorfor må Furuset få alt?
Det snakkes så mye om økende ulikheter i samfunnet og at vi må utjevne forskjellene i større grad enn vi klarer. Arbeiderpartiet sier at «økende ulikhet er grunnleggende urettferdig og kan bidra til å undergrave det norske samfunnets største fortrinn: et velorganisert og tillitsbasert samfunn med like muligheter for alle». Det er, som kjent, ofte forskjell på liv og lære.
Den gangen Norge var gode i fotball og deltok i EM, fikk Norges fotballforbund en bunke penger som skulle brukes til å anlegge kunstgressbaner i Groruddalen. Bydelsutvalget fant ingen grunn til å melde Brynbanen på konkurransen om pengene, så hadde det ikke vært for at beboerne var bedre til å kjenne sin besøkelsestid, hadde vi hatt den gamle grusbanen ennå. Sandstorm i solskinn og ti centimeter vann i regnvær.