4. januar 2017: Det er vanskelig å spå, særlig om framtida …

I begynnelsen av januar mangler det sjelden på spådommer om hva det nye året vil bringe, og felles for alle disse spådommene er at de vanligvis tar feil. Det er nemlig vanskelig å spå om fremtiden, og det er mye enklere å fortelle om hvordan det har gått. Og enda enklere å fortelle hvorfor det måtte gå som det gikk. Etterpåklokskap er som kjent den eneste eksakte vitenskap.

Det er for eksempel ikke vanskelig å spå at russerne sender opp sin første satellitt i 1957 eller at amerikanerne lander på månen første gang i 1969. Ja, jeg kan til og med fortelle datoen og klokkeslettet landingen vil skje, og hvilken astronaut som får æren av å være det første menneske som setter sin fot i månestøvet. Men hva hvis vi går tilbake til sekstitallet, flere år før månen ble besøkt, og ser på hva de den gangen trodde om fremtiden? Hva spådde de at fremtiden ville bringe?

Les hele innlegget...

16. november 2016: En teori om rytterstatuer

Jeg har egentlig aldri vært spesielt opptatt av statuer av menn på hester, hadde det ikke vært for at jeg tilfeldigvis ramlet over en teori om statuer av menn på hester da Tor Åge Bringsværd og jeg studerte kartozoologi i København.

Teorien går rett og slett ut på at hvis hesten har begge forbena i luften, skal rytteren ha omkommet i kamp. Har hesten ett ben i luften, døde mannen av skader etter en kamp. Har hesten alle fire bena plassert på bakken, døde rytteren en naturlig død. Det kan høres utrolig ut, derfor begynte jeg å undersøke dødsårsaken til noen av rytterne på noen av statuene for å finne ut om teorien faktisk holder vann.

Les hele innlegget...

2. november 2016: Stakkars store, sterke karer

Jeg falt aldri for The Monn Keys. De nådde aldri opp til The Monkeys, som en periode solgte flere plater enn selveste The Beatles. Jeg hadde til og med sånn lue som Peter Tork. Men The Monn Keys hadde slageren Stakkars store, sterke karer fra filmen Operasjon Løvsprett. Låten lå ni uker på VG-lista og filmen handler om en repetisjonsøvelse full av komikk og forviklinger. Omtrent sånne som jeg fikk innkalling til.

Jeg har også vært på repetisjonsøvelse
Det skrives så mye om heimevernet i våre dager. Om kutt og om sentralisering og nedbemanning og jeg vet ikke hva. De snakker om redusert forsvarsevne. Det eneste jeg rent personlig er sikker på, er at hvis Heimevernet ikke er bedre enn da jeg var ute på rep, kan vi trygt kutte ned på troppene. Vi var ikke i stand til å forsvare noe som helst.

Les hele innlegget...

19. oktober 2016: Jeg har forsøkt å kjøpe elbil

Det er visstnok elektrisk bil vi skal ha, for da betaler fellesskapet alle avgifter, moms, drivstoff, parkering og bompenger i tillegg til at vi får lov til å kjøre i kollektivfila. Jeg er blitt fortalt at det er smart å kjøre elbil, derfor bestemte jeg meg for å forsøke å kjøpe en.

Jeg stilte ikke veldig store krav til bilen, men noen måtte den nødvendigvis oppfylle. For det første måtte den klare å kjøre tur-retur hytta i Indre Østfold i vinterferien, fordi det ikke finnes ladestasjoner underveis eller lademuligheter på hytta. Dessuten må jeg få tatt én tur på butikken i løpet av den uka. I praksis betyr det at kravet er en rekkevidde på minimum 160 kilometer. Om vinteren. For det annet måtte den ha en viss bakkeklaring ettersom gårdsveien i Indre Østfold stort sett er mye høyere på midten enn den er i hjulsporene, og det er ikke et alternativ å parkere ved riksveien og å gå de siste kilometerne til fots. Og for det tredje måtte den kunne trekke en henger, ettersom det å ha hytte medfører en del praktiske utfordringer som løses best med henger. Og så hadde jeg en budsjettramme på 750.000 kroner. Større krav hadde jeg ikke.

Les hele innlegget...

5. oktober 2016: Vinduet i Lacock

Hvis du tar toget fra Paddington i London mot Bristol, går av på jernbanestasjonen i Chippenham og tar bussen sørover til den vesle landsbyen Lacock i Wiltshire, kommer du et sted som har vært location for nesten hver eneste engelske, historiske film du kan komme på. Og selv om byen renner over av nydelige scener og detaljer, er det likevel ett enkelt, smårutet vindu i en bortgjemt korridor i Lacock Abbey som er det mest interessante.

Lacock Abbey er opprinnelig et augustinerkloster som ble grunnlagt på 1300-tallet og som senere ble slott for velstående familier der den siste av dem donerte eiendommen til The National Trust som nå eier den og har åpnet den for publikum.

Les hele innlegget...

21. september 2016: En kvist til besvær

Sorteringssamfunnet har gjort sitt inntog. Søppel skal sorteres i grønne plastposer og blå plastposer og små svarte plastposer og hva vet jeg for slags plastposer fordi det er miljøvennlig selv om vi bruker flere plastposer enn vi noen gang har gjort. Og for å passe på oss, har kommunen ansatt et slags søppelpoliti, som sjekker søppelkassene våre for hva vi har kastet.

Kommunens hemmelige politi
Jeg trodde knapt mine egne øyne da jeg sammen med morgenavisene en dag fikk et notat fra søppelpolitiet som tydeligvis hadde vært innom søppelkassen min en eller annen gang i løpet av natten. Jøss, tenkte jeg, har avdankede stasimedlemmer fått sommerjobb i Norge, eller hva? I notatet redegjorde de for hva de hadde funnet og om de var fornøyd med innsatsen min. Jeg vet ikke hva straffen er for å bruke feil farge på en plastpose, men heldigvis fant de bare bagateller å henge seg opp i.

Les hele innlegget...

7. september 2016: Ruter er som en trassig tre-åring

1. april ble 76-bussen nedlagt gjennom Teisen og Fjellhus, og dermed mistet et boligområde på omtrent ett tusen husstander det eneste praktiske kollektivtilbudet de hadde. Bussen har vært forbindelsesleddet til omverdenen helt siden De Blå Omnibussers tid, men er en saga blott etter mange tiår i fast trafikk. Saken er et stjerneeksempel på at Ruter synes det er fint å kjøre buss, om det ikke hadde vært for passasjerene.

Først sa Ruter
at bussrute 76 måtte nedlegges fordi Teisenveien skulle stenges ut mot E6, men det var faktisk ingen i Statens Vegvesen som kunne bekrefte dette. Stengingen fantes bare i fantasien til Ruter, og selv om Ruter trakk tilbake påstanden etter hvert, har de likevel gang på gang brukt løgnen som standardsvar til beboere som har henvendt seg på e-post.

Les hele innlegget...

24. august 2016:

onsdagssnapsen-logo-kopi

Bystyret døpte om nedre Grefsen til Storo og skjulte at de vil rasere villastrøket til fordel for et «bymessig område.» Ingen kan føle seg trygg i Oslo. Hvilket område blir det neste? Høybråten? Ammerud? Gamle Stovner?

10. august 2016: Luftas rotter, du liksom

Søker du etter «duer» på nettet, får du fort opp mange sponsede treff fra skadedyrbekjempere. De kaller duene for luftas rotter og påstår at duene er de verste skadedyrfuglene. Ja, selv gråspurvene klarer slike firmaer å problematisere, og jeg griper meg i å synes synd på dem. Ikke fuglene altså, men menneskene som har slike synspunkter.

Jeg innrømmer at etter hvert som jeg har lært duene å kjenne, har jeg fått stadig større sans for disse fuglene. De har overrasket meg gang på gang med sin intelligens og sin sosiale sans.

Les hele innlegget...

6. juli 2016: Brenneslene på Kongenshøj

Jeg tror jeg vet hvordan Hiram Bingham følte det da han oppdaget Machu Picchu i Urumbambadalen i 1911. Jeg hadde det på samme måte da jeg oppdaget Kongenshøj utenfor Diernæs på Fyn nitti år senere. Slik Machu Picchu ble gjenfunnet etter å vært glemt en lengre periode, gjenfant jeg Kongenshøj, slik den har vært glemt. Slik Hiram Bingham sikkert ble stående i undring over hva han hadde funnet, ble jeg stående i undring over hva jeg hadde funnet.

En gjengrodd sti med nedfalne trær ledet opp til toppen. 116 meter over Det sydfynske Øhav. Det er ikke stort mer enn et par hundre meter i luftlinje fra veien som går nordover gjennom Gærup Skov utenfor Faaborg. Kanskje nettopp nærheten er én av grunnene til at glemselens slør er trukket over Kongenshøj?

Les hele innlegget...